Vannkraft på Gran Canaria om fire og et halvt år

Myndighetene på Gran Canaria er pådriver for et vannkraftprosjekt ved damanleggene Chira og Soria. Dette skal kunne levere minst en fjerdedel av det totale behovet for elektrisk kraft på øya.

Hovedleverandør valgt

Hvis alt går etter planen kan anlegget komme i drift om fire år, mener politikerne. En anbudsrunde om konstruksjon av anlegget er gjennomført, og et ikke navngitt firma er valgt, skriver laprovincia.es. Kostnadene er beregnet til 200 millioner euro.

Kontraktene skal utformes i løpet av to måneder. Deretter har selskapet fire måneder på å lage konstruksjonstegninger. Når de er klare, kan byggingen gjøres på fire år.

En konkurranse om hvem som skal få drive kraftverket ble satt i gang i januar i år.

Industriministeren i Spania, Miguel Sebastian, sa i går at fordelene ved et slikt anlegg er store. Hans departement vil støtte alle initiativ som innebærer pumpeteknikk, som det her er snakk om.

Pumpekraftverk

Det er snakk om et såkalt pumpekraftverk hvor vann ledes fra et oppdemmet magasin ned til vannturbiner, og vannet kan pumpes opp igjen når det er overskuddskraft på nettet ved å reversere turbinene.

På den måten kan det sikres at vannstanden i dammen er tilstrekkelig høyt til perioder med større kraftuttak.

I dette tilfellet skal vannet hentes fra Chira-dammen, som ligger på 892 meters høyde cirka 30 kilometer nord for kystbyen Arguineguín sørvest på Gran Canaria.

Derfra skal det ledes i rør gjennom tunneler til Soria-dammen, som ligger på 600 meters høyde.

Ved Soria-dammen skal det står tre vannturbiner på 50 megawatt hver i en fjellhall, til sammen 150 megawatt. Til sammenligning er Norges største vannkraftverk på 1480 megawatt (Kvilldal kraftverk i Suldal).

En av turbinene skal være reversibel slik at vannet kan pumpes tilbake til Chira-dammen.

På den måten vil det ikke bare produseres elektrisk kraft, men vannbeholdningen vil også opprettholdes og balanseres mellom de to dammene.

Dette skal skje om natten, når kraftforbruket er lavt, og kraften til pumpingen skal hentes fra vindturbiner.

Et avsaltingsanlegg for sjøvann i Arguineguín er også en del av planene. Kapasiteten blir 14 000 kubikkmeter vann per dag. Vannet skal pumpes til Soria-reservoiret i to trinn.

Balanserer kraft og vann

Et pumpekraftverk vil kunne føre til en mer effektiv bruk av termisk energi og vindkraft fra eksisterende kraftanlegg på øya.

Dette fordi det gir stabil kraft uten store svingninger, og kan fungere som buffer for den ustabile kraften fra vindturbinene.

De termiske kraftverkene kan på sin side drives uten store svingninger i kraftuttaket, noe som kan øke levetiden.

Sebastian understrekt at anlegg av denne typen kan stabilisere kraftnettet og øke vindkraftproduksjonen samtidig som det vakre landskapet på Gran Canaria respekteres.

Rørene vannet skal ledes i fra Chira-dammen skal ha en diameter på cirka fire meter og kles med betong og stål.

Turbinhulen ved Soria-dammen blir 48 meter lang, 33 meter bred og 14 meter høy.

 Turbinene skal være av Francis-typen med vertikal aksling.

I en høyspenningspark skal den produserte kraften transformeres ned via 220 kilowatts transformatorer og kjøres ut på nettet.

Nye høyspentlinjer skal bygges fra Soria.

Elektrisk kraft på Gran Canaria:

Totalt er den installerte effekten for produksjon av elektrisk kraft på Gran Canaria cirka 1000 megawatt i dag.

Vannkraftverkene vil gi 150 megawatt ekstra. Dette er ikke så mye som 25 prosent, som er nevnt i artikkelen.

Men installert effekt er ikke det samme som produsert elektrisk energi.

Vindturbiner produserer for eksempel ingen ting når de står stille og dieseldrevne anlegg som ikke drives optimalt leverer ikke så mye som de har kapasitet til.

Den produserte energien fra vannkraftverket vil derfor kunne bli 25 prosent eller mer av det totale kraftbehovet på Gran Canaria.

Den elektriske kraften på Gran Canaria leveres i dag primært av dieseldrevne kraftverk i Jinamar (415 megawatt) og Barranco de Tirajana (481 megawatt).

Disse slipper ut over to tonn CO2 årlig.

I tillegg kommer 22 megawatt fra kogenereringskraftverk (disse produserer både elektrisitet og varme), 1,4 megawatt fra solceller, og 77 megawatt fra vindturbiner.

Sistnevnte erstattes ofte med kraft fra dieseldrevne kraftverk.

Vindturbinene står ofte stille eller kjøres lite effektivt som følge av varierende og vanskelige vindforhold.