50 000 løskatter utgjør en alvorlig trussel mot rødlistede arter

På Gran Canaria har bestanden av løskatter på gater og i naturen økt til cirka 50 000 eksemplarer.

Katt balanserer på gjerde.

En hårfin balansegang mellom hjerte og kattepine. Feriekatt blir som oftest løskatt.

Løskattene er en stadig større trussel mot utrydningstruede arter.

Problemet er belyst i en ny studie i regi av øyrådet.

– Det er en drastisk utrydding som pågår, uttaler bioologen Francisco González til avisen El Diario.

Blodig i Maspalomas

Kattenes massakrer er særlig påfallende og blodig ved dammen Charco de Maspalomas sør på Gran Canaria, sier González.

Utrydningstruede vadefugler og viper med reir på bakken er særlig utsatte for kattenes nedslakting der.

Mange trekkfugler har opphold i Charco de Maspalomas, og blir jaktet på av en økende kattepopulasjon.

Ikke gi mat til løskatter!

Når folk forer løskatter, oppstår en synergieffekt ved at de også gjør foret tilgjengelig for pinnsvin og rotter, som tar egg, fugleunger og noen ganger voksne fugler, advarer Gonzales.

Foring av løskatter reguleres strengt av kommunene i henhold til Spanias lov om dyrevelferd. Kommunene forer dem i etablerte kattekolonier.

Hvis du forer løskatter selv, bidrar du til at det blir flere av dem.  

Det du bør gjøre hvis du synes synd på katter som ser ut til å være uten eier, er å kontakte kommunen.

Løskatter er mer utsatt for sykdom, smittespredning og ulykker.

En huskatt kan bli over 20 år gammel, men løskattene lever oftest besværlige liv, og blir stort sett bare fem-seks år gamle, opplyser Gonzales.

Behandler skader hver uke

Gran Canarias rehabiliteringssenter for ville dyr og fugler får hver uke inn truede arter som har blitt skadet av katter, og det er bare toppen av isfjellet.

Dyrene som blir behandlet har nemlig blitt skadet av huskatter, og det er eierne som kommer med dem.

Løskattene dreper tusenvis av dyr og fugler i raviner, opplyser Pascual Calabuig, veterinær og leder av senteret.

Ødelegger balansen

Løskattene gjør stor skade på naturens balanse.

Katter hører ikke naturlig til på Kanariøyene. De ble introdusert av mennesker som huskatter.

Den voksende bestanden løskatter er nå en stadig større kilde til alvorlig bekymring.

Calabuig setter et retorisk spørsmålstegn ved hvorvidt vi skal beskytte kattene og la andre arter forsvinne på grunn av det.

– I et naturlig system er antallet rovdyr i balanse med antallet byttedyr, sier lederen av studien, Patricia Hernández García, som er forsker ved universitetet i La Laguna på Tenerife.

Hun advarer om at det blir flere og flere katter, og de truede artene er bytter for langt flere rovdyr enn de naturlig ville vært.

Mange truede arter

Gran Canaria har 39 prosent av de truede artene på Kanariøyene, blant andre de stedegne, blåfinkene, kjempefirfislene og skjærer.

Øyrådet har et program for å få kontroll på invaderende arter i og rundt naturområder hvor det finnes truede arter.

De prøver å finne løskatter som holder til der, og flytte dem ut fra områdene, opplyser miljøråd Raúl García Brink til El Diario.

Kommunene, som har ansvaret, må kontaktes for å fange inn kattene, sterilisere dem, omplassere dem, eller sette dem fri i områder der det ikke finnes truede arter.

Steriliseres i tusenvis

Tusenvis av løskatter fanges inn og steriliseres hvert år av kommuner og interesseorganisasjoner, men det er ikke nok til å stoppe veksten av bestanden, ifølge García Brink.

Øyrådet forbereder også en bevisstgjøringskampanje som skal kjøres neste år.

Organisasjonen SEO/Bird Life har tidligere varslet om faren kattene utgjør for stedegne arter på Kanariøyene.

Fråtser i blåfinkunger

Øyrådet har oppdaget en koloni med over 30 løskatter som bor i en furuskog som er habitat for Gran Canarias rødlistene blåfinker.

Kattene ligger på lur når fuglungene skal lære å fly. Da er de ett lett bytte.

Det har også blitt funnet merker fra merkede blåfinker i kattenes ekskrementer.

Bestanden av blåfinker er bare cirka 400, så problemet er kritisk.

Bør være husdyr

Katter bør holdes i folks hjem, og hvis det lages kolonier, bør disse være i boligområder og i god avstand fra truede arter, mener Calabuig, lederen for rehabiliteringssenteret.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!

Tags