Norsk bokfenomen omfavner Gran Canaria

Mannen bak Phenomena-bøkene, tidenes mestselgende norske fantasiserie, trives rått med tilværelsen på Gran Canaria, hvor han har bodd siden juli i år.

– Jeg tror nok at jeg blir boende. Her jobber jeg mer effektivt enn noen gang før, sier Ruben Eliassen til Canariajournalen.

Pøser ut bøker

Som om han ikke var produktiv nok fra før. Bøkene fra Eliassens hånd pøses ut i et bortimot vanvittig tempo. Sent i høst kom ”Frostens datter”, den syvende og avsluttende boka i Phenomena-serien, som er solgt i over 160 000 eksemplarer hittil.

Omtrent samtidig kom bok nummer to, "De som arver jorden", i voksenkrimtrilogien Memento. Dessuten har han i år skrevet seks små, illustrerte bøker om trollmannen Azur, en skikkelse fra Phenomena-universet som gis ut i år, og seks til som kommer neste år.

Samtidig komponerer han musikk til Phenomena-lydbøkene, og lager videointervjuer med seg selv. Arbeidstempoet henger sammen med at han har ADHD, tror han, en diagnose han fikk som voksen.

– Akkurat nå skriver jeg også på en diktsamling som jeg håper å få gitt ut neste år, forteller han.

Midt i ”Lille Norge”

Eliassen sitter henslengt i sofaen på den store terrassen i en leilighet øverst i boligområdet Los Cadeiros, like ved feriesenteret Anfi del Mar, midt i området som er tettest bebodd av nordmenn på Gran Canaria. Der bor han sammen med kjæresten, Bente Raven.

Langhåret, ubarbert, smårufsete og ivrig sitter han der og smiler om kapp med sola. Ei bokstjerne som ser ut som en rocker. Avslappet og energisk på en gang. Høyt elsket av sine unge lesere. Eliassen prater, og sydensola blinker i dødningskallen av metall som fungerer som beltespenne.

– Mange vi kjenner lurer på hvorfor vi vil bo midt i en norsk getto. Men jeg ser ikke noe galt i det. Det er da ikke noe galt med nordmenn, er det vel? Her nede er det en haug med kreative folk, mange av disse er norske.

– De som bor i Norge bor jo blant nordmenn hele tiden, så jeg skjønner ikke helt problemstillingen. Vi flyttet ikke hit for å komme bort fra nordmenn, sier han.

Skylder på Falsk

– Det er Herodes Falsk sin skyld at jeg har flyttet hit. Det var han som tipset meg om at det er bra å leve her, sier Eliassen.

Han titter ut i lufta et lite sekund, får et innfall.

– Hei, Bente, hva synes du om å skylde på Falsk for at vi bor her? roper han over skulderen fra terrassen.

– Falsk anklage! kommer det kontant til svar fra samboeren. Hun titter ut på terrassen og ler hjertelig.

Frostvinter

I Oslo bodde paret i en kald leilighet i de gamle bygningene til Lilleborg såpefabrikk på Bjølsen, som er gjort om til leiligheter. Der er det verneverdige vinduer, og de byr ikke på mye isolering.

– Sist vinter hadde vi det grisekaldt, helt nede i 14 grader ved gulvet. Vi måtte kle på oss en masse klær for å holde varmen. Etter vinteren som var, fikk vi lyst på noe annet. Det ble ganske plutselig bestemt at vi skulle hit. Vi ga bort eller solgte omtrent alt vi hadde, blant annet 3000 bøker og filmer, og dro av gårde.

Produktiv tilværelse

Mens Ruben skriver bøker, driver Bente Raven med oversetting av bøker. Han innrømmer at de var litt nervøse for hvordan det skulle gå med jobbingen, om de ville klare å være produktive når de bodde midt i et ferieparadis.

– Men vi opplever at det går bedre enn noen gang, vi jobber veldig mye her nede. Det har ikke vært mye tid for oss til å se oss rundt på øya, det skal du vite. Vi har egentlig mest holdt oss i leiligheten og nærområdene. Vi går mye mindre ut her enn vi gjorde da vi bodde i Norge.

Kampen mot ondskapen

Phenomena-bøkene, Eliassens hittil største kommersielle suksess, er en klassisk historie om de godes kamp mot ondskapen. Han brukte et år på å skrive den siste boka, ”Frosten datter”. De siste tre månedene skrev han på Gran Canaria.

Han avviser kontant at det kan bli flere. Men fenomenet tar likevel ikke slutt.

