Svindel: Politiet advarer om «korting»

Operasjon «carding» («korting») kjøres på Kanariøyene for tiden av Guardia Civils spesialenhet for bekjempelse av nettkriminalitet.

Som et ledd i dette, har politiet startet en etterforskning av en kvinne som er mistenkt for å være med i et svindlernettverk.

Kvinnen etterforskes for banksvindel med korting-metoden på Lanzarote, skriver Guardia Civil i en pressemelding.

Hun skal ha klart å svindle til seg 5018 euro fra et kredittkort som hun skal ha fått tilgang til på uærlig vis.

Veddemål og nettkjøp

Vedkommende skal ha gjennomført over 60 kjøpsbelastninger på diverse veddemålsider («betting»-sider) på internett og i utenlandske nettbutikker.

Anmeldt i august

Guardia Civil ble gjort oppmerksomme på svindelen da de fikk inn en anmeldelse til hovedkontoret i San Bartolomé de Lanzarote i august.

Svindelofferet rapporterte, ifølge politiet, at det var oppdaget 63 uautoriserte belastninger på bankkortet.

Politiets etterforskning førte til at en mistenkt som er bosatt på Lanzarote, ble identifisert.

Du må beskytte deg!

Nettangrep og hacking skjer stadig oftere. Cyberkriminalitet er i sterk vekst på Spanias nasjonale og Kanariøyenes regionale kriminalstatistikk.

Derfor er det nødvendig å beskytte seg, og gjøre tilstrekkelige mottiltak, advarer Guardia Civils spesialenhet mot cyberkriminalitet i pressemeldingen.

Alle er utsatt. Det hjelper derfor ikke å tenke at det ikke kan skje deg på et eller annet tidspunkt, slås det fast.

Derfor skal man være bevisst, og handle deretter.

Det å gjøre seg kjent med metodene svindlerne bruker, slik som korting, er første steg for å kunne forebygge.

Slik foregår korting

Nettkriminelle benytter seg av informasjonen fra stjålne kort, savnede kort, eller kort som de av en eller annen grunn har tilgang til med brudd på nettsikkerheten, opplyser Guardia Civil om korting.

Det er en type svindel som tar i bruk informasjon fra stjålne bank- og kredittkort for å handle på nett, eller abonnere på internettjenester.

Informasjonen som hentes ut gjelder ulike bank- og debetkort. Derav begrepet «korting».

Dette er metodene

De cyberkriminelle bruker ulike teknikker for å få tak i kortinformasjonen til ofre.

Her er en liste fra Guardia Civil over de vanligste metodene:

• Brukere som er ofre for svindel som «phishing», «smishing», «vishing» eller «shoulder surfing» («skuldersurfing»).
• Spredning av skadelig programvare slik som «Keyloggers», som er i stand til å registrere tastaturtrykk.
• Databaser med kunder/brukernavn til nettsider der sikkerheten er blitt svekket og informasjon publisert på nettet.
• Falske nettsider der brukere har lagt inn kortinformasjon.
• Kloning av bankkort man har tilgang til via jobb, venneforhold osv.
• Bruk av lesere med RFID eller NFC trådløs kommunikasjon, som er i stand til å hente informasjon fra kortet.

Leseren plasseres i nærheten av offerets bankkort, på under 15 centimeters avstand.

I løpet av sekunder er informasjonen lagret.

Etter at kortinformasjonen er anskaffet, utfører svindlerne kjøp for å bekrefte at informasjonen de har gjenskapt på et virtuelt kort er gyldig.

Vanligvis begynner svindlerne med å foreta kjøp av produkter og tjenester som har et lavt beløp.

Ved å gjøre dette, unngår de doble autoriseringssystemer.

I tillegg til transaksjonene, økes beløpene gradvis for å finne den tilgjengelige saldoen på bankkortet.

Dersom forrige steg lykkes, vil svindlerne ha verifisert kortdetaljer og kvaliteten på den stjålne kontoinformasjonen for å fastslå verdien.

Utnytter salgskampanjer

Tilfellene av korting øker generelt i løpet av de viktigste kommersielle kampanjene, og drar fordel av overbelastningen av transaksjoner på grunn av kjøp.

Spesiell oppmerksomhet må utvises på disse datoene for å unngå å bli utsatt for uredelige kortbelastninger utenfor korteierens kontroll, formaner Guardia Civil.

Stor svindelsak i Spania

Et eksempel på et tilfelle av korting som hadde stor innvirkning i Spania er «Operasjon Proxy».

Medlemmer av svindlernettverket, bosatt i en rekke ulike land spredt omkring i verden, videresolgte produktene de hadde anskaffet på uærlig vis.

Dette gjorde de til lavere priser enn de som var etablerte på markedet.

Gode råd for å beskytte deg

Korting er et angrep som innebærer at nettkriminelle utnytter teknisk kunnskap og andre teknikker for å få tak i bank- og personopplysninger om ofrene.

Her er noen råd fra Guardia Civil som kan beskytte deg mot denne type svindel:

• Ikke åpne spam-meldinger eller e-poster fra ukjente avsendere.
• Kontroller regelmessig dine bankoperasjoner og transaksjoner. Legg spesielt vekt på de periodene man gjør mest nettkjøp: Salg, høytider, juletider, Black Friday osv.
• Deaktiver NFC på mobilenheten din når du ikke bruker den, eller benytt tyverisikker kortholder når du har den i lomma.
• Ved kjøp på internett, forsikre deg om at nettbutikken er pålitelig, og at den benytter en betalingsportal eller aksepterer sikre betalingsmetoder. Oppgi ikke informasjon på sider med tvilsomt renommé.
• Benytt digital lommebok eller liknende tjenester som banken din tilbyr til handling på nett.
• Deaktiver NFC eller RFID funksjonen i bankappen dersom du ikke bruker dette til betaling. Dersom du bruker den, sørg for at det kreves PIN-bekreftelse ved bruk av denne betalingsmetoden når du kjøper med bankkort.
• Oppgi aldri, under noen omstendigheter, din bankinformasjon over telefon.
• Bruk ikke offentlige datamaskiner til å utføre handel.
• Oppdater ofte de programmene og applikasjonene du bruker hyppig.
• Aktiver flernivå-autorisasjon på bankkort, og ikke stol på noen melding som ber om kortinformasjon eller legitimasjon.

Unngå å bli et mål

Dersom du mistenker at du har blitt offer for denne metoden, må du øyeblikkelig ta kontakt med banken og rapportere problemet, slår Guardia Civil fast.

Rapporter i tillegg alle fakta til myndighetene, og oppgi alle bevisene du har.

Politiets råd for bedriftsnettverk

Bruk antivirus, brannmur og andre verktøy, anbefaler Guardia Civils spesialenhet for cyberkriminalitet.

Kjør i tillegg hyppige analyser av datamaskiner og annet utstyr for å unngå at disse blir infisert av skadelige koder.

Hold også både datamaskiner for jobb og privat bruk oppdatert.

Vær dessuten oppmerksom på sikkerhetsvarsler, kjør sikkerhetsoppdateringer med jevne mellomrom, og utfør regelmessige systemkontroller.

Forsikre deg om at dine e-postkontoer er godt sikret, og ikke del passordet ditt med noen.

Trykk ikke på vedlagte filer du ikke venter på, selv om filen har et tilsynelatende vanlig eller trygt navn. Slike filer kan ofte inneholde skadelig koding, som kan gi uvedkommende tilgang til e-postene dine og all aktivitet på dine datamaskiner.

Aktiver spamfilteret for e-poster, og blokker tilgang til mistenksomme nettsider eller sider som er svartelistet.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!