Gran Canaria – Tre dager i helvete. Kapittel 3

Velkommen til Paradis

”Hvorfor kan jeg ikke bare få sove?” Iris Cage mumlet lavt til seg selv.

Hun åpnet øynene og kikket opp på en blå, skyfri himmel. Lange, grønne blader fra en diger palme spiddet den endeløse horisonten fremfor henne. En varm vind blåste dovent over hennes nakne hud. Luften var frisk, bortsett fra et hint av klor og fordampet vann.

I hagen nedenfor terrassen gnisset hundrevis av hissige gresshopper beina mot hverandre i en uendelig kakofoni av utålmodighet. Iris snudde seg, lukket øynene og forsøkte å svinne hen i den røde netthinnen. Varmen gjorde henne slapp, og selv med solfaktor 40 kunne hun nesten kjenne hvordan huden stillferdig krøllet seg i solen.

Hun var utilpass. Kvalm, med en ekkel følelse i mellomgulvet. Hun åpnet øynene igjen, og uten å løfte på hodet, myste hun nedover sin egen kropp. Det første hun så var brystene. De struttet opp i en perfekt vinkel.

Selvsagt hadde de ikke blitt sånn av seg selv. Men det var lenge siden de var blitt rettet på, og innleggene var så små at brystene virket naturlige. Arrene var borte. Puppene var brune, og rett og slett praktfulle. Mye bedre enn hva hun hadde håpet på, den gangen hun fikk de i gave av en elsker, for mer enn femten år siden.

Magen var flat og stram, med bare en liten rynke rett under navlen, og var det eneste i huden som avslørte alderen hennes. Lårene og rumpa var fremdeles stramme og myke, takket være noe i nærheten av et mirakel.

Hun løftet det ene beinet og studerte huden. Den var brun og glatt. Hvor lenge ville det vare? Om noen år ville hun bli førti. Hvor mye forandrer seg når man når en slik alder?

Hun orket ikke å tenke på det. Hun orket ikke å tenke på noen ting. Med et sukk vred hun hodet over til siden og begravde ansiktet i et lite håndkle.

Et plask i bassenget foran henne sendte en iling gjennom kroppen. Iris lå stille, latet som om hun sov.

Hurtige svømmetak brakte personen i vannet mot henne, og hun håpet at når svømmeren nådde bassengkanten, ville vedkommende snu og fortsette tilbake til den andre siden. Hun lyttet til de kjappe svømmetakene som kom fossende mot henne.

Kvalmen svulmet i magen og bredte seg til brystet.

Plaskingen i vannet stanset brått. Iris forsøkte å puste rolig uten å røre seg. Hvis hun sov, ville hun kanskje få være i fred? Det var stille noen sekunder før lyden av rennende vann skvalpet mot terrasseflisene, etterfulgt av korte, våte skritt. I øyekroken kunne Iris fornemme en skygge. Skyggen blokkerte for solen.

”Flytt deg!” sa Iris.

Hun lå helt rolig. Fremdeles med øynene lukket. Skyggen gjorde ikke tegn til å rikke på seg. Iris løftet armene over hodet og strakk kroppen langsomt ut på solsengen.

”Flytt deg!” gjentok hun.

Stemmen var oppbrakt. Ikke høyere, bare mer intens.

Et par kjølige dråper bassengvann falt ned på brystene hennes, for så, dråpe for dråpe, fortsette nedover magen. Iris tittet opp.

En ung, naken jente stod bøyd over henne. Hun var våt og hadde vridd opp det lange, krøllete håret slik at hun kunne styre dråpene som falt ned. Jentungen var smellvakker. Naturlig brun fra fødselen av, og med en veldreid kropp som skyldtes like mye alder som gener og trening.

Hun stod med et bein på hver side av solsengen, skrevs over føttene til Iris. Overkroppen var bøyd fremover, slik at hun kunne dirigere hvor dråpene fra håret skulle falle.

”Julia!”

Iris bjeffet navnet i et kort glefs, som for dytte henne bort med stemmen.

”Til å være ei oppbrukt, gammel kjerring, har du fremdeles en ganske fin kropp,” sa Julia.

”Opp gjennom årene må det ha gått med en formue i kremer og operasjoner?”

”Gi deg!” sa Iris.

Hun ønsket ikke å sette i gang en krangel.

Julia bare smilte søtt. Hun samlet håret i en pisk over hodet, vred det rundt og lot dråpene falle mot skrittet til Iris. Det var opplagt hva hun siktet på.

Iris angret på at hun hadde lagt seg naken på solsengen.

”Slutt!” sa hun.

”Du er ikke morsom.”

”Jeg prøver ikke å være morsom,” sa Julia.

”Jeg er kåt!”

Hun vred håret slik at dråpene plasket ned i skrittet på Iris.

”Og jeg vet om en bedre måte å gjøre det vått på der nede.”

Hun stakk tungespissen ut av munnen og lot den kjærtegne overleppen.

