Nordmenn er gjerrigere enn svensker på Kanariøyene

Det er til dels store forskjeller i pengebruken for norsken, svensken, dansken og finnen.

Norske turister hadde lavere pengeforbruk enn både svensker, dansker og finner under ferieopphold på øygruppen i 2024, ifølge en fersk spørreundersøkelse.

Når vi ser bort fra kostnadene for flyreisene, bruker nordmenn faktisk mye mindre penger per dag på reisemålet enn turister fra nabolandene.

Svensker brukte 18 prosent mer

I 2024 brukte hver norske turist i gjennomsnitt 108 euro per døgn under oppholdene, viser en profil for nordiske turister på Kanariøyene i 2024.

Rapporten ble publisert denne uken av turistrådet.

Svenske turister brukte 128 euro, danskene brukte 133, og hver finne brukte 159 euro i gjennomsnitt per døgn.

Nordmennene brukte også minst penger på flyreisene til og fra Kanariøyene, 508 euro i gjennomsnitt.

Svenskene brukte 568 euro, danskene 527 euro, og finnene 572 euro.

Færre nordmenn på pakkereiser

Nordmenn reiste i mindre grad på pakkereiser til Kanariøyene enn svensker, dansker og finner.

For nordmennenes del, valgte cirka halvparten av kanarituristene pakkereiser.

For svenskene var det 70 prosent, for danskene 71 prosent, og for finnene 60 prosent.

Nordmenn hadde de lengste feriene

Nordmenn hadde de lengste ferieoppholdene på Kanariøyene i fjor, 15,1 dager i gjennomsnitt.

Gjennomsnittet for svenskene var 11,2 dager; for danskene, 9,1 dager; og for finnene, 11,5 dager.

Finnene mest spandable

Turistene fra Finland brukte mye mer penger i løpet av ferieoppholdene enn andre nordiske turister, 2217 euro i gjennomsnitt per ferie når flybilletter medregnes.

Nordmenn brukte 1741 euro, bare litt mer enn svenskene (1701 euro) og danskene (1601 euro).

Dette til tross for at oppholdene var nye lengre for de norske turistene.

Norske turister brukte litt mer penger enn svensker, dansker og finner på overnatting og tilleggskjøp på overnattingstedene per opphold, 1025 euro i gjennomsnitt, men det kommer av at nordmenn hadde mye lengre opphold.

Det kan også ha betydning at færre nordmenn hadde kjøpt pakkereiser med måltider inkludert.

Turistene fra de andre tre nasjonene brukte fra 931 til 954 euro på dette.

Derfor ble Kanariøyene valgt

De viktigste grunnene til at nordiske turister valgte Kanariøyene som reisemål på feriene, varierer en del mellom landene.

Alle har «Klimaet» som den faktoren de setter høyest, med god margin til nummer to.

Danske avvik

Danskene vurderer imidlertid «Klimaet» over ti prosentpoeng lavere enn nordmenn, svensker og finner, 73,3 prosent.

De andre tre ligger på 83,7-85,9 prosent.

Danskene setter «Havet» og «Trygghet» mye lavere enn de andre.

De er dessuten minst opptatt av «Gangveier» (5,4 prosent), som nordmenn og svensker setter temmelig høyt, over 33 prosent.

Svenske avvik

Svenskene setter «Havet», «Strendene» og «Ro» høyere enn de andre, henholdsvis 55, 46,6 og 39,8 prosent.

De er imidlertid mye mindre opptatt av «Overnattingstilbudet» (25,5 prosent) enn turistene fra de tre andre nasjonene (33,9-39,7 prosent).

Norske avvik

Nordmenn setter «Overnattingsalternativer» høyere enn de andre tre, med 39,7 prosents viktighet.

«Autentitet» og «Eksotisme» blir vurdert som mindre viktig av nordmenn enn de andre turistene gjør, henholdsvis 9,2 og 6,5 prosent.

Finske avvik

Finnene vurderer «Landskapet» mye høyere enn det turister fra de andre tre landene gjør, 38,6 prosent mot 18,4-21,2 prosent.

