Flom kan skade 14 kvadratkilometer av storby på Kanariøyene

Det innebærer at over 14 kvadratkilometer, utenom de landlige områdene, kan bli skadet i byen, som har over 200 000 innbyggere.

Flomkatastrofe har skjedd

Uvær lik det som rammet Valencia i oktober og november, hvor over 200 mennesker omkom, kan være katastrofalt på Kanariøyene også.

I mars 2002 omkom åtte mennesker, og 400 boliger ble ødelagt, under en flom etter fossregn på Tenerife.

Risikokart

Et flomfarekart for Santa Cruz de Tenerife har nylig blitt laget av en gruppe forskere på universitetet i La Laguna som analyserer og foreslår tiltak for reduksjon av risiko under katastrofer.

Rapporten om flomfare ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Progress in Disaster Science for noen uker siden.

19 prosent av arealet har fra moderat til høy risiko, viser rapporten.

22,3 prosent har lav risiko, og 57 prosent svært lav risiko.

Ravinenære områder

Områder nær raviner er mest utsatte, men også steder som ligger lengre unna, slik som El Chorrillo ved Añaza.

Ofra, Santos, Tahodio og Bufadero er andre utsatte steder.

Over 200 000 innbyggere

Santa Cruz er Tenerifes hovedstad og største by.

Det er også den kommunen på Kanariøyene som har blitt hardest rammet av flommer.

I dette århundret har det skjedd tre ganger:

I 2002, 2010 og 2014.

Tre av de åtte områdene som har særlig høy flomrisiko på øya, ligger i Santa Cruz de Tenerife, ifølge Kanariøyenes departement for økologisk overgang og demografiske utfordringer.

Dårlig drenering

Forskerne fant frem til områdene med høy flomrisiko ved å blant annet ta i betraktning dårlig avløpsforvaltning og gamle kanaler.

Dette ble kombinert i analysene med problemene som kan oppstå hvis elveleiene flommer over.

1023 problempunkter

Analysen påviser 1023 problematiske punkter:

• 630 av disse har med utilstrekkelig drenering eller mangel på drenering å gjøre.
• 208 dreier seg om innlemmelse av sedimenter.
• 96 kommer av hindring av avløpsnettet.
• 80 er på grunn av fare for overløp.

Simulerte fossregn

Forskerne simulerte et regnvær som slapp fra seg 280 millimeter vann, 48 millimeter mer enn det som ble registrert i mars 2002, i løpet av to og en halv time.

Resultatene viser hovedretningen for vannet i et urbant dreneringsnett og steder hvor dreneringen er borte på grunn av urbanisering.

Forskerne slår fast at det er disse to det må legges vekt på når risikoen skal reduseres.

Har blitt bedre

Forbedringer har blitt gjort ved å øke størrelsen på infrastrukturen og forbedre beskyttelsessystemet siden flommen i 2002 og den tropiske stormen Delta noen år senere, viser forskerne til.

Regulativer er endret slik at det er krav om å stoppe ikke-essensielle økonomiske aktiviteter og forberede befolkningen på hva de må gjøre når det kommer flomvarsel.

Kommer med anbefalinger

Forskerne som står bak rapporten slår fast at forebygging av flom bør legge vekt på opplæring og utdanning av befolkning og aktører som er involvert, både sivilforsvar, offentlig administrasjon, nødtjenester og andre.

Flommer som forårsakes av styrtregn vil komme oftere og være større i årene fremover, slår de fast.

Nye nedbørsrekorder vil bli satt, uttaler Merea Martín-Raya, som har ledet arbeidet.

Andre studier bekrefter at daglige episode med sterk nedbør har økt de siste årene, selv om den totale nedbørsmengden gjennom året har blitt redusert.

Sterk sammenheng

Det er en sterk sammenheng mellom økende urbanisering og flomrisiko, særlig på grunn av byenes manglende evne til å absorbere vann, og redusert infiltrering i naturen, slår Merea Martín-Raya fast.

Urbaniseringen av Santa Cruz de Tenerife på 1960- og 1970-tallet fant sted uten noen territorial planlegging, og uten å ta hensyn til risikoer, vises det til.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!