Slik ble Det hvite fjellets øy erobret

Av: Karin Bertilsson - Skandinaviska Klubben redaksjonen@canariajournalen.no

Europeerne trodde at det enorme, snødekte fjellet førte til at øya ble forhekset, og våget ikke å gå i land.

Tene-Ife

Som så mange andre stedsnavn i erobret territorium i den "nye verden", det vil si områder utenfor Europa under erobringsperioden, bygger også navnet "Tenerife" på en misforståelse basert på språklig forvirring.

Urbefolkningen på Tenerife kalte selv øya Achimed eller chinet. Romerne kalte øya "Nivaria", "fjell av snødekket topp." Men innbyggerne i La Palma kalte naboøya Tene-ife, Tene for hvit og ife for fjellet. "Den hvite fjell"

Dette ble etter hvert navnet som spanjolene kom til å bruke, men de har lagt til en "r" fordi det var lettere å uttale.

Noen historikere mener at navnet kommer fra en av øyas viktigste herskere, Tinerfe el Grande. "Tinerfe den store" var mannen som styrte øya i løpet av første halvdel av 1400-tallet.

Den største kanariøya

Tenerife er den største av Kanariøyene, 2034 kvadratkilometer i areal. Det lever i dag 888,184 mennesker på Tenerife. Gran Canaria har litt mindre befolkning; 847 830 personer.

Fordi Tenerife er så mye større, er øya er ikke så tett befolket - Tenerife har bare 442 innbyggere per kvadratkilometer, sammenlignet med 543 på Gran Canaria.

"Chicharreros" - Røkte sardiner

Innbyggerne i Tenerife kalles ofte "Chicharreros". Det betyr "røkte sardiner". Chirrareros er hverdagsnavnet på de røkte sardinene som den fattige befolkningen ved kysten hadde som base i maten.

De rike i hovedstaden La Laguna kalte befolkningen i kystbyen Santa Cruz for Chicharreros - og folk på Gran Canaria begynte også kalle dem for det. I mange år brukte folk i Santa Cruz selv dette navnet på seg selv, og det fins attpåtil en skulptur i byen som symboliserer en sardin.

Erobringen av Tenerife

Erobringen av Kanariøyene kan deles i to deler. Den første var helt på privat initiativ, men med pavens tillatelse. Denne perioden begynner i 1402 med erobringen av Lanzarote, fulgt av Fuerteventura, La Gomera og El Hierro i løpet av noen få år.

I slutten av 1400 er situasjonen en annen. Deretter var det den spanske kronen som plutselig ble opptatt av å erobre resten av øyene, Gran Canaria, La Palma og Tenerife.

Spansk adel finansierte sine ekspedisjoner med hjelp av banklån fra bankfolk i Genoa, og lot også enkeltpersoner investere penger. Disse personene var ofte menn fra adelsfamilier som ikke hadde arvet tittel og eiendommer fra sine familier.

Alfonso Fernandez de Lugo ble gitt tillatelse av den spanske kongeparet Isabel og Fernando til å erobre Tenerife. Han solgte sine sukkerplantasjer i Agaete på Gran Canaria for å finansiere ekspedisjonen.

Delt i ni deler

Tenerife ble delt opp i ni deler. Sør og sørøst var mer i favør av spanjolene. De hadde allerede hatt noen kontakt med munker som evangeliserte i området.

En stor del av øyas befolkning gjorde imidlertid slik voldsom motstand at det tok to år før erobringen av Tenerife var helt ferdig.

Gammel natur

I den nordvestlige delen av øya er et stort område, Tenohalvøyen, med den gamle naturen som ikke i det hele tatt har blitt påvirket av de siste vulkanutbruddene.

Det man finner er høye fjellvegger og imponerende juv eller elveleier som fører ned til kysten med merkelige steinformasjoner. I Masca er det turstier med fantastisk naturopplevelser.

Puerto de La Cruz er i dag det største turiststedet på den nordlige delen av øya. Turismen begynte tidlig her, først med alle briter som kom på slutten av 1800-tallet og deretter skandinaver fra 1950-tallet.

I 1955 fikk Puerto de la Cruz en pris som interessant turistmål.

Artikkelen er skrevet av den skandinaviske klubben på Gran Canarias talentfulle guide, Karin Bertilsson.