230 000 båtflyktninger på 30 år
I dag er det 30 år siden de første båtflyktningene ankom Kanariøyene fra Afrika. I år har det kommer flere enn noen sinne.
28. august 1994 kom den aller første småbåten med flyktninger til øygruppen.
Atlanterhavsruten fra afrikakysten til Kanariøyene er i dag en av de viktigste rutene for flyktninger og andre migranter som tar seg til Europa på irregulært vis.
Tragisk nok er det også ruten med den høyeste dødsraten.
FN har omtalt atlanterhavsruten som en av verdens dødeligste.
230 000 frem til nå
Nesten 230 000 flyktninger og andre migranter har reist til Kanariøyene i åpne, skrøpelige og tettpakkede småbåter, ofte uten redningsvester eller annet sikkerhetsutstyr, siden 1994.
Halvparten har ankommet de siste fem årene.
Det illustrerer hvordan krig, uroligheter, politiske omveltinger, tørke, sult og arbeidsløshet i flere afrikanske land de siste årene har gjort innbyggerne mer og mer desperate i jakten på et levelig liv.
I de mest fullpakkede langkanoene har det vært over 300 passasjerer på det meste i 2023, det største antallet til nå.
23 000 hittil i år
Over 23 000 har overlevd reisen hittil i år, omtrent dobbelt så mange som i fjor på samme tid.
En av fem har omkommet eller er savnet på havet i forsøket på å ta seg til Kanariøyene, ifølge tall som kom fra hjelpeorganisasjonen Caminando Fronteras i juni.
Internasjonale konvensjoner gjør Spania ansvarlig for søk og redningsaksjoner i et område på én million kvadratkilometer i Atlanterhavet.
Sjøredningstjenesten på Kanariøyene har hatt hendene mer enn fulle de siste to årene.
Slik startet det
28. august 1994 kom to personer fra Vest-Sahara til Fuerteventura i en fiskebåt.
La Entallada-fyret, det nærmeste punktet til Afrika på Kanariøyene (100 kilometer), viste vei for den vesle båten, rapporterte nyhetsbyrået Efe.
Det første forliset
Den første flyktningbåten som forliste nær kysten av Kanariøyene, gikk ned for 25 år siden, 26. juli 1999.
Det skjedde ved La Señora-stranden i Moro Jable kommune på Fuerteventura.
Den lille trebåten sank bare 30 meter fra land.
Ni unge menn fra Guelmin i Marokko mistet livet.
Passasjerene hadde betalt en sum som den gangen tilsvarte 420 euro hver for å få bli med i den seks meter lange båten.
Det kan ha vært forlis på båtruten tidligere også, men ingen som ble bevitnet eller kjent på andre måter.
Langtreisende langkanoer
Tidlig i august 2005 ble 19 passasjerer i en trebåt reddet i nærheten av Agaete nordvest på Gran Canaria av sjøredningstjenesten.
Båten var lengre enn de som pleide å komme, og den ankom på et uvanlig sted, ikke på ett av stedene båter fra Marokko og Vest-Sahara pleide å ankomme.
Det var åpenbart at den kom fra et sted mye lenger sør i Afrika.
De neste ukene strømmet det på med slike langkanoer fra Mauritania og Senegal. Båtene tok mange flere passasjerer enn båter av pateras-typen fra Marokko, opptil 200.
De la bak seg en sjøreise på oppti 1300 kilometer.
Flyktningkrise i 2006
Etter to tiår med få ankomster av båter per år, vokste tilstrømningen brått til en kjempeflom.
Etter at de langveisfarende langkanoen begynte å komme, steg antallet migranter til 4715 i 20005,og videre til 31 678 i 2006, en rekord som skulle vise seg å stå helt til 2023.
Krisen var et faktum.
Kanariøyenes mottaksapparat var ikke på noen måte dimensjonert til, og forberedt på åta imot så mange på så kort tid.
Drastisk grep strupet flommen
Noe måtte gjøres, og noe ble gjort. Spanias regjering inngikk samarbeidsavtaler med myndighetene i Mauritania.
Spanske politistyrker begynte å overvåke migrasjonen fra landet sammen med mauritanske sikkerhetsstyrker, som styrket sin kontroll.
En hel del penger til Mauritania var involvert for å få dette til.
Myndighetene i Marokko ble også overtalt, med hjelp av pengeløfter, til å bremse migrantflommen.
Etter et par år hadde tilstrømningen til Kanariøyene falt til under 1000 mennesker per år, og holdt seg stort sett på det nivået i seks-syv år.