Iris reiste seg opp og dyttet henne til side.

Hun sa: ”Du er ikke god i hue!”

Julia tok to skritt tilbake mot henne, slik at hun nesten ble stående skrevs over ansiktet til Iris. ”Jeg finner det veldig erotisk,” sa hun, ”tanken på oss to sammen.”

Iris slo en knyttneve i låret på henne.

”Du er ikke noe annet enn en mentalt forstyrret unge.”

Julia huket seg ned i knærne. ”Mulig det,” sa hun, ”men jeg finner tanken på sex med deg opphissende. Det er noe veldig erotisk med tanken på å ha samme elskerinne som sin far.”

”Jeg er ikke din fars elskerinne.”

Iris reiste seg opp og dyttet Julia bort fra solsengen.

”Jeg er hans kone!”

”Haaa… Det er du ikke. Han har bare hatt én kone, og det er min mor.”

Julia gikk bort til bassengkanten og opp på stupebrettet. Helt ute på tuppen, snudde hun seg og pekte foraktlig på Iris.

”Du er ikke noe annet enn ei hore. Ei billig, overbetalt hore!” 

Hun stupte ut i vannet og svømte raskt over mot den andre siden.

Iris reiste seg opp. Hun hadde lyst til å ta cocktailglasset som stod på bordet ved siden av henne og kyle det etter jentungen, men hun gjorde det ikke. Julia vendte seg over på ryggen i vannet, og ga Iris fingeren mens hun sparket fra med beina.

Iris fikset opp en hvit linskjorte som lå på solsengen, slang den på seg og kneppet to knapper før hun strente langs bassengkanten, over mot hovedhuset.  Skjorten var så lang at den skjulte rumpa og underlivet. Men bare så vidt.

Faens drittunge! Sinnet kokte i Iris. Hun kunne ikke la seg behandle på denne måten. Julia hadde ingen respekt for henne. Det var på tide at Vivian tok et oppgjør med oppførselen hennes. Det var hans datter, og det var en grense for hva hun kunne finne seg i fra den drittungen.

Med raske skritt gikk hun langs bassenget. Flisene langs kanten var glovarme. Det sved under føttene og hun maktet ikke å trå på flisene. Hun snudde, hoppet tilbake og kippet på seg et par strandsko. Fra den andre siden av bassenget hørte hun Julia le. Høyt og nedlatende.

Iris klarte aldri å venne seg til at det er varme og ikke kulde man må beskytte kroppen mot når man bor i tropiske strøk. På Gran Canaria er været nesten alltid perfekt, bortsett fra enkelte vinterstormer, og en og annen sandstorm fra Sahara. Iris var født og oppvokst i Norge, og hun elsket dette nye livet med lange, late dager i solen.

Hun gikk forbi poolbaren. Den hadde eksotiske stråparasoller og var designet av Vivian. Baren var bygget i naturstein og integrert med en diger grill. Også denne var laget av eksklusiv og kostbar naturstein. På motsatt side av baren, som en enorm parasoll, var det plantet en høy palme. Palmen speilet seg vakkert i det blå, klare vannet.

Iris tenkte på alle de fantastiske festene de hadde hatt rundt denne baren. Med trening hadde hun blitt en perfekt vertinne, og hun nøt enhver sjanse til å være festens dronning. Hun hadde fått et liv de fleste bare kan drømme om.

Eiendommen var enorm. Den lå på en høyde i Santa Brigida ovenfor Las Palmas. Herligheten var på tjuefem mål, alt inngjerdet av høye murer. Både hun og Vivian hadde elsket gården fra første gang de kom dit på boligvisning, og de hadde kjøpt haciendaen så fort papirene var i orden.

Finca Artiles var meget luksuriøs, med både tennis og ridebane, og et  stort svømmebasseng, bygget etter internasjonale mål. Hovedhuset var storslagent, bygget i engelsk kolonistil med brede treterrasser på alle sider. Spredt utover eiendommen lå det i tillegg tre mindre bygninger, alle bolighus, og en grotte med en bodega på nesten to hundre kvadratmeter.

Grotten var perfekt for innendørs fiestaer. Den var plassert i forgrunnen av eiendommen, rett etter porten, helt inntil en lang allé av mandeltrær. Alleen hadde trær på begge sider, og var den eneste kjørbare veien opp til huset. På toppen av grotten lå det en mirador, utsiktsplass bygget av tre, hvor man kunne sitte med et glass champagne på varme kvelder. Skinnet fra lysene i Las Palmas var så sterke at det nesten gav følelsen av å sitte foran en peis.

Iris stoppet og myste utover den fantastiske eiendommen. Hvor mange er det som har et hjem som overgår ens barndomsdrømmer om paradis?

Fortsettelse neste uke: Når kattene slåss.

Iris møter ingen forståelse fra ektemannen Vivian Cage når hun klager på stedatteren Julias oppførsel. Vivian, som er Julias far, byr Iris på narkotika.

Klikk her for å lese tidligere kapitler