Se hvor mye calima det har vært siden 2013
Har det blitt mer calima, det vil si sanddis fra Sahara, på Kanariøyene de siste årene? Canariajournalen tar rede på saken.
I år har det allerede vært tre lange og tunge omganger med calima.
Mange av Canariajournalens lesere har gitt uttrykk for at det må ha blitt flere calimaer på Kanariøyene de siste årene.
Slik kan det virke, men det er bare delvis riktig.
For å si at det er en trend i den ene eller andre retningen, må vi se på utviklingen over mange år.
Usunne sandpartikler
Mange mennesker plages helsemessig av calimaer.
Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer, og folk som har influensa eller covid som er spesielt utsatt for helsefare.
Derfor er det viktig for mange å bli varslet på forhånd om calimaer, og å få rede på om det er, og blir, et stort problem.
En del lesere har slått fast at de ikke vil reise tilbake til Kanariøyene etter å ha opplevd mange eller langvarige calimaer med høy konsentrasjon av svevestøv.
Vi søker sannheten
Canariajournalen retter i denne artikkelen søkelyset mot calima-utviklingen på Kanariøyene siden 2013.
Dårlig start på året
Under calima-episodene i år, har det vært store overskridelser av helsegrensen som er satt av Verdens helseorganisasjon for luftkvalitet mange ganger.
Døgngrenseverdien har vært overskredet på en rekke målepunkter.
Fra 2013 til 2022 har det også vært noen overskridelser av den årlige grenseverdien.
Det kan dere lese om lenger ned i artikkelen.
Undersøkt i 2015
Canariajournalen har tidligere presentert en vitenskapelig undersøkelse om calimaepisoder frem til 2015.
Den viste at det var cirka 20 calima-episoder gjennomsnitt per år.
De fleste varte bare 1-2 dager, men det var også enkelte som strakk seg til over én uke.
Under en internasjonal konferanse om luftforurensing og sandstormer i 2018, også omtalt i Canariajournalen, kom det frem at det hadde blitt mindre sand fra Sahara i luften siden 1980-tallet.
Utviklingen frem til nå
Nå har Canariajournalen finstudert årsrapportene over luftforurensing i årene 2013-2022 for å se hvordan calima-utviklingen har vært.
Rapportene kommer fra den kanariske regjeringens evaluerings- og ledelsessenter for luftkvalitet.
Den foreløpig siste årsrapporten om luftforurensing er fra 2022.
2023-rapporten har ikke kommet ennå.
Vi som var på Kanariøyene i fjor, vet at det var mange calima-episoder i 2023 også.
Generelt kan vi se at det ikke har vært en trend med mange flere episoder med calima enn tidligere.
Problemet er først og fremst at det er flere enn før som har vært langvarige.
De lange episodene gjenspeiler seg også i at årsgjennomsnittet for partikkelforurensning har blitt overskredet noen av årene etter 2017, men ikke i årene 2013-2016.
52 målestasjoner
Calimaer brer seg noen ganger over alle Kanariøyene, andre ganger bare over noen av øyene. Det kan være store, lokale variasjoner på hvor tett den er.
Det finnes 52 målestasjoner for luftkvalitet som er i drift på Kanariøyene for tiden.
Den eldste ble satt i drift i Izana på Tenerife i 1986, og er den nest eldste i verden.
Årsoppsummering
For perioden 2013 til 2022 har det vært fem år med mer eller mindre normalt antall calimaepisoder, og fem med flere enn normalt.
Årene med flere enn normalt, var i perioden 2017-2022.
I tre av årene med mange episoder, det vil si 2022, 2020 og 2017, var det også uvanlig mange ekstra lange episoder, og høye årsverdier på målingene.
Disse tre årene står dermed ut som verstingene i tiårsperioden.
Det er imidlertid ikke nok år til å bekrefte at det er en trend, hverken for at at det har blitt flere, lengre eller tykkere calimaer de siste årene, bare et hint om at det kan være slik.
Om fem til ti år finnes det kanskje en lang nok måleserie til å bekrefte eller avkrefte om det er noen trend i den ene retningen eller andre etter 2020, med mindre det kommer nye rapporter som gir svaret i mellomtiden.
Mange og lange episoder i 2022
I 2022 var det hele 31 calima-episoder på Kanariøyene.
De korteste varte bare én dag, og de lengste kom i januar, februar, oktober og desember. De varte i henholdsvis 14, 14, 19 og 13 dager.
Én av de tre calimaene i juli 2022 varte i 10 dager.
