Sju av ti kanariere er tross alt positive til turismen
Nesten sju av ti innbyggere på Kanariøyene mener at turismen er gunstig selv om den bidrar til høyere levekostnader, viser en fersk undersøkelse.
Meningene spriker på mange punkter, men det samlede inntrykket er at Kanariøyenes innbyggere er mye mer positive enn negative til turismen.
Svært lite av det som kommer frem av undersøkelsen tyder på en fremvekst av turistfobi eller turisthat på Kanariøyene.
Økonomisk utvikling
Flertallet av de som svarte på spørreundersøkelsen mener turismen bidrar til økonomisk utvikling, trekker til seg investeringer, og øker forbruket av lokale produkter.
En stor del av innbyggerne tror også at turismen øker de generelle levekostnadene og skaper usikre jobber.
Belyser fire sider av saken
Dette kommer frem i den siste undersøkelsen av vaner og sosioøkonomisk tillit (ECOSOC) for årets andre kvartal.
Økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige aspekter av reiselivsutviklingen på Kanariøyene er belyst i undersøkelsen.
Resultatene ble publisert av Kanariøyenes statistiske institutt denne uken.
Spenninger
Nesten fem av ti tror turismen skaper spenninger mellom innbyggere og turister.
Bortimot fire av ti er ikke enige i denne påstanden.
Flere for enn imot turistskatt
Over fire av ti mener at en turistskatt bør innføres, basert på antallet dager turistene overnatter på Kanariøyene.
En av fire er imot en turistskatt.
Nesten tre av ti er usikre på dette punktet.
Åtte av ti er negative til at innbyggerne på Kanariøyene også skal betale turistskatt når de ferierer i sin hjemregion.
Sprikende om ferieboliger
Når det gjelder regulering av utleien av ferieboliger spriker svarene også mye. Seks av ti innbyggere på Lanzarote er negative.
På Fuerteventura, i Las Palmas de Gran Canaria og i Santa Cruz de Tenerife, er halvparten negative.
Nord på Tenerife og på La Gomera er det flest innbyggere som er negative til planreguleringen for turisme.
Presser opp boligpriser
Tre av fire innbyggere mener at turismen bidrar til økonomisk utvikling, men samtidig til å presse opp prisene for leie og kjøp av boliger.
Drøyt seks av ti tror at turismen skaper utrygge arbeidsplasser.
To av ti mener at dette ikke er tilfelle.
Over halvparten tror at turismen bidrar til større forbruk av lokale varer.
Miljøkonsekvenser
Seks av ti synes at turismen har negative konsekvenser for miljøet, slik som høyere forbruk av vann, strøm og land, mer avfall og forurensing, og er negativt for trafikk og mobilitet.
Nesten seks av ti tror også at økosystemet er påført ubotelige skader på grunn av turismen.
Flertallet er likevel uenige at reiselivet skal innføre en praksis for å bevare miljøet.
Samfunnsfordeler
Litt over halvparten av befolkningen anser at reiselivsutvikling skaper sosiale fordeler, slik som høyere sosial toleranse og forbedring av regionens prestisje.
Nesten seks av ti tror turismen bidrar til forbedringer av infrastrukturen.
En av fire tror derimot at turismen ikke bidrar til slike samfunnsmessige forbedringer.
Bostedsendringer
Over seks av ti mener at de sosiale kostnadene med turismen forårsaker bostedsendringer for lokalbefolkningen.
Drøyt to av ti mener ikke dette.
Sosiale kostnader
Meningene er svært sprikende om de sosiale kostnadene turismen medfører.
Litt under halvparten mener at det bidrar til en kollaps av helsetjenester.
Over tre av ti er ikke enige i denne påstanden.
Drøy fire av ti mener at turismen har ført til forbedring av bostedstjenester.
Litt under fire av ti ser ikke slike forbedringer.
Flerkulturelle fordeler
Åtte av ti svarer at turismen gjør at de har mer samkvem med mennesker fra andre steder.
Over sju av ti synes dette er fordelaktig, og bidrar til forståelse for andre kulturer.
Kultur og tradisjon
Over fire av ti tror turismen bidrar til å opprettholde lokal kultur og tradisjoner.
Under fire av ti tror det motsatte.
Over halvparten synes at turismen bidrar til bevaring og verdsetting av monumenter.
Tre av ti er uenige i dette.
Nesten seks av ti mener turismen fører til et større kulturelt tilbud.
En av fire er uenig i dette.
Metode
Grunnlaget for undersøkelsen er et utvalg av 2400 husstander på Kanariøyene.
En person over 18 år i hver utvalgt husstand blir intervjuet. Dette skal gi et representativt bilde av hele befolkningen.
Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!
