Rekordår: 800 000 leste Canariajournalen i 2020

Økningen fra den forrige årsrekorden var på cirka 60 000 unike brukere (lesere), viser tall fra analyseverktøyet Google Analytics.

Det var 5,7 millioner sidevisninger i 2020, en økning på 1,3 millioner fra det forrige rekordåret.

Månedsrekord i mars

I mars var det 236 422 lesere, det høyeste antallet noen sinne i løpet av en måned i Canariajournalens snart ti år lange levetid.

I fire av årets måneder, har Canariajournalen hatt over 100 000 lesere.

I de resterende månedene var det fra 67 000 til 91 000 lesere per måned.

For perioden mai-desember er lesertallene bemerkelsesverdig høye.

Dette med tanke på at antallet skandinaviske turister på Kanariøyene ble redusert med over 90 prosent i denne perioden, og nedstengningene førte til at det var svært få aktiviteter og arrangementer.

Ubestridt lederposisjon

En sammenligning med andre, skandinaviske nyhetsmedier på Kanariøyene, viser at Canariajournalen har klart flest lesere, og det med svært god margin.

Dermed befester vi lederposisjonen vi har hatt de siste årene.

2020 var det første hele året med ny redaktør og utgiver. I april ble nettsidene modernisert med en god mobiltilpasning, noe som mange lesere har gitt gode tilbakemeldinger om, og som gir et godt grunnlag for videre leservekst.

3000 flere følgere

Canariajournalens Facebook-side passerte 27 200 følgere før året var omme.

I løpet av 2020 steg antallet følgere med over 3000.

Det viser at interessen for å følge med på det som skjer på Kanariøyene er stor, selv når folk ikke har kunnet reise hit.

Pandemien dominerte nyhetene

Corona-pandemien dominerte nyhetsbildet på Kanariøyene fra mars av.

Spanias første covid-tilfelle ble registrert på kanariøya La Gomera sent i januar, men det var først i mars at smittetrykket begynte å øke kraftig. Først på Tenerife, senere på Gran Canaria.

Ikke bare corona-nyheter som fenget

Det var imidlertid også andre nyheter blant de ti mest leste artiklene i fjor:

En satirisk snikrapport fra Zombieturisten gikk nesten helt til topps. Den endte som den nest mest leste artikkelen, med bare 1800 færre lesere som nummer én.

En artikkel om ekstremt kraftige calimaer (sanddis fra Sahara) er også inne på topp-ti-listen.

En av tidenes kraftigste calimaer kom bare et par uker før pandemien førte til alarmtilstand og portforbud.

Tusenvis av turister ble sittende sandfaste fordi calimaen var så tett at flyene måtte innstilles. Dette skapte  verdensnyheter.

En gammel traver som har vært på topplisten hvert år siden 2011, er også med på 2020-listen:

Det dreier seg om en bredt anlagt artikkel om Gran Canaria, som også er den mest leste artikkelen siden Canariajournalen startet opp i februar 2011.

Mest lest i 2020 

1. Dette er status nå for corona-smitten på Kanariøyene

2. Snikrapport fra en maskert flyreise til Gran Canaria

3. Kanariøyene har fått sitt sjuende tilfelle av corona-smitte

4. Alle som reiser til Norge fra utlandet må sitte i hjemmekarantene

5.-8. Statusartikler for corona-smitten.

9. Verdens beste klima finner du på Gran Canaria

10. Calimaen tar nytt strupetak på Kanariøyene

Det var også tre andre calima-artikler og fire andre corona-artikler inne på topp 20.

Resten av sakene på topp 20, handler om influensa, savnede personer, og ran av nordmenn.

For første gang er det ingen værsaker utenom calima-artiklene inne på topp ti eller topp 20. Det kan være fordi det har vært så få skandinaver på Kanariøyene i 2020, og da er det langt færre som bryr seg om været.

Krisen i turistindustrien

For turismen, har det vært et svært annerledes og vanskelig år.

Pandemien har ført til en nedgang i turismen på rundt 80 prosent i perioden mars-desember.

Mange hoteller har vært stengt i store deler av denne perioden, og andre har stått helt eller delvis tomme.

Restaurantene, barene, utestedene og andre turistorienterte virksomheter har også hatt et elendig år. Mange har vært tvunget til å stenge.

For turistbransjen og for den kanariske økonomien er dette en stor krise:

Over en tredel av bruttonasjonalprodukt og over en tredel av arbeidsplassen er  i normale år knyttet til turismen. I 2020 ble det svært lite igjen av dette.

Arbeidsledigheten nærmer seg 30 prosent, og konkursene har økt.

Håp for 2021

Nå er en covid-vaksine på plass, og det er håp om at samfunnet kan begynne å bevege seg mot en ny normal i løpet av året.

Partiet Nueca Canarias, som er en del av den regionale regjeringen, tror at halvparten av det tapte vil hentes inn igjen i 2021.