De setter også «Tilhører Europa» litt høyere enn de andre.

Finnen vurderer «Ro» som mindre viktig enn det norsken, svensken og dansken gjør.

Kultur og historie skårer lavest

Interessen for «Kulturtilbudet» er svært lunken for alle fire nasjonaliteter, med fra 3,6 til 6,1 prosents viktighetsgrad.

Aller minst interesse er det for «Historisk kulturarv», som dansker, svensker og nordmenn satte 2,5-3,6 prosent på, og finnene 8,4 prosent.

Sprikende interesse for fjellvandring

Stor forskjell i interessen for nettverket av turstier er også verd å merke seg.

For finner har turstiene 20,5 prosents viktighet; for nordmenn, 14,6 prosent; for dansker, 8 prosent; og for svensker, 7,5 prosent.

Kan dette bety at finner og nordmenn er mer glad i å røre på kroppen og oppleve naturen, mon tro?

Flest norske turister

I 2024 reiste betydelig flere nordmenn enn svensker, dansker og finner på ferie til Kanariøyene.

Det kom cirka 445 000 nordmenn, 379 000 svensker, 295 000 dansker og 208 000 finner.

Gran Canaria fikk, med god margin, mange flere nordiske turister enn de andre Kanariøyene, 64,8 prosent av det totale antallet.

Da er det kanskje ikke så rart at kallenavnet «Granca» har fått stor spredning, til enkeltes forargelse.

Tenerife fikk 25 prosent av de nordiske turistene; Fuerteventura, 5,1 prosent; Lanzarote, 4,8 prosent; og La Palma, 0,5 prosent.

Tall for de små Kanariøyene La Gomera og El Hierro er ikke oppgitt i denne rapporten.

Heller ikke tall for turister fra Island, som også er del av Norden, men utgjør en svært liten del av de nordiske turistene.

Tar mange ferier på Kanariøyene

31,5 prosent av nordmennene, 25,7 prosent av svenskene, 25,9 prosent av daskene og 24,1 prosent av finnene har feriert på øygruppen minst ti ganger.

Cirka åtte av ti nordmenn, svensker, dansker og finner har feriert på øygruppen minst en gang tidligere.

Fornøyd med ferieoppholdene

Poengsummen for hvor fornøyde nordiske turister var med ferieoppholdene på Kanariøyene i fjor, var 8,56 på en skala som går fra 0 til 10.

2,8 prosent syntes feriene var dårligere eller svært mye dårligere enn de hadde ventet seg.

33,5 prosent syntes de var bedre eller mye bedre enn ventet.

For 63,7 prosent var feriene akkurat så gode som de hadde ventet seg på forhånd.

Nesten ni av ti svarer at de vil anbefale ferier på Kanariøyene til andre, og nesten ni av ti vil også reise hit igjen.

Dansker mest positive til turistskatt

Turistskatt eller ikke er et tema som har gitt en opphetet debatt på Kanariøyene.

De nordiske turistene ble spurt om hvilket syn de har på innføringen av turistskatt.

45 prosent av nordmenn sier nei, 33 prosent sier ja, og 22 prosent tar ikke stilling.

For svenskenes del sier 36 prosent nei, 42 prosent sier ja, og 22 prosent vet ikke.

Danskene har 28 prosent nei, 44 prosent ja og 28 prosent vet ikke.

Fra finnenes side er det 49 prosent nei, 33 prosent ja, og 17 prosent vet ikke.

Foreløpig er det ikke vedtatt å innføre en regional turistskatt per overnattingsdøgn på Kanariøyene, selv om det har blitt lagt frem forslag flere ganger.

Nordmennenes feriefavoritt, Mogán kommune sørvest på Gran Canaria, innførte nylig en sterkt kritisert kommunal avgift som hver turist må betale for hvert overnattingsdøgn.

På Tenerife er det innført en avgift for å bruke en populær tursti i Masca-dalen.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!