– Fra min hånd er det slutt, i hvert fall med akkurat denne fantasien. Men det er en åpning i den siste boka. Det skjer noe veldig kjipt på slutten. Likevel kommer det en spore av håp ut av det. Noe som viser at ikke alt kan trekkes tilbake. At når folk dør, det er da ting begynner, sier han.

– Hvordan kan Phenomena fortsette uten din innvirkning, mener du?

– Gjennom barna. Leserne mine i 5. og 6. klasse på Sandeid skole og andre skoler skriver videre på historien slik at den fortsetter i et nytt liv. Det syns jeg er kjempeflott, helt utrolig, gliser suksessforfatteren.

Preget av tragedien

Brått slår han over i dypt alvor. Phenomena-bøkene er en fantasi som handler om tvillingbarna Alk og Ilkes kamp mot ondskap. I juli befant Eliassen seg på Gran Canaria, klar til å skrive den aller siste delen av historien.

Så skjedde det noe. En ond mann gikk berserk og slaktet ned barn og unge på Utøya..

– Skrivingen ble sterkt preget av det som skjedde. På Utøya ble ondskapens eksistens bekreftet i den virkelige verdenen, og det var barn og unge som ble rammet. Jeg er overbevist om at det fins mennesker som er onde. Som enten er født onde, eller har blitt onde. Ondskap eksisterer, slår han fast.

Utøya-tragedien førte til at han skrev et forord. Der dediserer han boka til de som vokser opp og skal beskytte våre verdier: ”... toleranse, forståelse, rettferdighet, ytringsfrihet, retten til å være annerledes”. Og til alle som mistet noen eller noe den 22. juli 2011.

– Jeg håper boka får barn og unge til å se at død og elendighet ikke betyr slutten på alt. At det alltid fins håp og spirer til nytt liv.

Kjæresten skrev slutten

– Hvordan klarer du å avslutte en så populær serie?

– Det er ikke lett, det kan jeg si deg. Jeg hadde dessuten store problemer med å finne en slutt, fikk det bare ikke til å sitte.

– Men så fikk jeg hjelp av Bente. Hun hadde en løsning som hun skrev ned. Jeg synes at det var så bra at jeg lot teksten stå slik den var. Så det er hun som har skrevet slutten, ikke jeg, sier Eliassen.

Han kaster et beundrende blikk mot livspartneren.

– Bente er en mye bedre forfatter enn jeg, skal jeg si deg.

Underholdningsforfatter

Eliassen er usedvanlig opptatt av at barn skal lære seg å lese og skrive. Derfor skriver han for å underholde, for å få barn til å lese. Selv om Phenomena-serien er avsluttet, får han ennå mange tilbakemeldinger fra barn som etterlyser neste bok i serien.

– Da tenker jeg wow! Så bra! Jeg har vekt leselysten hos barna! Mange barn synes at ”Frostens datter” slutter veldig trist, og de blir lei seg. Det synes jeg er bra. At de får en følelsesmessig reaksjon av å lese bøker, mener jeg.

– Jeg skriver for publikum, det jeg tror at leserne vil lese, ikke for meg selv. Det jeg driver med er underholding. Og så baker jeg inn ting som jeg synes er viktig å si i teksten. Jeg lytter mye til innspill fra leserne, sier han.

– De som sier at de har en bok i magen, noe som bare må ut, tror jeg ikke noe på. Det er det største tullet jeg hører!

Måtte bestikkes

Selv måtte han som barn bestikkes av moren for å lese. Fem kroner per 20 sider. Han nøyde seg med de 20 sidene, så tok han pengene og fant på noe morsommere. Men da han åpnet permen på Astrid Lindgrens ”Mio min Mio”, var det gjort.

– Jeg skulle på skolen dagen etter, men satt og leste hele natta i strekk. Da mora mi kom for å vekke meg om morgenen, leste jeg fortsatt, huløyd og fæl. Da smilte hun, skjønte at jeg var i gang.

Etterpå leste han ”Brødrene Løvehjerte” og alt annet han kom over av Astrid Lindgren, helt uten bestikkelser. Siden har det blitt tusenvis av bøker.

– For øyeblikket leser jeg Innsirkling 2 av Carl Frode Tiller. Den er skikkelig bra!

Siktet mot operaen

Som barn ville Ruben Eliassen, uvanlig nok, lese, skrive dikt og bli operasanger. En sjetteklassing som skrev dikt og ville synge opera gikk ikke helt hjem hos gutta på skolen i Stjørdal. Det passet ikke inn i A4-standarden. Han legger ikke skjul på at han ble mobbet på skolen.

Drømmen om operaen fikk han beholde til han gikk i syvende klasse. Da knuste tre niendeklassinger både nesa og drømmen i en smell. To holdt, en slo.

