Kanariøyene har startet overvåking av ras

Steinsprang er ansett som den største risikoen av naturlig, klimatisk og menneskelig opprinnelse på Kanariøyene.

Derfor anser geologer at det er underlig at øygruppen ikke har hatt noe overvåkingssystem tidligere.

Det er universitetet i La Laguna på Tenerife, Spanias institutt for geologisk gruvedrift (IGME-CSIC), og forskningssenteret på La Palma som står bak observatoriet, skriver den kanariske regjeringen i en pressemelding.

Mange rasutsatte områder

Rasene går oftest i bratte fjellområder, som det er mange av på Kanariøyene.

Fjellveier og veier som går i stupbratte fjellsider langs kysten blir ofte ødelagt av ras. Til tider blir også kjøretøy som befinner seg på veiene truffet.

Har manglet system, planer og oversikt

I og med at rasene ofte går i avsidesliggende områder, er det vanskelig å forutse at det kan skje.

Hittil har ikke Kanariøyene hatt noe system som kan følge med på dette.

Det finnes hverken spesifikke planer, statistikker, undersøkelser om utviklingen, eller overvåking.

Dette til tross for at det er beregnet at det går ett stort steinras per uke i gjennomsnitt gjennom året.

Liv har gått tapt

De fleste går i områder hvor det ikke finnes folk i nærheten, og blir ikke en gang oppdaget.

Dessverre har det vært tragiske unntak opp gjennom årene.

1. november 2009 omkom to kvinner, en britisk turist og en spansk innbygger fra Arona, da det gikk et steinsprang fra 40 meters høyde på Playa de Los Guíos.

Denne badestranden ligger i turistområdet Los Gigantes på Tenerife.

Èn måned tidligere gikk det et annet steinras på det samme stedet, og politiet satte opp varselmarkører som informerte om rasfare på stranden.

Kommunen ble beskylt for uforsvarlighet fordi de ikke hadde stengt stranden etter det første raset, og ble trukket inn i en lang, juridisk prosess.

Provinsretten frikjente kommunen og kystverket for erstatningsansvar i 2020.

Ny dødsulykke i 2015

26. oktober 2015 døde en 62 år gammel tysk turist som ble truffet av et steinras i Barranco del Infierno.

Denne ravinen er et naturreservat som ligger i Adeje kommune på Tenerife, og er et populært vandringsområde.

Kommunen stengte ravinen etter ulykken.

Det ble gjennomført rassikring på de farligste punktene, og området ble gjenåpnet i februar 2016.

Får hjelp fra innbyggere

Et nettverk av cirka 250 kanariere deltar i det nye observatoriets aktiviteter.

Deres observasjoner er vesentlige for overvåkingen, blir det understreket.

Arbeidet observatoriet utfører, er både overvåking og undersøkelser av ras for å skape en database.

I tillegg blir det utarbeidet forebyggende planer.

Egenskapene til steinsprangene blir dessuten undersøkt, og det blir utviklet verktøy for å kanalisere informasjonen om ras som blir mottatt fra øyboerne.

Tre områder i første fase

I den innledende fasen blir det lagt vekt på tre rasområder:

La Laguna på Tenerife, San Bartolomé de Tirajana på Gran Canaria, og hele El Hierro.

Gir resultater allerede

Tre store steinsprang er allerede registrert av observatoriet i sommer, alle tre på Tenerife.

Det første gikk 17. juli på nordsiden av Teide, det andre 26. juli ved kysten av Icod de los Vinos, og det tredje gikk 7. august i Los Gigantes.

Alle disse rasene kunne verifisert med videoopptak som ble sendt inn av innbyggere.

Et fjerde ras i Candelaria kommune har fortsatt ikke blitt lokalisert.

Ved å studere seismologiske målinger, var det mulig å slå fast at rasene i sommer ikke hadde sammenheng med en serie små jordskjelv som forekom i Teide nasjonalpark 10. og 13. juli.

Dette er årsakene til skredene

Årsakene til at det ofte går ras, er Kanariøyenes geologiske og geomorfologiske egenskaper, den vulkanske opprinnelsen, og faktorer som er rasutløsende, slik som regn, vind, erosjon, ørkenspredning og menneskelig aktivitet.

I tillegg forårsaker jordskjelv i forkant og etterkant av vulkanutbrudd ras, selv om de kraftigste jordskjelvene på Kanariøyene sjelden kommer opp i mer enn 5 på Richters skala.

Foran vulkanutbruddet på La Palma i september 2021, forårsaket jordskjelvene flere steinsprang.

Lavamassene som er bygd opp i tykke lag på øyene skape stor ustabilitet i steinmassene, ifølge forskerne.

Rassikring mange steder

På manges rasutsatte steder på Kanariøyene er det installert rassikrende nett som skal holde på steinmassene slik at de ikke raser.

Eksempler på dette er Playa de El Pris i Tacoronte, Martiánez-skråningene i Puerto de la Cruz, og klippene i Punta de Teno nord på Tenerife.

På Gran Canaria er det blant annet installert rassikring langs den sørgående motorveien fra Las Palmas til Puerto de Mogán, GC-1.

Dessuten langs veien til La Aldea på den bratte vestkysten, trolig den mest rasutsatt veien på Gran Canaria.

Las Palmas kommune bruker 1,7 millioner euro på rassikring i år, et tiltak som gjentas hvert år.

Umulig å sikre mot skred

Et stupbratt område over vei GC-500 mellom Puerto de Mogán og Taurito sørvest på Gran Canaria, hvor to steinras ødela veien i 2017, har imidlertid vist seg umulig å rassikre, ifølge myndighetene.

Veien er fortsatt stengt, og planer om å bygge tunnel forbi raspunktet er lagt frem. Det er imidlertid foreløpig ukjent når byggingen av tunnelen vil starte.

Gran Canarias kommisjon for kulturarv godkjente tunnelplanene i mai i år.

Kunnskap kan føre til lavere risiko

Ved å ta rede på hvor og hvordan steinsprangene har skjedd, får forskerne kunnskap om rasprosessen, steintyper, den vanlige størrelsen på steinblokkene, mengden med regn eller vind som utløser skredene, og hvilke områder de oftest går skred.

Den videre forskningen med denne kunnskapen i bunnen, kan bidra til å redusere rasfaren, blir det slått fast.

EU-finansiert

Rasobservatoriet får finansiering fra EU gjennom programmet Interreg Atlantic Space.