Ny tragedie i 2009
15. februar 2009 sank en liten flyktningbåt med 31 passasjerer ved kysten av of Los Cocoteros i Guatiza på Lanzarote.
25 av passasjerene omkom.
Det er fortsatt det høyeste antallet som har omkommet i et flyktningbåtforlis nær kysten av Kanariøyene.
Ny krise i 2020
I 2020 skjer det igjen, det som skjedde i 2006:
En voldsom og raskt økning av flyktningbåter. Økningen startet i 2019, og tok skikkelig av året etter.
Selv om mottaksapparatet var kraftig forbedret etter krisen i 2006, hadde det skjedd en nedbygging av flyktningmottak kort tid før den nye bølgen startet.
Nok en gang var Kanariøyene uforberedt.
Havnen i Arguineguín sør på Gran Canaria havnet i verdenspressens søkelys.
Da hopet det seg opp med så mange nyankomne flyktninger at mange måtte overnatte på bakken, utenfor teltene som ble reist i all hast.
På det meste kom det over 1000 per dag, og rundt 2500 overnattet i havnene.
Pandemien forverret problemet.
Krisen ble forverret av Covid-pandemiens ankomst, i og med at migrantene måtte testes for Covid-19 på havnen før de kunne omgås andre og innkvarteres på mottak.
De som testet positivt måtte holdes adskilt fra de andre.
Hjelpepersonellet måtte også bruke beskyttelsesutstyr og følge smitteprotokoller som gjorde arbeidet vanskeligere og mer omstendelig og tidkrevende.
Resultatet ble en total kollaps.
Marokko hadde på denne tiden latt migrantene reise nærmest uhindret mot Kanariøyene igjen.
Hastetiltak dempet krisen
I all hast ble det gjort politiske vedtak om å bygge nye, midlertidige mottak, for det meste teltleire.
Det ble også gjort avtaler med hoteller, som uansett var uten hotellgjester på grunn av pandemien, om å innkvartere migranter til teltleirene var innflytningsklare.
I mars-april 2021 var det fleste leirene i drift, og hotellene tømt for migranter.
Flyktningrekord i 2023
I 2020 og 2021 var det Gran Canaria som fikk det største migranttrykket.
Så, i 2022 og 2023, strømmet for første gang på lenge langkanoer fra Mauritania og Senegal til El Hierro og Tenerife.
Flukten fra Afrika var fyrt opp av økende politisk uro, væpnede konflikter, statskupp, samt voksende nød, sult, arbeidsledighet og fattigdom.
Over 14 000 migranter ankom El Hierro i 2023, 3000 flere enn antallet innbyggere.
Det kom også langt flere gummibåter fra Marokko og Vest-Afrika til de vestlige øyene enn tidligere, båter som hadde enda større risiko for å synke enn de andre båttypene av tre.
Flere gummibåter har sunket eller delvis sunket ute på havet, og mange av passasjerene har omkommet.
2023 endte med nesten 40 000 flyktninger og andre migranter, ny rekord.
Status i dag
Flyktningstrømmen i år er historisk høy.
En ny rekord er ventet i år igjen, og mottaksapparatet kan bli presset til grensen av kollaps i høst, når det er ventet en ytterligere økning.
Flere mindreårige
De siste to årene har det kommet betydelig flere mindreårige og kvinner enn tidligere.
Mange mindreårige har reist uten følge av foresatte. Det har ført til at mottakene for disse i dag er overfylte på Kanariøyene.
Cirka 5200 enslige, mindreårige båtmigranter bor for tiden i 81 mottak på Kanariøyene.
Det er dette som er det største migrantproblemet i regionen i dag.
Kanariøyenes og Spanias regjering forsøker å få på plass en løsning som får andre regioner til å ta imot de mindreårige når kapasiteten på Kanariøyene blir sprengt.
Et forslag til endring av utlendingsloven som skulle gjøre dette obligatorisk, ble nedstemt i juli.
Regjeringen har kunngjort at en endring blir gjort i utkastet for å gjøre loven spiselig for høyrepartiet Partido Popular, som stemte imot.
Kanariøyene krevde for øvrig det samme i 1999, uten at det førte til noen endring.
Denne uken er Spanias statsminister Pedro Sanchez på besøk i Mauritania, Senegal og Gambia for å få styrket kontrollen med migrasjonen til Kanariøyene.
De fleste teltleirene som ble bygd i 2020 og 2021 på Kanariøyene står fortsatt, og har ikke blitt erstattet med permanente og bedre førstemottak, som det ble lovet den gangen.
Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!
