Ny lov skal ta rotta på timeshare-verstinger

Timeshare-markedet har vært preget av aggressive salgsmetoder, villedende markedsføring og urimelige avtalevilkår.

For skandinaver er det først og fremst på Kanariøyene, den spanske solkysten, i Hellas og i Portugal at fenomenet forekommer.

Timeshare (tidsparter) er grovt beskrevet ferieboliger der du kjøper en tidfestet del av året da du kan disponere boligen.

Et nytt EU-direktiv skal styrke forbrukernes rettigheter i alle EU og EØS-land i forhold til timeshare.

Nå skal direktivet også omfatte timesharelignende produkter som ferieklubber og langtidsferieklubber.

Disse har kunnet åle seg gjennom huller i regelverket. Angrefristene forlenges, og angreskjema blir obligatorisk.  Reglene skal bli like i alle EU- og EØS-land.

Norsk lov på høring

Det norske Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil innføre direktivet i Norge, og sender nå en ny lov om timeshare og andre langtidsferieprodukter ut på høring.

Departementet viser til at timesharemarkedet har vært problematisk for forbrukere i Europa.

Når norske forbrukere får samme rettigheter etter norsk lov som etter loven i andre europeiske land, vil det bidra til at tilliten til bransjen øker, skriver Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i en pressemelding.

Dessuten vil næringen konkurrere på like vilkår i Europa, mener departementet.

Det nåværende timesharedirektivet i Norge stammer fra 1994. Norge har i tillegg en lov fra 1997 om tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven).

Siden har det kommet nye produkter på markedet som ligner på timeshare, men som kan omgå de nåværende direktivene.

Tetter smutthull

Hensikten med det nye direktivet er å tette smutthull i regelverket og gi forbrukerne bedre beskyttelse på feriemarkedet.

Det nye direktivet omfatter flere typer avtaler enn tidligere. 

Timesharebegrepet og reglene utvides til å gjelde for langtidsferieprodukter og ulike former for ferieklubber.

I tillegg inkluderes lignende produkter der du betaler for å få tilgang til bookingstjenester som rabatterte priser på hoteller og andre ferieprodukter.

Avtaler om bytte og videresalg skal også omfattes. 
 
Informasjonskravene til den næringsdrivende utvides, og det innføres standardskjemaer som skal brukes for å oppfylle opplysningsplikten overfor forbrukerne.

I tillegg innføres et obligatorisk angreskjema med opplysninger om angreretten. Angrefristen forlenges fra 10 til 14 dager.