Det var calima-episoder i alle årets måneder, og det største antallet kom i november. Da var det fem.
I sju av årets måneder var det tre calimaer.
Vi understreker at det ikke var calima over alt på Kanariøyene i alle disse 31 episodene, og at det var varierende styrke og lokale variasjoner.
Den årlige grenseverdien for helsefare ble oversteget på ti av av målestasjonene.
Årsgrensen er 40 mikrogram PM10-partikler per kubikkmeter luft.
PM10 er partikler med opptil 10 mikrometer i diameter.
Grensen for antall dager hvor det lå over døgngrenseverdien ble overskredet på 40 av stasjonene.
Grenseverdien er satt til 33 dager per år og og grensen per døgn dag for dag er 50 mikrogram PM10 per kubikkmeter luft.
Verst i San Agustín
San Agustín sør på Gran Canaria hadde det høyeste antallet dager med calima, hele 82.
Den høyeste døgnverdien på enkeltdager ble også målt i San Agustín:
872 mikrogram PM10 per kubikkmeter luft.
27 episoder i 2021
I 2021 ble det registrert 27 calima-episoder. I desember var det fire, og de andre månedene var det fra én til tre.
Den lengste varte i 12 dager og kom i desember.
Ellers var det ingen riktig lange episoder i 2021.
Dagsgrensen ble oversteget på ni av stasjonene, og den med mest flest dager var oppe i 57 (San Agustín).
Dårlig år i 2020 også
2020 var også et verstingår for calima med 28 episoder, og overskridelse av antall dager med episoder på 14 av stasjonene.
Det var fem episoder i september 2020, fire i februar, fire i mars og fire i oktober.
Fire særlig lange episoder ble registrert, og den lengste, i juli, varte i 15 dager.
I Playa del Ingles var det 111 dager med overskridelse av døgngrensen, og i San Agustín, 103 dager.
På halvparten av målestasjonene ble det målt over 1000 mikrogram PM10 per kubikkmeter luft på det meste.
Den aller høyeste målingen i 2020 ble notert i Playa del Inglés: 1821 mikrogram PM10.
Normalår i 2019
I 2019 var det 21 calima-episoder. De lengste varte i 15, 17 og 19 dager, og kom henholdsvis i februar, august og mai.
Det var overskridelser i antall dager med målinger over grenseverdiene på fem av stasjonene.
Stasjonen med flest overskridelser, Casa Cura, hadde 69 dager.
35 episoder i 2018
2018 var også et år med svært mange calimaepisoder, hele 35.
Det var fem episoder både i januar, august og desember, og fire i både april og september.
Imidlertid var det bare én riktig lang episode i 2018. Den kom i desember, og varte i 14 dager.
Bare to stasjoner hadde overskridelse av antall dager med høy konsentrasjon. Det høyeste antallet av stasjonene var 45 dager.
33 episoder i 2017
I 2017 ble det registrert 33 calima-episoder, seks av dem i desember.
Mai, juni og september hadde fire hver. De andre månedene hadde fra én til tre.
Det var en riktig lang episode på 19 dager i januar, en på 11 dager i juni, en på 16 i juli, og en på 11 i desember, i alt fire.
Dagsgrensen ble overskredet på 13 stasjoner, og den med flest dager registrerte 88.
Enklere rapporter i tidligere år
For årene fra 2013 til 2016 er det kun publisert sammendrag med få detaljer, ikke fullstendige rapporter.
Det var i 2016 kun én stasjon som registrerte overskridelse av antall dager over grenseverdien.
En annen opplysning i sammendragene, er at det var 25 overskridelser av døgngrenseverdien sør på Tenerife i 2013.
Calima sør på Gran Canaria
Vi tok en nærmere titt på målingene sør på Gran Canaria, hvor det er flest skandinaver som ferierer og bor.
Her er det for tiden partikkelmålere i drift på disse stedene:
Agüimes, Castillo de Romeral, Instituto de Technologia Canarias (ITC), La Loma, Parque de San Juan, Pedro lezcano og San Agustín, som ligger lengst sør av målestasjonene.
I Mogán kommune sørvest på øya finnes det ingen målestasjoner for luftkvalitet.
Stasjonen i San Agustín er den nærmeste.
Calima i San Agustín
San Agustín-stasjonen har gjennom målingene vist seg å være blant stedene som ofte rammes av tett calima.
Vi har derfor valgt å granske denne nærmere.
Rapportene viser at det var under 30 dager per år med calima i årene 2013-2016.
