Skandinaver flyttet til Kanariøyene i kriseårene, flytter ut i vekstårene

Både nordmenn og svensker nådde toppen i antallet fastboende på Kanariøyene noen år inn i den økonomiske krisen.

Skandinaver på Kanariøyene flytter ut i vekstår.

Allerede i 2013 var 53 prosent av innbyggerne i Mogán kommune på Gran Canaria utlendinger.

Deretter, under gjenopprettingen av økonomien, har antallet falt sterkt.

Antallet nordmenn har blitt mer enn halvert siden toppen ble nådd, samtidig som økonomien på Kanariøyene klatret tilbake til gamle høyder og enda litt til.

For svenskenes del har reduksjonen vært på over 40 prosent.

Åtte år lang nedtur

Sommeren 2014 begynte økonomien på Kanariøyene å snu for første gang siden starten av den økonomiske krisen, som for alvor fikk effekt fra 2008 på øygruppen.

Krisen tvang samfunnet ned i knestående. Arbeidsledigheten steg fra rundt 15 til nesten 30 prosent i løpet av åtte år.

Boligmarkedet kollapset, og boligprisene raste. Nesten all byggevirksomhet stoppet brått opp, og konkursene sto i kø.

Fattigdommen spredde seg oppover til høyere økonomiske lag i samfunnet, til middelklassen.

Bosettingsbølge midt i krisen

Nettopp i disse elendighetens år, var det en sterk vekst i antallet nordmenn og svensker som bosatte seg fast på Kanariøyene.

Canariajournalen har studert befolkningstall som er publisert av Kanariøyenes statistiske institutt for å se hvordan utviklingen har vært siden år 2000.

Nordmennenes utvikling

I 2000 var 518 nordmenn registrert som fastboende på Kanariøyene.

Antallet passerte 1000 i 2002, og steg videre til over 2000 i 2007.

I 2009, ett år inn i den økonomiske kollapsen, var over 3000 nordmenn bosatt på øygruppen.

Bosettingsbølgen fortsatte parallelt med at kanariske familier mistet jobb og hjem:

 I 2012 bodde godt over 4000 nordmenn på Kanariøyene.

Året etter falt det til litt under 4000, før det steg til over 4000 igjen i 2014.

Den foreløpige toppen ble nådd i 2012, med 4389 nordmenn registrert som fastboende på Kanariøyene.

Norsk nedtur fra 2015

Etter 2014 begynte en langvarig nedtur med fraflytting av nordmenn år for år, parallelt med at den kanariske økonomien sakte stablet seg på fote igjen.

I 2017 hadde antallet allerede falt til under 2500, og i 2020 var det under 2000 for første gang på 14 år.

For utgangen av 2022 har Kanariøyenes statistiske institutt oppført 1553 fastboende nordmenn på Kanariøyene.

Svenskenes utvikling

Det meste av tiden siden år 2000 har det stort sett vært flere svensker enn nordmenn som har bosatt seg fast på Kanariøyene, med unntak av noen år under og rett etter kriseperioden.

I 2000 var 1271 svensker registrert som fastboende.

Milepælen 2000 ble passert i 2003.

Med unntak av en liten dipp i 2004, lå antallet over 2000 til krisen ramlet i hodet på Kanariøyene og store deler av den øvrige verdenen.

Allerede i 2009, ett år inn i krisen, hadde antallet svensker passert 3000.

Først i 2014 falt det til under 3000 igjen, samme år som økonomien i det kanariske samfunnet snudde fra nedtur til opptur.

Svensk topp i 2013

Den foreløpige toppen på 3452 fastboende svensker ble registrert i 2013.

I perioden 2014-2020 var det en stødig nedgang til det havnet under 2000 i 2021.

Ved utgangen av 2022 var 1904 svensker registrert som fastboende av Kanariøyenes statistiske institutt.

16 prosent flere på 20 år

I anledning av Verdens befolkningsdag 11. juli, har Kanariøyenes statistiske institutt presentert en analyse av befolkningsutviklingen på Kanariøyene fra 2003 til 2023.

I løpet av disse 20 årene har befolkningen vokst fra 1 894 868 innbyggere til 2 202 048.

Det er en økning på 16,2 prosent.

Befolkningsveksten har vært størst i kommunene San Miguel de Abona på Tenerife, Yaiza på Lanzarote, og La Oliva og Antigua på Fuerteventura.

I alle disse kommunene bor det nå over dobbelt så mange mennesker som for 20 år siden.

Bare tre kommuner har færre innbyggere enn for 20 år siden:

Fjellkommunene Artenara og Tejeda på Gran Canaria, og Tazacorte på La Palma.

Flest utlendinger fra Europa

Kanariøyene har over 450 000 innbyggere som er født utenfor Spania, og over 300 000 som har en annen nasjonalitet enn spansk.

Det største antallet innbyggere med utenlandsk nasjonalitet kommer fra europeiske land, med italienere i spissen fulgt av briter og tyskere.

Land i Amerika er nummer to, under halvparten så mange som europeerne. Folk fra Venezuela, Colombia og Cuba utgjør de største gruppene.

Nummer tre på statistikken er folk fra afrikanske land. De er rundt en sjettedel så mange som europeerne.

Det største antallet kommer fra Marokko, fulgt av Senegal og Mauritania.

Den fjerde største utenlandske befolkningsgruppen kommer fra land i Asia, og er cirka en tidel så mange som europeerne. Kina ligger på topp, Filippinene er nummer to.

I tillegg har rundt 3500 indere bosatt seg på Kanariøyene.

Venter sterk befolkningsvekst

Spanias statistiske institutt presenterte i juni en vekstprognose som viser at antallet husholdninger på Kanariøyene vil øke med neten168 000 de neste 15 årene, hvis dagens trend fortsetter.

Den store befolkningsveksten er en enorm utfordring, i og med at mangelen på boligbygging i kriseårene og påfølgende år har ført til en stor boligmangel.

Det har presset prisene kraftig opp de siste par årene, og presset kanariere med lav inntekt ut av boligmarkedet.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!