Feriebilder. Eller: Hvordan gjøre naboen lykkelig
SIKKSAKK OG SIDELENGS: Hvis du reiste rundt i verden før i tiden, var det garantert at du møtte en japaner som fiklet forvirret med et fotoapparat. I dag er det umulig å oppsøke et turiststed uten å møte en norsk familie med verdens mest avanserte digitale filmkamera i smarttelefonen eller kompaktkameraet.
Turister filmer alt! Du ser aldri noen som er fornøyd med å stå rolig og beundre noe lenger. Turister filmer enhver attraksjon – og hverandre – non stop!
Hva er det som har skjedd med hjernen til folk? Klarer de ikke lengre å huske de enkleste ting? Er det virkelig nødvendig å filme at du spiste når du var på ferie?
Sitter folk hjemme og ser på en videofilm hvor de sitter og spiser? Kan det være så vanskelig å huske?
Er det mulig å ha et så kjedelig liv at du finner glede i se opptak av deg selv som gjør ting du nettopp har gjort?
Det hele begynte med timesfoto. En fantastisk oppfinnelse for bare få år tilbake. Den gjorde det mulig å sitte og se på fotografier av ting du hadde sett bare en time tidligere.
«Ha ha ha … se, den rare badebuksa jeg hadde på meg da jeg nettopp badet! Jeg har den faktisk på meg ennå!»
Nordmenn har alltid vært et spesielt folkeferd, og i motsetning til japanerne som terroriserte verden med sine fotoapparater for noen år tilbake, er vi ikke blide, beskjedne og diskrete. Nei, vi er rike, moderne og velutstyrte.
Vi har digital video og smarttelefoner med kamera og alltid en far i familien som tror han er Steven Spielberg. Han flytter på bord og stoler, beordrer folk rundt seg, og tar jobben som regissør alvorlig. Det jobbes med undervinklede bilder, ut-zooming, inn-zooming og panoreringer.
Hele tiden er det de samme stygge ungene som skal filmes. HALLO! MR. DIRECTOR. Det hjelper ikke hvor mye du jobber med vinklene, ungene dine er fortsatt like stygge.
Selv ikke den samlede tekniske kunnskapen til Sony, JVC og Canon kan gjøre noe med genene til de små ufyselige og bortskjemte trollene.
Uansett hva du ønsker å bruke videofilmen til, lov meg en ting: Ikke vis den til naboene. Du tror kanskje de er interessert i å se de bortskjemte ungene dine på en paradisøy. De er ikke det!
De er bare interessert i å høre om ferien din hvis du har hatt det jævlig. Alt de ønsker å vite er hvor forferdelig du har hatt det, fordi det bekrefter at de gjorde rett i å holde seg hjemme.
Har du lyst til å gjøre naboen lykkelig? Betal overpris på neste ferie, sørg for å bli ranet og spis salmonellabakterier så store at du kan se dem vinke til kamera på videofilmen fra skalldyrmiddagen.
REISEVETTREGEL NR. 24: Bilder av folk som gråter er alltid mer interessante enn av folk som smiler.
Fra boken «Det er på tide å reise hjem når du må holde hodet oppe med begge hender» av Herodes Falsk.
Sikksakk og sidelengs med Herodes Falsk
I spalten Sikksakk og sidelengs i Herodes fotspor skriver Herodes Falsk sine skråtanker om reiser, turister, nordmenn i utlandet osv.
Falsk har hatt feriested på Gran Canaria siden midten av 1980-tallet, og oppholder seg store deler av året på øya. Han er i det hele tatt en usedvanlig bereist herremann.
Herodes Falsk
Herodes Falsk ble kjent på 1970-tallet som medlem i showgruppa Jonas Fjeld Rock n' Rolf Band .
Med humorgruppa Prima Vera, som ble tildelt Humorprisen i 2016, ble han rikskjendis sammen med Jahn Teigen og Tom Mathisen, og fortsatte i samme spor med Falsk/Mathisen.
Han blir av mange regnet som Norges første stå-opp-komiker.
Falsk har utgitt et stort antall plater og laget flere tv-serier samt noen filmer.
De siste årene har han gjort stor suksess med foredraget “Menneskets beste venn er et smil”.
Falsk har gitt ut ti bøker, de to siste er humorboken "Sjenerøs sjikane" og spenningsromanen ”Calima - Brennhett mareritt”, med handling fra Gran Canaria.