– Nå høres det ut som om jeg er forkjøla hele tida når jeg snakker. Jeg måtte bytte ut alt inni her, ser du, sier han, og stryker seg med pekefingrene på begge sider av nesa.

– Det verste er at jeg ble mobbet av et par lærere også. Men det var en lærer som gjorde livet mitt lett. Navnet hennes glemmer jeg aldri: Anne Marit Svedal.

– Jeg husker da jeg ble mobbet for at jeg skrev dikt. Det hun gjorde da, var å bestemme at klassen skulle gi ut en diktbok. Alle måtte være med og skrive dikt. Det ble kjempepopulært. Før det var det bare jeg som skrev dikt..

Oppdaget rocken

Da operadrømmen gikk i knas, skiftet han musikalsk spor. Rockemusiker var det neste yrkesmålet.

–Rock’n’roll oppdaga jeg på rommet til en tremenning, som var fem år eldre. Hvis jeg skulle få lov til å være på rommet hans, måtte jeg lære meg musikken hans. Det gikk mye i Led Zeppelin.

Skolen hoppet han av allerede i åttende klasse, etter å ha lest ”Jonas” av Jens Bjørneboe, og nilyttet til Roger Waters tekster på Pink Floyds The Wall.

– Jeg fant ut at hvis jeg ikke sluttet, ville jeg bli utdannet til en idiot. Enhetsskolen er helt forferdelig!

Etter at han sluttet på skolen, fikk han raskt jobb som illustratør, og illustrerte blant annet bøker for Erik Newt.

– Under en diskusjon vi hadde sa Erik at hvis jeg trodde at det var så enkelt å skrive bøker, så kunne jeg vel gjøre det selv. Så da gjorde jeg det.

Skrivingen resulterte i ”Profetiens utvalgte” den første boka i Phenomena-serien, som kom ut i 2002. Boka ble en umiddelbar suksess, og fikk Arks barnebokpris og Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur.

Dermed var bokeventyret i gang. I dag er han Norges mestselgende fantasiforfatter.

Stjernelag gjør Hollywood-film

Snart går eventyret inn i en helt annen dimensjon. Neste år starter en Hollywood-filmatisering av ”The Dream Prince”. Det er en animasjonsfilm som baseres på Eliassens ungdomsbøker om ”Mare”. Filmen skal ha premiere i 2013.

Regien er det ingen mindre enn spanjolen Fernando Cortizo som skal ta seg av. Cortizo kom i fjor med filmen ”O Apóstolo”, hvor han hadde med seg animatører og modellmakere som har jobbet med kjente filmer som ”Chicken Run”, ”Coraline”, ”Lord of the Rings” og ”The Nightmare Before Christmas”.

Flere av disse blir trolig med på filmatiseringen av Eliassens bok også. Det borger for en ny suksess i internasjonal skala for Ruben Eliassen, et norsk fenomen på Gran Canaria.

Fakta om Ruben Eliassen

Født 26. november 1968 i Trondheim.

Debuterte som forfatter med Phenomena-boka ”Profetiens utvalgte” i 2002.

Aktuell med syvende bok i Phenomena-serien, bok nummer to i krimserien Memento, og en serie på seks små bøker om trollmannen Azur.

Skriver for øyeblikket på en diktsamling.

Har også utgitt tre ungdomsromaner i Mare-serien og ungdomsromanen ”W.I.T.C.H.: Ibenholtpyramiden”.

Har laget flere illustrerte bøker sammen med Erik Newth, og stått for omslagsillustrasjoner til en rekke bøker.

Fikk Arks barnebokpris og Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur i 2002.

Bor på Gran Canaria.

Samboer med Bente Raven. Tre sønner fra et tidligere ekteskap.

Liker

Vampyrfilmer (”Jeg samler på alt!”)

Nosferatu

Jussi Björling

Led Zeppelin

Pink Floyd

Pearl Jam

Nirvana

David Bowie

Tori Amos

Nick Cave

Astrid Lindgren

Ketil Bjørnstad

Jens Bjørneboe

Stig Larsson (Autistene)

Karl Ove Knausgård (”Den første boka, Ute av verden”)

Carl Frode Tiller

Neil Gaiman

Donald Duck

Hugo Pratt (Corto Maltese)

Tintin

Watchmen

Hellboy

Clas Olsson (”Jeg er dingsefrik”)

Har samlet på

Lightere

Musikk

Filmer

Bruskapsler

Bokmerker

Tegninger (”som kompiser tegna da jeg var guttunge, de har jeg ennå”)

Håret sitt (”Det lå på toppen av kjøleskapet som et rufsete dyr”)