Kanariøyene hadde en varm, tørr og svært støvfylt februar

Det har ikke vært så mye sanddis fra Sahara i luften i februar siden 1988. Dette er et værfenomen som kalles calima når det blir mye sandpartikler i luften.

Siden målingene startet i 1974 var det den nest mest sandtette februar som er registrert.

SeCanariajournalens filmsnutt av biltur i tett calima i mars 2018.

Klikk her for å se calima-bilder

På støvmålestasjonen i Playa del Inglés lå månedsgjennomsnittet for partikler med opptil 2,5 mikrometer i diameter (PM2,5) på 19 mikrogram per kubikkmeter luft i februar.

De siste fem årene har PM 2,5-målingene vært så høye bare fem ganger, og høyeste verdi i denne femårsperioden har vært 26 mikrogram. I januar var det 20, og i september 2018 var det 19.

Anbefalt grenseverdi for PM2,5 fra verdens helseorganisasjon er 10 mikrogram per kubikkmeter luft på årsbasis og 25 i døgngjennomsnitt.

For PM10 var månedsverdien 77 mikrogram, og det er den høyeste målingen som har vært de siste fem årene. Anbefalt grenseverdi på årsbasis for PM10 er 20 mikrogram og for døgnverdi 50 mikrogram.

Les mer om værfenomenet calima lenger ned i artikkelen.

Varmeste siden 1994 i Pájara

I Pájara på Fuerteventura var det den varmeste februar siden 1994 og i Alajeró på La Gomera den varmeste siden 2002. Flere steder var det den varmeste siden 2009: 

Det gjelder Tijarafe på La Palma; Las Mercedes på Tenerife; samt San Bartolomé de Tirajana og La Aldea de San Nicolás på Gran Canaria.

En gjennomsnittstemperatur på 18-20 grader ble registrert i kystområdene på de østlige Kanariøyene, og kystområder på sørsiden av de vestlige Kanariøyene.

I innlandet lå temperaturene på 12-16 grader, og i høyfjellene på 0-10 grader.

To varmeperioder

11.- 14. februar var den en varmeperiode, den lengste i februar siden februar 2004.  Da kom temperaturen opp i over 30 grader i Sabinosa (31,7), Tazacorte og La Aldea de San Nicolás, og det var tropenetter på steder som Agaete, Mogán, Tacorón, San Bartolomé de Tirajana, San Sebastián de La Gomera og Valverde.

En ny varmeperiode kom 22.-24. februar, med temperaturer over 30 grader i La Aldea de San Nicolás (31,9) og  Sabinosa.

Det ble også registrert en temperatur så lav som minus 9,6 grader på 3550 meters høyde på toppen av gondolbanen på fjellet Teide, Tenerife den 15. februar, og minus 5 grader på dagtid i Izaña, som også ligger på fjellet Teide.

Havtemperaturen lå 0,5 grader lavere enn i januar og 0,2 grader under det normale for februar.

En tredel av normal nedbør

Det kom bare 25-35 prosent så mye nedbør som normalt i februar. Den første nedbøren kom med kaldfronten Helena 1. februar, men nedbøren var spredt. I Anaga kom det 45 millimeter, og det var kraftige regnskyll også i Arucas.

På over 2300 meters høyde kom det snø, 21 millimeter i alt, hvilket er normale mengder.

På nordkysten av Tenerife kom det over 50 millimeter nedbør i den andre nedbørsperioden. I den tredje kom det over 30 millimeter i Las Mercedes og nesten 15 i Teror.

14. februar blåste det vind med opptil orkan i kastene i Sabinosa. Bortsett fra det, var det relativt lite vind i februar.

Sanddisfenomenet på Kanariøyene

Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv fra Sahara.

Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.

Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy. Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.

Ofte er det varmere og tettere sanddis jo høyere opp du kommer under en calima fordi de varme luftstrømmene beveger seg høyere lag.

Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør

Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.

Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket at det oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.

Cirka to måneder etter fuktperioden begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.

Insekter, bakterier, virus og forurensing

Calimaer består av aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler, og bringer med seg bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, små, marine organismer og forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.

Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.

Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.

Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet, men også gir næring til en del andre vekster.

Grenseverdier for helsefare

PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.

Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.

Dette bør du gjøre under sterk calima

Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet. Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.

Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.

Helsepåvirkning

Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.

Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og som har influensa som er utsatte. 

PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.

De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.

I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.

PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.

Ifølge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften.

Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project:

0-50: Bra luft

0-12 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft.

Luftkvaliteten er tilfredsstillende.

51-100: Moderat

12,1-13,4 mikrogram PM2,5.

Luftkvaliteten er akseptabel. For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.

101-150: Usunt for følsomme grupper

35,5-55,4 mikrogram PM2,5.

Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger. De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

151-200: Usunt

55,5-150,4 mikrogram PM2,5.

Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger. Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser. Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

201-300: Svært usunt

150,5-250,4 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt av myndighetene. Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse. Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser.

300+: Farlig

Over 250,5 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt. Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.

Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima. Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg enn vanlig