I mellomtiden er det statlige og regionale redningspakker som kan bidra til å holde virksomheter i gang, og sikre arbeidsplasser til turistene kommer tilbake i store antall igjen.

Noen av de få positive virkningene av pandemien, er at antallet drukningsulykker, trafikkulykker og luftforurensingen har gått betydelig ned i 2020.

Flyktningkrisen

2020 var også preget av en sterk økning i tilstrømningen av flyktninger og andre migranter i småbåter fra Afrika.

Det har kommet cirka 23 000 mennesker, en nidobling fra  2019.  

Dette er den farligste flyktningruten i Europa, og over 1800 mennesker har omkommet eller er savnet i år, ifølge den ideelle organisasjonen Caminando Fronteras/Walking Borders.

Sprengt mottaksapparat

Mottaksapparatet var ikke forberedt på den raske økningen i tilstrømningen, som var særlig stor fra september til desember.

Corona-pandemien forsterket dette problemet, og mottaksapparatet ble sterk overbelastet.

Særlig på Gran Canaria, som har tatt imot de fleste av båtene som har kommet.

Midlertidige mottak i haller og hoteller

Mangelen på mottaksplasser førte til at midlertidige nødløsninger ble tatt i bruk, slik som idrettshaller og hoteller som sto tomme.

Det kom etter hvert kritikk fra flere hold om at forholdene i en sterkt overbelastet, midlertidig teltleir i Arguineguin ikke var i tråd med humanitære lover og avtaler.

Innvandrerfiendtlig mønstring

Da flyktninger og migranter ble midlertidig innkvartert på hoteller som sto tomme, i et forsøk på å avlaste og etter hvert legge ned leiren i Arguineguín til mer egnede mottak kom på plass, kom mindre grupper med innvandrerfiendtlige holdninger sterkere på banen.

Disse deltok i demonstrasjoner og aksjoner med hetsende og rasistiske budskap.

Selv om disse gruppene er små, har de laget mye støy og uro, særlig i Arguineguín.

Enkelte politiske spillere har utnyttet situasjonen for å stille de regjerende partiene i et dårlig lys, og kastet bensin på glørne med utspill i pressen.

Ordner opp i problemene

Fra november av har myndighetene imidlertid tatt flere grep som gjør at krisen for mottaksapparatet er i ferd med å overvinnes.

Det er særlig etableringen av nye mottakssenter og mottaksleirer på Gran Canaria, Tenerife og Fuerteventura som har skapt internasjonal oppmerksomhet.

I deler av norsk rikspresse er dette feilaktig omtalt som en eneste stor leir.

I realiteten er det minst sju mottakssenter (blant annet tidligere militærforlegninger og skoler) og teltleirer som etableres, i tillegg til de som fins fra før.

Dette, sammen med at flere migranter blir overført til fastlandet, og økning av returer av de som ikke har fått oppholdstillatelse, gjør at hotellene er i ferd med å tømmes for flyktninger og migranter.

Foreløpig er det mangel på turister som kan begynne å fylle opp de over 400 000 kommersielle og private sengeplassene for turister på Kanariøyene.

Tung satsing på fornybar energi

Et tema som har kommet i corona-skyggen i år, men som har pågått med høy intensitet, er utbyggingen av vind- og solkraft.

Kanariøyene bygger seg raskt opp fra å være 95 prosent avhengig av dieselkraft i 2015, til nå å ha kommet opp i cirka 20 prosent fornybar energi.

Canariajournalen har skrevet mange artikler om dette, og mange lesere setter pris på dette.

I 2021 blir det trolig satt fart på utbyggingen av et kombinert vann- og vindkraftverk sør på Gran Canaria, kalt Chira-Soria.

Dette har leserne lurt på

Våre lesere tar ofte kontakt, og det setter vi stor pris på.

Det leserne har spurt oss oftest om i 2020, er flyavganger fra Skandinavia til Kanariøyene, hvilke smitterestriksjoner de må forholde seg til, og hvordan smittesituasjonen er på Gran Canaria og Tenerife.

Det har vært særlig stor forvirring om krav til corona-testing før avreise til Kanariøyene.

Her har den kanariske regjeringen i realiteten selv skapt forvirring ved å komme med forskjellige utspill om hvilke testmetoder som kan godkjennes, hvordan dette skulle håndteres, og når testkravet skulle tre i kraft.

Da den spanske regjeringen kom med et nasjonalt direktiv som ikke godkjente antigen-tester, ble forvirringen total.

Den regionale regjeringen har nemlig lagt stor vekt på antigen for å få fart på turismen igjen.

Regionalt og nasjonalt direktiv ble motstridende på dette punktet, og spørsmålet om selvstyringsrett for Kanariøyene på dette punktet skal nå avklares i konstitusjonsretten.

Ha et riktig godt leseår i 2021!