Sanddisen fra Sahara kan nå helt til Norge på mandag

Sanddisen fra Sahara som nå ligger over Kanariøyene skal nå helt opp til Norge 25. februar og vil vare minst frem til 26. februar på Kanariøyene, ifølge prognosene. Den kan være både plagsom og direkte helsefarlig for folk når den er riktig tett.

Mandag 25. februar skal sanddisen begynne å dempes på Kanariøyene, ifølge simuleringen til Earth Nullschool og calimamodellen Skyron. Bildet viser førstnevntes simulering for 25. februar kl. 14. Da strekker en tunge av Sahara-sanden seg helt opp til Norge. Ill: Earth Nullschool/Canariajournalen

Disen vil imidlertid være temmelig uttynnet når den kommer til Norge, og neppe utgjøre noen helsefare. Det har skjedd før, men svært sjeldent, at Sahara-sand kommer til Norge.

Danmark, Storbritannia og flere andre land i Europa kan også få Sahara-sand denne helgen og på mandag.

Dette er et værfenomen som på Kanariøyene kalles calima når sikten er under 5 kilometer og luftfuktigheten under 70 prosent.

Sanddisen skal bli betydelig tettere denne helgen, ifølge prognosene fra Barcelona Dust Forecast Center, calima-modellen Skyron og Earth Nullschool.

Sanddis i gjennomsnitt en tredel av året

I gjennomsnitt var det 22 episoder med sanddis per år på Kanariøyene i årene 2004-2017, viser årsrapporter fra værinstituttet Aemet som Canariajournalen har studert og analysert, og 118 dager med sanddis i gjennomsnitt per år.

Dog er det relativt få dager at disen blir så tett at helsegrensen for døgngjennomsnitt overskrides.

I 2017 var det for eksempel ekstra mange og lange sanddisepisoder (201 dager i alt), men likevel ble ikke årsgrenseverdien for svevestøv overskredet for Kanariøyene samlet sett, på langt nær.  Sanddisen fra Sahara blir beskrevet som naturlig svevestøv, men kan inneholde forurensing fra industri.

I 2018 var det hele 53 døgn med overskridelser av døgngrenseverdien på støvmålepunktet i Playa del Inglés. Likevel lå årsgjennomsnittet så vidt under grenseverdien.

Prognosene denne gangen er at sanddisen skal være tettest på lørdag, søndag og første del av mandag.

Følg disse rådene under calima

Her er de viktigste rådene fra direktoratet for sikkerhet og beredskap for hvordan folk bør forholde seg i tett calima:

  • Drikk vann. Unngå sukkerholdige drikker.
  • Unngå fysisk trening. Spesielt midt på dagen. Ikke utsett deg selv for høye temperaturer. Fremfor alt, ikke utfør tung, fysisk aktivitet utendørs.
  • Lukk dører og vinduer. La være å gå ut hvis du har respiratoriske problemer.
  • Ha medisinen din tilgjengelig hvis du lider av noen form for respiratorisk sykdom.
  • Oppsøk helsesenter hvis du føler deg uvel.

Vil du vite mer? Les mer om calima lenger ned i artikkelen.

Sanddisfenomenet på Kanariøyene

Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv fra Sahara.

Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.

Klikk her for å se calima-bilder

Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy. Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.

Ofte er det varmere og tettere sanddis jo høyere opp du kommer under en calima fordi de varme luftstrømmene beveger seg høyere lag.

Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør

Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.

Se Canariajournalens filmsnutt av biltur i tett calima i mars 2018.

Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket at det oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.

Cirka to måneder etter fuktperioden begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.

Insekter, bakterier, virus og forurensing

Calimaer består av aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler, og bringer med seg bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, små, marine organismer og forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.

Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.

Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.

Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet, men også gir næring til en del andre vekster.

Grenseverdier for helsefare

PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.

Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.

Dette bør du gjøre under sterk calima

Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet. Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.

Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.

Helsepåvirkning

Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.

Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og som har influensa som er utsatte. 

PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.

De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.

I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.

PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.

Ifølge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften.

Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project:

51 -100: Moderat

Luftkvaliteten er akseptabel. For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.

101-150: Usunt for følsomme grupper

Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger. De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

151-200: Usunt

Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger. Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser. Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

201-300: Svært usunt

Helsevarsler blir utstedt av myndighetene. Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse. Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser.

300+: Farlig

Helsevarsler blir utstedt. Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.

Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima. Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg enn vanlig

Tags