Langkano med 271 passasjerer krysset havet til Kanariøyene
Aldri tidligere siden den første flyktningbåten kom inn til Kanariøyene i 1994, har det kommet så mange i en og samme båt som i går.
En langkano fra Senegal, tettpakket med 271 mennesker, ankom La Restinga på El Hierro tirsdag kveld.
Antonio Rodríguez Verona, leder for Røde Kors-gruppen som tar seg av migranter som ankommer havnene på Kanariøyene, uttaler til nyhetsbyrået Efe at det ikke har kommet så mange i én båt før, det han kan huske.
Etter det Canariajournalen kjenner til, kom det en båt i 2006 med 229 passasjerer inn til Tenerife.
Ingen plass til å røre seg
Åtte-ti passasjerer satt skulder mot skulder på hver tofte i den åpne båten, uten plass til å røre på seg, ifølge Efe.
Slik har de sittet i minst én uke ute på Atlanterhavet under den over 1500 kilometer lange reisen til Kanariøyene.
Langkanoen er 28-30 meter lang og fire meter bred.
75 mindreårige om bord
75 av passasjerene er mindreårige, og det var både menn og kvinner om bord, tvitrer sjøredningstjenesten.
Tre av passasjerene ble fraktet til et legesenter for behandling.
Reddet nærme land
Langkanoen var bare en kilometer fra kysten da den ble møtt av en sjøredningsbåt, som fikk passasjerene trygt inn til havnen i La Restinga sør på El Hierro.
Risikoen er høy for at det skal skje ulykker hvis båtene tar seg inn til land på egen hånd. Derfor legges det stor vekt på at de skal få assistanse.
Det kom også to andre langkanoer til El Hierro i går med 127 og 91 passasjerer, og en båt med 79 passasjerer til Fuerteventura.
Stor økning
I årets ni første måneder kom det nesten 15 000 flyktninger og andre migranter fra Afrika til Kanariøyene i småbåter, 20 prosent flere enn i fjor, ifølge en rapport fra innenriksdepartementet.
De tre første dagene i oktober har antallet allerede økt raskt mot 16 000.
Det har hittil i oktober kommet båter både til El Hierro, Tenerife, Gran Canaria, Lanzarote og Fuerteventura.
Lang og farlig reise
Langkanoene har som regel den lengste reisen bak seg, minst én uke ute på åpent hav, i og med at de har reist ut fra Senegal eller Mauritania.
Disse båtene havner som regel på Tenerife eller El Hierro, noen ganger også på Gran Canaria.
Den lange reisen øker risikoen for havari eller feilnavigering underveis, med katastrofale følger.
Mange slike båter har forsvunnet sporløst på havet.
Ofte flere om høsten
Økningen i ankomster i høstmånedene var ventet av myndighetene, i og med at det er økt politisk uro i Senegal og voldelige konflikter i Sahel-beltet, blant annet i Mali.
For å unngå vinterens uvær ute på havet, legger mange båter ut på reisen om høsten.
De 14 båtene sjøredningstjenesten har stasjonert på Kanariøyene har mer enn nok å stå i under i høstmånedene.
95 prosent oppdages utenfor kysten
Statistikk viser at 95 prosent blir oppdaget før de kommer til land på Kanariøyene. De blir alle sammen plukket opp av sjøredningstjenesten, noen ganger av patruljebåter fra Guardia Civil.
Sju av ti båter som tar seg til kysten av Kanariøyene, blir oppdaget av et radarsystem, kalt Siva, som overvåker småbåttrafikk langs Kanariøyenes kyst, ifølge informasjon fra regjeringen.
De fleste andre blir oppdaget av sjøredningstjenestens fly eller båter, og observatører i fiskebåter, fritidsbåter og handelsskip.
29 år siden ruten åpnet
Den første båten på det som kalles migrantruten til Kanariøyene, eller Atlanterhavsruten, ankom Fuerteventura med to personer fra Vest-Sahara om bord 28. august 1994.
Siden har nesten 180 000 flyktninger og andre migranter overlevd reisen over havet fra Afrika til Kanariøyene i skrøpelige småbåter.
I 2005 kom de første langkanoene fra Senegal, og året etter oppsto en stor flyktningkrise, da 31 678 mennesker ankom. I 2007 ankom 12 468.
Disse årene omtales som den store langkanokrisen, i og med at de fleste ankom i store langkanoer (cayucoer) fra Mauritania og Senegal.
Kanariøyene hadde den gangen ikke på noen måte et mottaksapparat som kunne håndtere dette.
Nå har de et stort og erfarent mottaksapparat, dog med sine mangler.
Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!