Går til Torbjørn Jagland for å endre Kanariøyenes valgsystem

Det er i egenskap av generalsekretær for Europarådet at Jagland skal få underskriftene.

Svært urettferdig system

Valgsystemet på Kanariøyene er det nest minst demokratiske i verden etter Tanzanias system, ifølge en undersøkelse utført av juristen og valgeksperten Carlos Fernandez Esquer, som har studert 64 valgsystem i en rekke land.

Esquer er uteksaminert i jus, statsvitenskap og offentlig administrasjon fra EMA-universitetet i Madrid, og hadde valgsystemet på Kanariøyene som særoppgave.

1500 stemmer teller like mye som 45 000

17 prosent av valgstemmene Kanariøyene betyr like mye som de resterende 83 prosentene over antall plasser i det kanariske parlamentet.

På Gran Canaria og Tenerife må et parti få 45 000 stemmer for å få én representant i parlamentet. På de fem minste Kanariøyene kreves det 1500-4000 stemmer, avhengig av hvor mange innbyggere det er på øyene.

Nummer tre ble nummer én

Det partiet som fikk flest stemmer i årets valg, PSOE, får ikke flest representanter inn i parlamentet, som man skulle tro.

Vinneren av årets valg ble i stedet det partiet som fikk tredje flest stemmer, CC. De får flest representanter i parlamentet de neste fire årene.

PSOE, nummer en i antall stemmer, blir nummer to i antall representanter. PP, nummer to i antall stemmer, blir nummer tre i antall representanter.

Tre seter til knøtteparti

Det kanskje mest utrolige er at La Gomera-partiet ASG, som bare fikk 0,55 prosent av alle stemmene på Kanariøyene, fikk tre seter av totalt 60 i parlamentet i årets valg fordi det fikk en stor andel av stemmene på La Gomera.

Ciudadanos, som fikk 5,84 prosent av stemmene, fikk derimot ingen seter fordi de hverken oppnådde 6 prosent totalt eller 30 prosent på noen av de enkelte Kanariøyene.

Dette partiet har lenge tatt til orde for å endre systemet, og har fått vann på mølla etter regionalvalget 24. mai. Flere andre politiske partier og firmaorganisasjoner ønsker også en endring.

Går inn for en endring

I 2014 ble det laget en pakt for demokrati på Kanariøyene, «Democratas para el cambio», som ble signert av 15 politiske partier, men ikke CC, PSOE og PP.  Målet er at valgsystemet skal reformeres.

Nå har denne gruppen startet en underskriftskampanje på internett for et brev som skal stiles til Thorbjørn Jagland og seks andre sentrale personer i Europarådet.

Hittil har brevet fått drøyt 26 000 underskrifter.

Slik fungerer dagens valgsystem

Hvordan er det så mulig at antallet stemmer slår så skjevt ut?

Svaret finner vi i valgloven fra 1982, som ble opprettet da Kanariøyene ble en autonom region under Spania, og en reform fra 1996.

Etter reformen kreves det enten minst 30 prosent av stemmene på hver enkelt kanariøy, eller 6 prosent av det totale stemmeantallet fra alle Kanariøyene, for å komme inn i parlamentet.

Det betyr at stemmene lokalt på de Kanariøyene hvor det er færrest innbyggere, kan veie like tungt som stemmene på de øyene hvor det bor flest folk.

Partier som får mange stemmer på en liten kanariøy, kan komme inn på parlamentet selv om de ikke får noen stemmer på de andre øyene.

Og selv om et parti får flest stemmer totalt, får det ikke nødvendigvis flest parlamentsrepresentanter – det avhenger også av valgresultatene på hver enkelt av Kanariøyene, slik vi har sett i årets valg.

Samlende effekt

Før 1996-reformen, fra 1982 til 1996, var kravet 15 eller 3 prosent. Systemet ble innført for å samle Kanariøyene og sikre en utbygging av infrastruktur og offentlige tjenester på alle øyane.

15 av de 60 setene skulle gå til Gran Canaria, 15 til Tenerife, og 30 til de fem andre Kanariøyene. I dag slår dette systemet etter manges mening, selv etter reformen, urettferdig ut.

En annen gruppe som går inn for valgendring, "El Foro Cívico Demócratas para el Cambio", og "Democratas para el cambio" har varslet en demonstrasjon i Las Palmas og Santa Cruz de Tenerife 19. juni, dagen før det nye parlamentet tiltrer, hvor de vil kreve at det blir laget et utkast til en ny valglov.

Legger politiske kabaler

I disse dager blir det jobbet på spreng for å sette sammen regionsregjering, sju øyråd og 88 kommunestyrer på Kanariøyene.

14. juni skal kommunestyrer og ordførere tiltre, 20. juni skal de nye øyrådene med sine presidenter innsettes.

Nasjonalistpartiet CC vant valget med flest representanter i parlamentet, og går høyst sannsynlig i koalisjon med sosialdemokratene i PSOE i regionsregjeringen.

I de sju øyrådene og 88 kommunene forsøker CC også å få til koalisjoner med PSOE de stedene hvor det ikke er absolutt flertall og, noen steder, et tredje  parti.