Sandplagen på Kanariøyene er neppe over for i år

Værmodeller viser at mer calima kan komme snart, og vare noen dager inn i 2023. Det nasjonale, meteorologiske instituttet Aemet melder calima som kan bli tettere de siste timene i dag, torsdag 29. desember.

Et sandfenomen

Når luften blir disig på Kanariøyene, er det ikke alltid luftfuktighet som er årsaken.

Noen ganger er det en værsituasjon som heter calima, som består av sandpartikler fra Sahara som siger inn over Kanariøyene som store skyer i høyere luftlag.

Da kan sanddisen legge seg på øyene også i lavere lutflag.

Verdens nest dårligste luft

Til tider blir calimaen så tett at sikten blir sterk nedsatt.

Det skjedde på tirsdag 27. desember. Da viste målinger at luftforurensing fra småpartikler fire-fem steder på Gran Canaria var blant de ti verste i verden på rangeringen til Air Quality Project.

Konsentrasjonen av PM10-partikler var oppe i 928 mikrogram per kubikkmeter luft på et målepunkt ved teknologisenteret ITC, kun slått av Karol Bagh i India, hvor det var 999.

PM10 er støvpartikler med mellom 2,5 og 10 mikrometer i diameter,

Andre målepunkter som var inne på topplisten for luftforurensing var i Agüimes, Playa del Inglés, Castillo de Romeral, Las Palmas og Telde.

Mer calima i vente

På onsdag og torsdag formiddag har målinger fra værinstituttet Aemet vist relativt lav konsentrasjon av svevestøv.

Calima-modellen Skyron viser imidlertid at sanddisen kan komme tilbake, og kan bli liggende frem til 4. januar.

Det er med andre ord ikke grunn til å stresse med vaskebøtta enda.

Ingen nye farevarsel ennå

Hvorvidt den blir like tett som på tirsdag, er en annen sak. Foreløpig har det ikke blitt etablert nye farevarsler for calima fra Aemet.

Det er heller ikke sikkert at calima-varselet slår til, selv om modellene har blitt mer treffsikkert de siste årene.

Et gult farevarsel fra Aemet blir vanligvis aktivert hvis det er ventet at sikten vil bli nedsatt til under 3000 meter.

Kan være helsefarlig

Det er ikke bare sikten som er problemet med calima. Når det blir tett med støvpartikler i luften, kan det også medføre helsefare, særlig for folk med luftveisplager, småbarn og eldre mennesker.

Verdens helseorganisasjon har satt en grenseverdi for helsefare på 50 mikrogram PM10 i døgngjennomsnitt.

Når det kommer opp i over 300, regnes luften som direkte farlig for alle som puster den inn.

I Playa del Inglés ble det målt en timeverdi på 692 på det meste tirdag, i Las Palmas 793, i Telde 546, i Castillo de Romeral 845, og ved ITC 928, som nevnt tidligere.

Døgngjennomsnittet var heldigvis lavere. Ved ITC var døgngjennomsnittet 225, over fire ganger høyre enn grensen for helsefare.

Støv over alt

Dessuten blir det skittent over alt i og med at sandstøvet har en tendens til å legge seg på alle flater.

Calima kommer i gjennomsnitt cirka 20 ganger per år på Kanariøyene, viser historikk fra Aemet, og varer i alt fra noen timer til et par uker.

Noen ganger ligger disen over alle øyene, andre ganger bare noen av øyene.

Uvanlig mye calima i år

I år har grenseverdien fra Verdens Helseorganisasjon blitt overskredet 45 dager på Kanariøyene, skriver avisen Canarias Ahora.

Ifølge miljødepartementet skjer dette i gjennomsnitt 35 dager i året. 2022 har dermed vært et unormalt tøft calima-år.

Tidenes verste calima kom i februar 2020, like før corona-pandemien slo ut i full blomst, og førte til at all flytrafikk ble stoppet fordi sikten var elendig.

Dette er calima

Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv som er virvlet opp i høyere luftlag fra Sahara.

Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima.

Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg.

Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.

Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy. 

Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.

Ofte er det varmere og tettere sanddis jo høyere opp du kommer.

De varme luftstrømmene beveger seg i høyere luftlag når det er en calima.

Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør

Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.

Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket følgende:

Calima oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.

Cirka to måneder etter fuktperioden, begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.

Insekter, bakterier, virus og forurensning

Calima består av aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler.

Den bringer med seg bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, små marine organismer og forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.

Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.

Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.

Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet, men også gir næring til en del andre vekster.

Grenseverdier for helsefare

PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.

Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.

Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project, et anerkjent støvmålesystem.

0-50: Bra luft

0-12 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft.

Luftkvaliteten er tilfredsstillende.

51-100: Moderat

12,1-13,4 mikrogram PM2,5.

Luftkvaliteten er akseptabel. 

For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning.

Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.

101-150: Usunt for følsomme grupper

35,5-55,4 mikrogram PM2,5.

Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger.

De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket.

Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

151-200: Usunt

55,5-150,4 mikrogram PM2,5.

Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger.

Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter.

Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser.

Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

201-300: Svært usunt

150,5-250,4 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt av myndighetene.

Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket.

Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse.

Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser. 

300+: Farlig

Over 250,5 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt.

Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter

Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.

Dette bør du gjøre under sterk calima

Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet.

Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.

Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.

Helsepåvirkning

Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.

Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og de som har influensa som er utsatte. 

PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.

De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.

I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.

PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.

Ifølge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften.