Vil lage ny reiselivsmodell for Gran Canaria

Møter blir holdt i disse dager for å diskutere fremtidens reislivsmodell for Gran Canaria, og ambisiøse forslag er lagt frem.

Strand med palmer, badegjester og båter ute på havet.

40 prosent av arbeidsplassene på Kanariøyene er i reiselivsbransjen.

Møtene blir holdt på en borgerkonferanse om fremtid og bærekraft.

Bakgrunnen er et voksende folkeopprør mot den gjeldende turismemodellen, som legger opp til uhemmet vekst i antall turister og turistanlegg.

Tre møter

Det første møtet er holdt, og det neste skal holdes 14. november i Maspalomas. Det blir også et tredje møte den 21. november.

På møtene deltar politiske representanter og representanter for institusjoner, reiseliv og innbyggere.

Analyse, feil og lærdom

Innledningsvis på neste møte blir det en analyse av turismens forskjellige faser opp gjennom årene på øya, hvilke feil som er gjort, og hvilken lærdom man har tatt som kan brukes i den videre planleggingen.

Målet er å identifisere svakhetene i utviklingen av reiselivet, og bruke kunnskapen til å forbedre reiselivsmodellen.

Felles problemstillinger

Turistpresset på innbyggerne er forskjellig på de ulike Kanariøyene, skriver Antonio Morales, presidenten for øyrådet på Gran Canaria, i sin blogg.

Han understreker at realiteten på Gran Canaria er svært forskjellig fra andre øyer, med et lavere turisttrykk.

Likevel er det felles problemer som må løses, påpeker han.

«Det er noe som ikke stemmer»

Reiselivet på Kanariøyene bidrar med 35 prosent av bruttonasjonalprodukt.

40 prosent av arbeidsplassene på øygruppen er direkte i reiselivsbransjen. Når reiselivets draeffekt på andre sektorer regnes med, er det oppe i sju av ti arbeidsplasser, ifølge Morales.

Likevel har Kanariøyene et av Spanias laveste lønnsnivå og høyeste arbeidsledighet, samt en av landets høyeste fattigdomsrate.

Det er noe som ikke stemmer, skriver Morales.

Må tenke nytt

Presidenten skriver også at boligproblemer gjør det svært vanskelig for familier og unge mennesker som vil gjøre seg uavhengige å finne en bolig de kan leie, eller en de har råd til å leie.

«Vi må møte utforingen med å tenke nytt om reiselivsmodellen, og dens forhold til økonomien og samfunnet», sier Morales.

Foreslår tiltak

Øyrådet presenterte en serie ambisiøse forslag forrige uke på en konferanse for øyrådenes presidentskap, hvor også kommunene ble hørt.

Gran Canarias øyråd tror det er nødvendig å innføre mekanismer for tiltak som balanserer ressursene reiselivet skaper slik at de distribueres mer rettferdig i befolkningen.

Fire hovedakser

Forslagene er fordelt på fire sentrale akser:

  1. Forsvar av naturmiljøet.
  2. Forsvar av kulturen og historisk arv.
  3. Utdanning.
  4. Samholdet i den territorielle modellen, og økonomisk og sosial styring.

Økoskatt

Et viktig forslag er å innføre en økoskatt som ikke-residente turister skal betale for overnatting i hoteller og på andre overnattingssteder.

Pengene som kommer inn, foreslås brukt til rehabilitering av offentlig infrastruktur og bevaring av naturressurser.

Beregninger som er gjort, tilsier at det kan dras inn 250 millioner euro i året.

Begriper ikke motstanden

Morales sier at han ikke forstår lokale forretningsfolks motstand mot skatten.

«De må forstå at tidene forandrer seg, og at miljøfølsomhet øker for de som kommer på besøk og de som bor her», skriver han i bloggen.

Ingen flere ferieboliger

Et annet viktig forslag er en umiddelbar stopp for lisenser til ferieboliger inntil en lovregulering som er tilpasset virkeligheten for turistovernatting i boliger er godkjent.

For lovreguleringen foreslås en forskjell mellom små og store boligeiere for å stoppe boligstrøk fra å bli gjort om til turiststrøk.

Begrense boligkjøp for utlendinger

Et tredje, viktig forslag er en begrensning på salg av boliger til utlendinger som ikke har etablert seg på øygruppen.

Hver fjerde bolig som selges på Kanariøyene, kjøpes av utlendinger.

Det er nødvendig å beskytte innbyggernes tilgang til boliger, og hindre prisene fra å fortsette å skyte i været, skriver Morales.

Han viser til at boliger er en av de kritiske elementene for å forbedre levestandarden.

Leie ut tomme boliger

Øyrådet foreslår også en plan for å leie ut mange av de 211 000 boligene som står tomme på Kanariøyene, slik at flere unge mennesker med lav inntekt får tilgang til egen bolig.

Motvirke avfolkning

Det foreslås også å garantere vannforsyningen ute i distriktene for å motvirke avfolkning, og sikre vann til gjenoppbygging av skog.

Forsterket utdanning for omsorg og formidling av naturarv er et annet forslag fra øyrådet som kan få folk til å bosette seg i distriktene, og bidra til å bevare landskapet og kulturen.

Transport, strøm og mat

For de mest folkerike kommunene, foreslås en tilnærming med tiltak for mobilitet, strømforsyning og selvforsyning med mat.

Offentlige tjenester

Offentlige tjenester foreslås styrket slik at de samsvarer med virkeligheten.

Jobb og utdanning

Dialog med fagforeninger og bedrifter må føres for å forbedre arbeidsforholdene og lønnsnivået, skriver Morales.

Det foreslås å legge særlig vekt på styrking av kvalifisert opplæring av folk som behøves i reiselivssektoren.

Det vil gi innbyggere muligheten til å settes inn i jobber som det i dag brukes utenlandsk arbeidskraft til, understreker Morales.

Egen budsjettpost

Øyrådet foreslår i tillegg at det skapes en spesifikk budsjettpost slik at det blir et «fast steg» mot en ny reiselivsmodell.

Kanariøyenes regjering har den vesentligste makten for å gjennomføre en endring av reiselivsmodellen, understreker Antonio Morales i bloggen.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!