Mikroalger kan bli ny næringsvei for Kanariøyene

Kanariøyene får i dag en overveiende del av inntektene fra turisme. I fremtiden kan dyrking av alger gi øyene et nytt næringsbein å stå på.

Torsdag 15. september ble det klart at det nyåpnede forskingssenteret Banco Español de Algas (BEA) i Telde kommune øst på Gran Canaria, får 2,6 millioner euro fra vitenskapsdepartementet til oppgradering og nyinvesteringer.

Det åpner for en rekke spennende muligheter.

Mikroalger kan blant annet brukes til å lage klimavennlig biodiesel, og som råvare til fiskefôr, gjødsel, kjemiske produkter, kosmetikk og farmasøytiske produkter, eventuelt også matvarer.

Mange mener at mikroalger kan bli en viktig del av løsningen på energi- og klimautfordringene verden står overfor. Miljøorganisasjonen Bellona er blant de som har stor tro på dette.

Arealeffektive

Mikroalger er encellede, fotosyntetiske organismer som lever i vann. De fungerer som planter, og inneholder fettsyrer.

Hvis forholdene ligger godt til rette, kan de fremstille svært mye mer biomasse per areal enn det planter på land kan gjøre, og de gjør det mye raskere enn landplanter.

Noen arter inneholder mye olje som kan brukes til produksjon av biodiesel.

Dermed kan man unngå problemet med at produksjon av biodrivstoff fortrenger matproduksjon, slik som det gjør enkelte steder der for eksempel mais brukes som råvare til biodrivstoff.

I og med at mikroalger ”spiser” CO₂ gjennom fotosyntesen, er de også aktuelle for å få ned utslipp som påvirker klimaet.

Algeproduksjon kan legges i nærheten av kraftverk og industri hvor det er store punktutslipp av CO₂.

Vann, lys og varme

Det mikroalger trenger for å leve og trives er vann, lys, varme og CO₂. Effektiv dyrking kan skje i slukkede systemer med gjennomsiktige rør som kalles fotobioreaktorer.

Der får de mye sollys, noe som setter fart på fotosyntesen og dermed veksten.

Dyrking kan også skje i åpne systemer i grunne dammer eller kanaler hvor et skovlhjul sørger for sirkulasjon i vannmassen. Dette er langt mindre effektivt, men billigere.

Vann, sollys og varme er det som kjent ingen mangel av på Kanariøyene. En del arter kan dyrkes i saltvann slik at du ikke tærer på ferskvannsressursene.

Saltvann er det heller ingen mangel på Kanariøyene.

Legg til at Kanariøyene har en av Spanias største biologiske mangfold, at universitetet i Las Palmas har over 30 års erfaring med forskning på mikroalger, og at det spanske instituttet for oseanografi ligger på Kanariøyene.

Bildet som tegner seg da er at Kanariøyene er det mest logiske stedet å etablere en nasjonal bank for mikroalger.

Kommersiell vinkling

Senteret har fra før noe av det ypperste i forskningsteknisk utstyr.

Vitenskapsdepartementet går inn med pengestøtten gjennom det spanske oseanografiske instituttet for å bidra til at det utvikles nye kommersielle produkter fra mikroalger.

Myndighetene mener at satsingen kan påvirke næringsområder som er viktige både for Kanariøyene, Spania og internasjonalt.

Algebankens direktør, Guillermo García Reina, mener at banken kan bli en av de tre mest sentrale i verden i løpet av fire år.

Selv om det er et stort potensial, er det fortsatt mye forskning og utvikling som gjenstår før dyrking av mikroalger blir kommersielt lønnsomt.

Dagens fotobioreaktorer gir for store kostnader, og det må jobbes for å finne de mest effektive algene.

Lager biodiesel av alger

De spanske myndighetene startet en nasjonal satsing på mikroalger i 2008.

Et av resultatene så langt er at energiselskapet Repsol bruker alger til fremstilling av biodiesel.

Denne type diesel er ikke bare klimavennlig gjennom at den ikke bidrar til økte CO₂-utslipp – den inneholder i motsetning til fossil diesel ingen svovelforbindelser.

Det betyr at det blir mindre utslipp av mikropartikler som kan irritere luftveiene.

Etter at oljen er utvunnet fra mikroalgene er det mye ubrukt biomasse igjen. Denne restmassen kan som råvarer til andre produkter.

Dyrkingsanlegg for mikroalger kan også bidra til miljøgevinster ved å rense forurenset vann fra landbruk, industri og boliger, som bidrar til å forurense vassdrag med fosfater og nitrogenforbindelser.

Fosfater og nitrogenforbindelsene er nemlig næringsstoffer for mikroalger.

Fakta om mikroalger:

Mikroalger er encellede organismer som også kalles fytoplankton.

I naturlig vann fins det mange forskjellige arter. Størrelsen varierer mellom noen få mikrometer og noen millimeter.

Mikroalger er hovedsakelig mat for små havdyr og muslinger. De bidrar også til produksjon av bakterieregulerende og immunstimulerende stoffer.

I senere tid har mikroalger blant annet blitt aktuelle som råvare til produksjon av biodiesel og bestanddel i fiskefôr i stedet for fiskemel og fiskeolje.