Unicef etterlyser beredskapsplan for mindreårige

Situasjonen gjør Unicef bekymret over at de mindreårige ikke får tilstrekkelig god omsorg.

Femdobling

Hjelpeorganisasjonen viser til at antallet enslige, mindreårige asylsøkere på Kanariøyene har blitt nesten femdoblet i løpet av ett år, til 2652 mennesker ved utgangen av januar 2020.

Det gjør omsorgen krevende for de forskjellige aktørene som er involvert i å ta seg av de mindreårige, både på lokalt, regionalt og statlig nivå.

De mindreårige kommer hovedsakelig fra Marokko, Mali og Senegal.

Må møte utfordringene bedre

Unicef peker i en pressemelding på at Spania og EU fortsetter å møte store utfordringer i mottaket av migranter og  asylsøkere, og beskyttelsen av barn i de ulike sørlige grenseområdene, slik som Kanariøyene, Andalusia, Ceuta og Melilla.

Unicef ønsker effektive mekanismer for at det delte ansvaret skal garanteres.

Det pekes på forpliktelsene for å overholde barnekonvensjonen og andre internasjonale traktater som er ratifisert av Spania.

Derfor anser hjelpeorganisasjonen at Spania må utruste seg med planleggings-, overvåkings-, koordinerings-, evaluerings- og budsjetteringsverktøy for å kunne møte denne typen situasjoner, som ofte oppstår i Spania.

Dessuten at EU må støtte denne prosessen i den grad at europeisk migrasjonspolitikk får en direkte innvirkning på utfordringene i Spania.

Kampen mot rasisme må styrkes

Unicef understreker også at det er viktig å intensivere kampen mot rasisme på Kanariøyene.

Dette fordi enslige, mindreårige migranter utsettes for det de kaller en alarmerende stigmatisering.

Enslige mindreårige har levd i en vanskelig og usikker situasjon i månedsvis i mottak som kun er for mindreårige på Kanariøyene.

Dette etter en strabasiøs og livsfarlig reise fra Afrika, som for noen også har vært svært traumatiserende.

De har begrensede bevegelsesmuligheter, og det er lite de kan ta seg til mens de er i mottakene.

I tillegg blir de utsatt for hets, hat, og spredning av falsk informasjon, der de blir anklaget av rasister i lokalbefolkningen.

Den mentale belastningen gir grobunn for frustrasjon og uoverensstemmelser mellom migrantene.

Det har vært enkeltepisoder med uro og vold mellom mindreårige på de midlertidige mottakene de bor i.

Fredag ble flere påført slagskader i en slåsskamp som oppsto i et mottak sør på Gran Canaria, ifølge informasjon fra politiet.

To av de involverte er innbragt av politiet og skulle fremstilles for domstolene lørdag.

Den ene av disse er mindreårig, den andre voksen.

Noen av de andre involverte etterforskes også.

Sultestreiker

Cirka 400 flyktninger og migranter som bor i et mottak i den tidligere León-skolen i El Lasso, Las Palmas, kunngjorde lørdag at de går til sultestreik.

Årsaken er at de blokkeres fra å reise videre fra Kanariøyene, og at de utsettes for rasistisk trakassering og blir fysisk angrepet på gatene.

I løpet av fem dager i januar ble sju migranter mellom 18 og 45 år gamle som bor i mottaket, angrepet på gatene i nærheten, ifølge Hvite Kors Gran Canaria, som driver mottaket.

En gruppe migranter på Tenerife gikk også nylig til sultestreik av samme årsak.

Dette skjer med de som ankommer

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land. Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir blir pågrepet av det nasjonale politiet ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors. Under corona-pandemien blir det også gjort en covid-19-test.

Barn og mødre som kommer sammen med barn, blir ikke pågrepet. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karantene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Etter 72 timer overtar Røde Kors ansvaret, gjennom en avtale med det spanske migrasjonsdepartementet.

De som ikke er spesielt sårbare, eller ikke har grunnlag for å søke asyl eller få opphold på humanitært grunnlag, skal i utgangspunktet deporteres. De blir plassert i interneringssenter (CIE). Der kan de holdes i opptil 60 dager.

Hvis det ikke har vært mulig å organisere retur til hjemlandene i løpet av 60 dager, må de settes fri. De som har gyldig pass, kan da bevege seg fritt.

Røde Kors plaserer de andre i midlertidige mottakssenter, og finner ut hvilke som er asylsøkere, hvilke som kan få flyktningstatus, og hvilke som er spesielt sårbare (enslige mindreårige, gravide, enslige mødre med barn og funksjonshemmede). Mange av disse blir overført til egnede mottakssentre på fastlandet.

De kan bo i mottakene i opptil ni måneder, og får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg selv i Spania. Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

Det er frivillige i hjelpeorganisasjonene Røde Kors, Hvite Kors og IOM  som hovedsakelig tar seg av de som ankommer. 

Den spanske flyktninghjelpen CEAR rolle er hovedsakelig å stille juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.