Urbefolkningen på Gran Canaria

Teorier er framsatt av forskere i Madrid om at det kan ha vært bosettinger på Gran Canaria allerede for 25.000 år siden.

På Gran Canaria var rangordningen med adel og allmue viktig i den sosiale strukturen.

Adelen arvet sine posisjoner. De eide mark og buskap som de lot befolkningen bruke mot betaling.

På Gran Canaria ble den øverste lederen, kongen for urbefolkningen, kalt Guanarteme.

Denne personen var religiøs leder, fordelte jordområdene, og sørget for å forsvare territoriet. 

Arvefølgen gikk gjennom moren. Guanartemen hadde rådsforsamlinger bestående av representanter for adelen.

Nestledere ble kalt Faycaner, og var religiøse og juridiske ansvarlige for et område.

Disse sto for hoveddelen av religiøse ritualer.

Hariamaguadan var en adelig kvinne som ble oppfostret fra barnsben av til å utføre de samme ritualene som Faycanen.

Den øverste guden ble kalt Acorán. Denne guden fikk offergaver fra urbefolkningen. Dyrking av ånder knyttet til bestemte fjell pågikk også.

Huleboere

Befolkningen levde av jordbruk, buskap, fiske og fangst av skalldyr. Korn var den viktigste råvaren. Av kornet lagde de gofio (malt og rostet korn) som de blandet med hvete og bønner.

De levde i grotter eller store, runde hus murt opp av stein og dekket med tre.

Befolkingen var konsentrert til områder rundt Gáldar og Telde i nord og og Arguineguín i sør.

Urbefolkningen brukte lange staver til å ta seg fortere frem i fjellene. Med hjelp av disse kunne de hoppe ned fra høye klipper og hoppe mellom klippene.  

Flittig folkeslag

Urbefolkningen var dyktige kunsthåndverkere. De fremstilte kjøkkenredskap, stempler (pintaderea kanaria) og ikoner som kvinnefiguren Tara i leire.

Korger, kniver og tregjenstander ble også laget. I tillegg var spinning vanlig.  

På Gran Canaria fins den største og viktigste samlingen med opprinnelig kultur og kunst blant de kanariske øyene. Hulemalinger i Cueva Pintada i Gáldar er den fremste av disse funnene. Veggene er dekorert med geometriske motiv i rødtoner, oker og hvitt basert på firkanter, triangler og sirkler.

Når adelsfolk døde ble de balsamert og lagt i huler. Folk av allmuen ble tørket og sydd inn i geiteskinn.

En vanlig misoppfatning er at urbefolkningen blir omtalt som ”guancher”, men gaunche betyr bare ”person fra Tenerife”. Museo Canario i Las Palmas bruker betegnelsen Tamarán, som betyr palmelund, på øyas urbefolkning.

Denne tesen blir i 2013 imøtegått av en språkprofessor ved univeristetet i Las Palmas, Maximiano Trapero. Han mener at ordet guanche og diverse avarter av dette er en fellesbetegnelse for urbefolkningen på alle Kanariøyene, og stammer fra fransk.

Franskmannen Jean de Bethencourt gikk i land på Lanzarote i 1402, og brukte betegnelsene guenchir og guenche på urbefolkningen. Bethencourt var før spanjolene på Kanariøyene.

Spanjolene seiret

Den spanske erobringen av Gran Canaria ble påbegynt av spanjolen Juan Rejón og fullført av Pedro de Vera. 29. april 1483 var det definitivt slutt på urbefolkningens herredømme på Gran Canaria.

Da begikk de to motstandslederne selvmord etter fem år med blodig krig ved å kaste seg utfor klippen Ansite, hvor de hadde sin befestning.

De første av Kanariøyene havnet under spansk styre da normanneren Jean de Béthencourt erobret Lanzarote, Fuerteventura, El Hierro og deler av La Gomera i perioden 1402-1405.

Fra 1478 til 1496 ble resten av øyene inntatt. På den tiden ble Spania regjert av kong Fernando og dronning Isabellas.

Den siste øya som ble erobret var Tenerife. Det skjedde i september 1496. Svært mange av urbefolkningen ble drept eller døde av epidemier i erobringsperioden.

Resten ble assimilert med spanjolene. Kanariøyene vært på spanske hender hele tiden frem til i dag.

Oppblomstring

Gran Canarias hovedstad ble etter erobringen av øyene gjort til administrativt sentrum og episentrum for øygruppen.

Det vil si at blant annet bispesete, inkvisisjonsdomstol og Kanariøyenes kongelige domstol ble lagt dit.

Gran Canarias næringsliv blomstret opp gjennom hele 1500-tallet.

Men på 1600-tallet falt eksporten av jordbruksprodukter til resten av Europa og Amerika kraftig.

Først fra midten av 1800-tallet kom et nytt oppsving. Da ble det anlagt frihavner med skattefritak for å få fart på handelen på Kanariøyene.

Frihavnene førte til at antallet engelske skip og rederier som la til i havnen i Las Palmas ble fordoblet.

Engelskmennene satte frem mot århundreskiftet et sterkt preg på Las Palmas, med etablering av flere handelshus.

Båttrafikken førte også til økt turisme og bygging av flere hoteller. Et av disse, staselige Hotell Santa Catalina, er fortsatt i full drift.

Turismen fikk kraftige skudd for baugen under de to verdenskrigene og den spanske borgerkrigen.

Først på 1950-tallet begynte den å ta seg opp igjen.

Gjennom 1960- og 1970- skjedde en voldsom ekspansjon som førte til at Gran Canaria i dag er en av Europas fremste turiststeder.