Gran Canarias president ønsker brems på boligsalg til utlendinger
Antonio Morales, president i Gran Canarias øyråd, er enig i flere av kravene som ble lagt frem under demonstrasjonene mot vekst i masseturisme 20. april.
Titusentalls mennesker demonstrerte på åtte kanariøyer, et oppmøte som ikke har blitt sett siden demonstrasjonene mot oljeutvinning for over ti år siden.
Morales tror at den brede gjennomslagskraften i flere sosiale lag i det kanariske folket kan bli et vendepunkt for den nåværende modellen for turisme på Kanariøyene.
Folket har mistet troen
I en kommentar som kom på mandag i Morales egen blogg, peker han på flere krav som han er enig i.
Protestbevegelsen kondenserer bred sosial uro, som har funnet sin form for uttrykk i avvisningen av en turismemodell som er basert på uendelig vekst, skriver han.
Kjernen i protestbevegelsen er at folk har sluttet å oppfatte turismevekst som måten å øke inntektene og velstanden til det kanariske samfunnet i sin videste forstand, skriver han videre.
Tre ønsker
Tre av protestbevegelsens krav som Morales er enig i, er innføring av turistskatt, en begrensing av boligsalg til utlendinger, og regulering av feriebolig-utleie.
Presidenten er inne på at et av det kanariske samfunnets store problemer er mangel på boliger og høye bolig- og leiepriser i sentrale strøk.
Han peker på at det er flere årsaker til dette, ikke bare turismen, men viser samtidig til at utlendinger med stor kjøpekraft i boligmarkedet bidrar til dette problemet.
Utleie av ferieboliger går ut over tilbudet av fastboliger, og en regulering av ferieboliger er svært nødvendig, særlig for store eiere som leier ut mange enheter, mener presidenten.
En turistskatt, eller økoskatt, som det også kalles, kan brukes til reparasjon og forbedring av infrastruktur som slites ned, og beskyttelse av natur og andre ting som turistene belaster, ifølge Morales.
Han viser til at Balearene, Barcelona, Paris og andre steder som har innført turistskatt, ikke har registrert noen reduksjon i antallet turister, slik kritikerne bekymrer seg over.
Får støtte i fakta
Fakta bekrefter at økningen av masseturismen ikke har gitt mer velstand for det brede lag i befolkningen de siste tiårene, heller tvert imot:
Siden år 2000 har antallet turister økt med cirka 60 prosent, men i 2021 var inntektene per hode på Kanariøyene over 1700 euro lavere (18 990 euro) enn i 2000 (20 703 euro), og den har ikke vokst nevneverdig frem til i dag heller.
Turismemodellen, som baserer seg på vekst i antall turister, har feilet, slår Morales fast.
Stor belastning
Demonstrantbevegelsen viser til andre skjevheter knyttet til turismen, slik som overbelastning av veinett, transportsystemer, helsetjenester og vannforsyning, og degradering av naturområder og strender på noen av øyene.
Disse faktorene sier Morales seg også enig i, men peker på store forskjeller i problemstillinger på de ulike øyene.
Varierende turisttetthet
Turisttetteheten varierer sterkt mellom de ulike øyene, med flest turister i forhold til innbyggertallet på Lanzarote og Fuerteventura.
Protestbevegelsen ønsker byggestopp for turistanlegg, og det er også i tråd med Morales linje.
På Gran Canaria har det knapt vært bygd hoteller de siste 20 årene.
Antallet hotellsenger har blitt redusert med over 20 000 på øya.
Det har heller ikke blitt realisert andre, store prosjekter innen turisme.
De nyeste storprosjektene som er under veis eller er planlagt på øya, er ikke innen turisme, men innen infrastruktur som vannforsyning, energi, transport, rensing av avløpsvann, økologisk overgang, helse- o sosialsentre, og kulturanlegg, viser Morales til.
Stor vekst i folketallet
En av årsakene til fallende bruttonasjonalprodukt per innbygger til tross for en økning av totalsummen, er en stor vekst i befolkningstallet, påpeker Morales.
Denne veksten ville vært vanskelig å få uten turismen, men det er også andre fakter enn reiselivet som trekker europeere til Kanariøyene, slik som det gode klimaet året rundt, velfungerende infrastruktur, gode flyforbindelser og høy samfunnssikkerhet.
Presidenten mener at det haster å finne måter å begrense befolkningsveksten på.
På dette punktet er det også store forskjeller mellom øyene.
De siste 25 årene har folketallet blitt doblet på Fuerteventura, vokst med 70 prosent på Lanzarote, 31 prosent på Tenerife, og bare 15 prosent på Gran Canaria.
Slik vil Morales ha det
Morales skriver at det må jobbes for å forbedre kvaliteten på Kanariøyene som reisemål slik at det tiltrekkes turister som bruker mer penger og oppholder seg lenger tid her, i stedet for å få enda flere turister.
Han peker på at lokale aktører kan gi tilbud til turistene innen blant annet gastronomi, primærsektoren og naturmiljø.
Når turistene bruker mer tid og penger på Kanariøyene , gir de et større bidrag til styrking av lokal handel, landbruk, husdyrssektoren og andre sektorer, understreker han.
Morales ønsker også tiltak som begrenser økningen i husleie.
Bevaring av naturområder må prioriteres, og ukontrollert urban utnyttelse av land må begrenses, mener han også.
En turismemodell som forbedrer vilkårene for arbeiderne og øker lønningene og verdigheten til de ansatte er ønskelig i Morales øyne.
Dessuten bedre opplæring og bedre kollektive goder.
Han ser også gjerne at turistsektoren integreres effektivt med samfunnet gjennom større forpliktelser til sosiale og økonomiske driftsmodeller, og aktiv deltakelse i utvikling av sosial velstand, idrett, kultur, miljøpolitikk og andre ting.
Nå er det imidlertid ikke opp til Morales eller Gran Canarias øyråd alene å endre den regionale turismemodellen, som den kanariske regjeringen har ansvaret for.
Legger press på regjeringen
Kanariøyenes forrige president, Angel Vicror Torres, som nå er Spanias minister for territorialpolitikk, ba på mandag den sittende presidenten, Fernando Clavijo om å lytte til protestene mot turismemodellen, og ta grep, først ved å innføre en turistskatt.
Torres mener at protestene er en vekker for Kanariøyenes regjering.
Opposisjonspartiet NC-BC, som Morales tilhører, ba også i det kanariske parlamentet på mandag om innføring av en turistskatt, og begrensing av ikke-fastboende utlendingers kjøp av boliger, samt en stopp i tildeling av lisenser for utleie av ferieboliger.
Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!
