Tidobling av antallet båtflyktninger på Kanariøyene i år

Dette er omtrent en tidobling fra i fjor, og det nest største antallet siden den første båtankomsten ble registrert på Fuerteventura for 26 år siden.

Sju av ti ankomster har vært på Gran Canaria.

Over 8000 i november

Hele 8147 av de drøyt 20 000 kom til Kanariøyene i november, ifølge informasjon fra det spanske innenriksdepartementet.

Hittil i desember har det kommet opptil over 200 mennesker per dag.

Det anslås at drøyt én av tre som har ankommet i år, er fra Sub-Sahara, det vil si land som ligger sør for Sahara.

I underkant av to tredeler er fra Maghreb-området (Marokko, Algerie og Tunisia) i Nord-Afrika, primært fra Marokko. Litt over halvparten av alle som har ankommet Kanariøyene i år, er fra Marokko, ifølge foreløpige anslag fra humanitære organisasjoner.

Krisen i mottaksapparatet er nesten over

Den forrige flyktningkrisen varte fra 2002 til 2008, og toppet seg i 2006, da det kom 31 678 afrikanere i småbåter.

I år er det også krise fordi mottaksapparatet på Kanariøyene ble sprengt etter en kraftig økning på kort tid, men den umiddelbare krisen ser ut til å nærme seg slutten for Kanariøyenes del etter å ha vart i noen måneder.

Flere tiltak er nå gjort, eller vil bli gjort i nær fremtid, for å styrke mottaksapparatet og hindre båtene fra å dra ut fra Afrika.

Demonstrerte i Las Palmas

Lørdag var det demonstrasjoner i Las Palmas med hundrevis av deltakere, deriblant lederen for det største høyreradikale partiet i Spania.

Demonstrantene forlanger at migranter flyttes ut av hoteller på Kanariøyene, hvor noen tusen av dem har bodd midlertidig som en nødløsning, i mangel på innkvarteringsalternativer.

Flytting pågår allerede

Det som stiller demonstrantenes kravet i et underlig lys, er at de som bor på hoteller allerede er i ferd med å flyttes derfra:

Spanske myndigheter har besluttet at de skal ut av hotellene og inn i flere mottaksleire og sentere som er under etablering på Gran Canaria, Tenerife og Fuerteventura frem mot årsskiftet.

Kravet om utflytting blir derfor som å sparke inn åpne dører.

Enkelte politikere har de siste ukene vært pådrivere for, eller oppmuntret, lignende demonstrasjoner, men det har også vært demonstrasjoner som krever at migrantene får en mer human behandling.

Krangler i medieoppslag

 De siste dagene har det vært ordkløveri mellom politikere med forskjellig standpunkt og syn på innvandring i kanariske nyhetsmedier.

Ut over mediekjøret, påvirkes innbyggernes dagligliv og de få turistenes ferieliv i praksis knapt noe i det hele tatt av situasjonen.

Kanariøyenes president, Ángel Víctor Torres, går i et intervju med Europa Press hardt ut mot enkelte andre politikere som han hevder spre et rasistisk budskap.

Torres viser til at kanariere flest er positive til innvandrere, og ikke har glemt at mange av forfedrene i sin tid emigrerte for å finne et bedre liv.

Han peker også på at cirka 200 000 kanariere bor i andre land i dag.

Coronafaste migranter

Corona-pandemien har i stor grad bidratt til at mottaksapparatet på Kanariøyene hat blitt overbelastet, fordi det ikke har  vært mulig å returnere migranter som ikke får innvilget opphold i Spania til hjemlandene.

Dermed har det hopet seg opp med folk på Kanariøyene.

Nå har innenriksdepartementet kunngjort at returneringer til Marokko og Senegal starter snart, og de har allerede gjenopptatt returer til Mauritania og Algerie.

Det er også dialog med Mali om eventuelle returer dit.

Migranter blir sendt til fastlandet

Et annet forhold som har ført til propp i mottakssystemet på Kanariøyene, er at den spanske regjering nekter å flytte migranter til fastlandet for å avlaste Kanariøyene.

Nå viser det seg at en hel del migranter likevel har blitt flyttet til fastlandet, til tross for dette uttalte standpunktet fra sentralregjeringen. 

Dette skjer med flyktninger som ankommer

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land. Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir blir pågrepet av det nasjonale politiet ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors. Under corona-pandemien, blir det også gjort en covid-19-test.

Barn og mødre som kommer sammen med barn, blir ikke pågrepet. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karatene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Etter 72 timer overtar Røde Kors ansvaret, gjennom en avtale med det spanske migrasjonsdepartementet.

De som ikke er spesielt sårbare, eller ikke har grunnlag for å søke asyl eller få opphold på humanitært grunnlag, skal i utgangspunktet deporteres. De blir plassert i interneringssenter (CIE). Der kan de holdes i opptil 60 dager.

Hvis det ikke har vært mulig å organisere retur til hjemlandene i løpet av 60 dager, må de settes fri. De som har gyldig pass, kan da bevege seg fritt.

Røde Kors plaserer de andre i midlertidige mottakssenter, og finner ut hvilke som er asylsøkere, hvilke som kan få flyktningstatus, og hvilke som er spesielt sårbare (enslige mindreårige, gravide, enslige mødre med barn og funksjonshemmede). Mange av disse blir overført til egnede mottakssentre på fastlandet.

De kan bo i mottakene i opptil ni måneder, og får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg selv i Spania. Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer. CEAR rolle er hovedsakelig å stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.