Selv små vulkanutbrudd kan ha stor effekt på befolkningen på Kanariøyene

Klokken 14.30 den 18. november 1909 smalt det på Tenerife. Magmaen presset seg opp og sprengte en åpning på fjellet Chineyro i Albeque-området nordøst på øya. Samtidig kom det et kraftig jordskjelv.

Ett år med jordskjelv

Utbruddet kom etter over et år med en serie jordskjelv som kunne kjennes av befolkingen på øya.

Rett før utbruddet ble jordskjelvene mer intense i den grad at noen av jordskjelvene kunne kjennes på Gran Canaria også.

2379 hektar dekket med lava

Utbruddet varte bare i ti dager og var eksplosivt. Lavaen spredde seg hurtig til et område på nesten 2379 hektar og opptil 4,5 kilometer fra vulkankrateret.

Krateret er åpent mot sør der tre årer med lava fløt ut. To av årene gikk rundt krateret mot nord. Den tredje fløt rundt Montana Birma.

Lavaen truet befolkningen i Santiago del Teide, men utbruddet stoppet før den nådde så langt.

Små krater og sprekker i jordskorpen med opptil 700 meters lengde og 400 meters bredde oppsto også i nærheten av hovedkrateret.

Asken spredde seg til Icod ni kilometer fra vulkanen, La Orotava 25 kilometer unna, og Punta del Hidalgo 52 kilometer unna.

Gjenskapte utbruddet

En ny studie av utbruddet på Tenerife ble publisert på utbruddets 107-års dag 18. november i år av det nasjonale, geologiske instituttet i Spania, IGN, og et tilsvarende institutt i Italia, INGV.

Forskerne har forsøkt å gjenskape utbruddet teoretisk, basert på informasjon og fortellinger fra da det skjedde, steinprøver og stratigrafien (lag og lagdeling) til lavaen fra vulkanen.

Utryddet var viktig på mange måter, ifølge studien, blant annet fordi det førte til at Kanariøyene opprettet en beredskaps- og sikkerhetsplan.

Tettbefolket øy

Ikke minst er resultatene fra studien viktig fordi de viser at relativt små, basaltiske utbrudd som eventuelt oppstår i dag kan ha stor effekt på infrastrukturen og øyas befolkning på en så tettbefolket øy som Tenerife.

I dag har befolkningen i området som ble berørt av utbruddet i 1909 økt med 215.000 mennesker.

Et utbrudd tilsvarende det som skjedde i 1909 kan skape en flere kilometer høy askesøyle som slynger pyroklastisk materiale 4-9 kilometer opp i troposfæren og sprer aske over større områder enn det som er ventet fra denne type utbrudd, viser studien.

Alvorlig effekt

I og med at Chineyro befinner seg på 1500 meters høyde, ville et utbrudd her gi alvorlige effekter på landbruk, luftfart og infrastruktur, selv om utbruddet er kortvarig.

Studien konkluderer med at slike små, basaltiske utbrudd vil høyst sannsynlig skje i fremtiden også, og få direkte effekt på befolkningen i nærheten. Derfor mener forskerne det er viktig å fortsette studiene.

Siste utbrudd i 2011-2012

Det siste vulkanutbruddet på Kanariøyene skjedde i havet like sør for El Hierro 1. oktober 2011, og varte til mars 2012. Utbruddet skapte et nytt undervannsfjell med toppen cirka 80 meter under vannflaten.

På La Palma var det utbrudd i 1971 i vulkanen Teneguia.

Størst vulkanfare i Las Palmas-området

Forskere fra universitetet i Las Palmas og Jaume Almera Institut de Ciències de la Terra i Spania,  sammen med en gruppe franske og spanske vitenskapsmenn, kom i 2010 frem til at risikoen for vulkanutbrudd på Gran Canaria er størst i nordøst, hvor hovedstaden Las Palmas ligger.

Forskerne kom frem til at det har vært store utbrudd på Gran Canaria for 10.000, 6.000-5-700 og  3.200-1.900 år siden. I alt har det vært 24 utbrudd nørdøst på øya de siste 11.000 årene.

Det er vanskelig å si når neste  utbrudd skjer, men Paul Martin Holm, førsteamanuensis ved Geologisk Institut på Københavns Universitet, hevdet da rapporten kom ut at det ikke er spesielt stor fare for noe vulkansk utbrudd på Gran Canaria i dag.

Resutatene ble presentert i "The Journal of Quaternary Science".

Mangelfull kommunikasjon

Kanariøyenes regjering har satt av 20.000 euro på neste års budsjett for å opprette et koordineringsorgan for jordskjelv og vulkanutbrudd.

Årsaken er at det i dag er dårlig kommunikasjon mellom de vitenskapelige organene som håndterer dette.

Det ble ikke minst tydelig da det kom en sverm av små jordskjelv på Tenerife i oktober, og informasjonen som gikk ut fra de forskjellige organene var sprikende. Det skjedde også i forkanten av utbruddet på El Hierro i 2011.

Kanariøyene er den eneste vulkansk aktive regionen i Spania. Organet Pevolca skal i dag garantere en rask, effektiv og koordinert respons når det skjer vulkanske utbrudd for å minimalisere skadene på befolkning og eiendom.

Planen er å integrere det nye koordineringsopplegget i Pevolcas organisatoriske rammeverk for å etablere et system for overvåking og rapportering med utgangspunkt i beskyttelse av befolkningen.