I 2017 var det oppe i over 80 dager. Deretter fulgte to år med 30-40 dager.
I 2020 kom det en skikkelig topp med over 100 dager. Det året kom historiens tykkeste, og en av de mest langvarige calimaene inn over alle øyene i februar.
Året etter var det litt over 60 dager med calima i San Agustín.
I 2022 var det over 80 dager.
Overskridelser tre av ti år
I årene 2013-2016 var den gjennomsnittlige, årlige måleverdien under helsegrensen på 40 mikrogram PM10-partikler per kubikkmeter luft i San Agustín.
Grenseverdien ble tangert i 2017, hvilket kan sees som en overskridelse.
Deretter var det to år under grenseverdien, før den igjen ble brutt i 2020.
2021 var nok et år under grensen, men i 2022 ble det målt den høyeste årsverdien de siste ti årene: Over 50 mikrogram per kubikkmeter luft.
Svært høye verdier i år
I januar og februar i år har det, som tidligere nevnt, vært tre tunge calima-episoder.
I perioden fra 22. januar til 24. februar ble døgngrenseveriden på 50 mikrogram PM10 overskredet en rekke ganger i San Agustín.
Ved ett tilfelle var det oppe i 875 mikrogram.
Andre steder på Kanariøyene er det målt enda høyere partikkelverdier per døgn i år, over 1000 mikrogram PM10.
Nye sandoppsamlere
Kanariøenes laboratorium for luftkvalitet har nylig installert nye partikkeloppsamlere for PM10 i Las Palmas.
Oppsamlerne viser vesentlige mengder sandpartikler fra Sahara, ble det opplyst på X denne uken.
Strengere grenseverdier kommer
EU-parlamentet kom 21. februar til enighet om å stramme inn reglene for luftforurensing, med en nullvisjon for 2050.
I 2030 skal det komme nye grenseverdier for blant annet partikler, nitrogendioksyd (NO2), og svoveldioksyd (SO2).
Naturlig forurensing, slik som sandpartikler fra Sahara, kan det ikke gjøres så mye med i og med at støvet ikke kan renses bort.
Vitenskapelige rapporter har vist at tre millioner mennesker dør som følge av luftforurensing hvert år verden over.
På en internasjonal konferanse om sand- og støvstormer i Usbekistan i november 2023, kom det frem at disse oppstår i 45 land, og påvirker 150 av verdens land.
Det kom også frem at cirka to milliarder tonn sand og støv virvles opp i atmosfæren årlig.
Betydelige konsekvenser
Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) kunngjorde i juli 2023 sin støtte til tidenes første internasjonale dag for bekjempelse av sand- og støvstormer.
Dette for å rette oppmerksomheten mot de betydelige innvirkningene på miljøet, sosioøkonomisk velvære og helse.
Støvpartiklene påvirker klimaet, været, atmosfæren og økosystemer, påpeker WMO.
Dette er calima
Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv som er virvlet opp i høyere luftlag fra Sahara.
Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima.
Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg.
Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.
Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy.
Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.
Ofte er det varmere og tettere sanddis jo høyere opp du kommer.
De varme luftstrømmene beveger seg i høyere luftlag når det er en calima.
Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør
Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.
Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket følgende:
Calima oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.
Cirka to måneder etter fuktperioden, begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.
Insekter, bakterier, virus og forurensning
Calima består av aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler.
Den bringer med seg bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, små marine organismer og forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.
Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.
Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.
Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet, men også gir næring til en del andre vekster.
Grenseverdier for helsefare
PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.
Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.
Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project, et anerkjent støvmålesystem.
0-50: Bra luft
0-12 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft.
Luftkvaliteten er tilfredsstillende.
51-100: Moderat
12,1-13,4 mikrogram PM2,5.
Luftkvaliteten er akseptabel.
For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning.
Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.
101-150: Usunt for følsomme grupper
35,5-55,4 mikrogram PM2,5.
Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger.
De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket.
Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.
151-200: Usunt
55,5-150,4 mikrogram PM2,5.
Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger.
Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter.
Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser.
Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.
201-300: Svært usunt
150,5-250,4 mikrogram PM2,5.
Helsevarsler blir utstedt av myndighetene.
Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket.
Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse.
Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser.
300+: Farlig
Over 250,5 mikrogram PM2,5.
Helsevarsler blir utstedt.
Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter
Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.
Dette bør du gjøre under sterk calima
Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet.
Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.
Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.
Helsepåvirkning
Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.
Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og de som har influensa som er utsatte.
PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.
De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.
I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.
PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.
Ifølge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften.
Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!
