Naturmonumenter på Gran Canaria

I kommunene Las Palmas, Santa Brígida og Telde.

Den koniske Bandamatoppen og dennes vulkankrater syns på langt hold og er av stor arkeologisk interesse. Utsikten fra toppen er formidabel.

Helleristninger utført av urbefolkningen fins i området.

325,7 hektar. 

Guayadequedalen

I Agüimes kommune.

Stor, vakker ravine med mange unike vekster, mange arkeologiske funn og huleboliger som er i bruk i dag.

725,5 hektar, 

Macizo de Amagro

I Galdár kommune.

Et område med mange arkeologiske funn.

407,7 hektar. 

Montaña de Arinaga

I Agüimes kommune.

Konisk vulkan ved kysten, et referansepunkt på sørøstsiden av Gran Canaria. Flere utrydningstruede vekster og dyr fins i området, blant annet øglen Gallotia atlantica delibesi.

 Montaña de Tauro

I Mogán kommune.

Egenartet fjellandskap hvor urbefolkningen hadde en av sine kultplasser.

1 256,6 hektar. 

Montañón Negro

I kommunene Gáldar, Moya, Santa María de Guía og Valleseco.

Det svarte fjellet Montañón Negro er sammen med krateret Pinos de Galdar representative for Gran Canarias vulkanske aktiviteter.

193,6 hektar. 

Riscos de Tirajana

I kommunene San Mateo, Tejeda, San Bartolomé de Tirajana, Santa Lucía de Tirajana och Valsequillo.

Mange stedegne og utrydningstruede vekster fins i og ved Tirajanas stupbratte og vakre fjellvegger.

772,2 hektar. 

Roque de Aguayro

I kommunene Agüimes og Santa Lucía de Tirajana.

Et fjell med en særpreget form som dominerer omgivelsene. Forekomst av inngravninger i stein i området El Lomo de los Letreros.

806,6 hektar.

 Roque Nublo

I de sentrale fjellmassivene fins en monolitt som er representativ for det kanariske landskapet, og et symbol for den kanariske befolkningen.

451,8 hektar.

Roque Bentayga

I Tejeda kommune.

Ruvende fjellformasjon et av Kanariøyenes mest kjente naturmonument.

Roque Bentayga var også urbefolkningens hellige fjell, og fikk et eget museum i oktober 2013.