Her er svarene vi har ventet på om calima-plagen
De siste årene har episoder med sanddis fra Sahara (calima) på Kanariøyene blitt færre, men verre.
Det slår en ny, vitenskapelig undersøkelse fra forskere ved Spanias meteorologiske institutt og universitetet i La Laguna på Tenerife fast.
Svarene vi har ventet på
Så her har vi svarene på det mange av våre lesere har lurt på og spurt Canariajournalen om i over ti år:
Har det blitt flere, mer langvarige eller tettere calimaer etter som årene har gått?
Svaret er nei på det første og andre, og ja på det tredje spørsmålet, ifølge forskningsresultatene.
483 episoder på 42 år
483 episoder med intens calima, såkalte supercalimaer, har inntruffet siden 1980, ifølge forskerne.
Episoder med lettere calima der sikten ikke blir vesentlig redusert på grunn av calima, er ikke tatt med i dette tallet.
Kun tilfeller der sikten i horisontal retning er redusert til under ti kilometer på minst to av seks flyplasser på Kanariøyene er tatt med i analysene.
I 40 av de 483 episodene var sikten redusert til under fem kilometer:
16 inntraff på 1980-tallet, 10 på 1990-tallet, 9 på 2000-tallet, og 11 fra 2010 til 2022.
Bare ni av de 40 rammet alle de seks lufthavnene som er med i studien.
Kalibrerte bort effekten av dis og tåke
Måledata for sikten på lufthavnene på Gran Canaria, Tenerife, Fuerteventura, Lanzarote og La Palma er analysert.
Effekten av dis og tåke er kalibrert bot ved å ta hensyn til luftfuktigheten (maksimalt 70 prosent).
Forskerne har kun konsentrert seg om siktreduksjon, og ikke den målte mengden med mikroskopiske sandpartikler i luften.
24 dager per år
Hvert år har det i gjennomsnitt vært 24 dager med tett sanddis.
Hver av disse episodene har vart i 1,8 dager i gjennomsnitt, opplyses det.
Færre de siste årene
Hyppigheten og varigheten av calima-episodene har blitt redusert betydelig de siste årene, slår forskerne fast.
Intensiteten har på den andre siden økt.
40 dager per år på 80-tallet
Calima-episodene har hatt en tendens til å være mer langvarige i januar, februar og november.
I starten på 1980-tallet ble det registrert minst 40 dager med tett sanddis.
Den gjennomsnittlige sikten under disse episodene var 8,14 kilometer.
Siden 2010 har den gjennomsnittlige sikten vært 7,5 kilometer, det vil si en hel del lavere.
EUs overvåkingstjeneste for atmosfæren, Copernicus CAMS, viser den samme tendensen for hele Europa.
Ny støvindeks
Forskerne har laget en ny støvindeks (DAI) som knytter sammen redusert sikt, antallet steder sikten er redusert, og varigheten av calimaene.
En intens episode med sanddis kan være svært kortvarig selv om den er intens, eller kun ramme ett område.
Indeksen blir brukt til å beregne alvorligheten av episodene basert på en kombinasjon av varighet, spredning og intensitet.
Høyere verdi viser høyere alvorlighetsgrad.
Fire versting-episoder
466 av calima-episodene fra 1980 til 2022 ligger på under 5 på indeksen.
13 ligger på 5-10.
Bare 4 ligger høyere enn 10. Disse fire monster-calimaene inntraff i januar 1983, desember 1988, mars 1992 og januar 2022.
Det daglige gjennomsnittet per år lå for det meste mellom 0,5 og 2.
Kun i 2011 og 1996 var gjennomsnittet under 0,5.
Bare tre år, i 1983, 1989 og 1992, var det over 2 i årsgjennomsnitt.
Best i mai, verst i januar
Månedsanalysen viser at de verste episodene for det meste har inntruffet i januar, med et månedsgjennomsnitt på 2,4.
Mai har det laveste gjennomsnittet, bare 0,5.
Peker på årsaker
Forskerne ser det som sannsynlig at calima-trenden er relatert til de dominerende værmønstrene de siste vintrene:
Antisykloner på Azorene har beveget seg sørover på den iberiske halvøy, og generert østlige vinder i Nord-Afrika.
Når det er stormer vest for øyene, forårsaker dette en vindstrøm lastet med sandpartikler fra Sahara som går mot Kanariøyene.
Kombinasjonen av begge fenomenene danner det eksperter har kalt "atmosfærisk dipol".
Forskningsresultatet er publisert i magasinet Helyon.
I en nylig publisert, annen vitenskapelig studie, ble det påvist en sammenheng mellom klimaendringer og calima-endringer.
Dette er calima
Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv som er virvlet opp i høyere luftlag fra Sahara.
Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima.
Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg.
Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.
Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy.
Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.
Ofte er det varmere og tettere sanddis jo høyere opp du kommer.
De varme luftstrømmene beveger seg i høyere luftlag når det er en calima.
Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør
Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.
Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket følgende:
Calima oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.
Cirka to måneder etter fuktperioden, begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.
Insekter, bakterier, virus og forurensning
Calima består av aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler.
Den bringer med seg bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, små marine organismer og forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.
Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.
Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.
Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet, men også gir næring til en del andre vekster.
Grenseverdier for helsefare
PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.
Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.
Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project, et anerkjent støvmålesystem.
0-50: Bra luft
0-12 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft.
Luftkvaliteten er tilfredsstillende.
51-100: Moderat
12,1-13,4 mikrogram PM2,5.
Luftkvaliteten er akseptabel.
For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning.
Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.
101-150: Usunt for følsomme grupper
35,5-55,4 mikrogram PM2,5.
Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger.
De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket.
Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.
151-200: Usunt
55,5-150,4 mikrogram PM2,5.
Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger.
Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter.
Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser.
Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.
201-300: Svært usunt
150,5-250,4 mikrogram PM2,5.
Helsevarsler blir utstedt av myndighetene.
Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket.
Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse.
Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser.
300+: Farlig
Over 250,5 mikrogram PM2,5.
Helsevarsler blir utstedt.
Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter
Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.
Dette bør du gjøre under sterk calima
Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet.
Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.
Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.
Helsepåvirkning
Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.
Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og de som har influensa som er utsatte.
PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.
De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.
I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.
PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.
Ifølge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften.
Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!