Seks hoteller stilles til rådighet for innkvartering av båtflyktninger

En akutt mottakskrise har oppstått på grunn av det økende trykket av båtflyktninger på Kanariøyene.

I natt har 332 nyankomne båtflyktninger måttet overnattet i 17 telt i havnen i Arguineguin sørvest på Gran Canaria fordi losji ikke var å oppdrive.

Hotelleierne stiller opp

Kanariøyenes delegat på Kanariøyene har spurt hotelleiere om å stille hoteller til rådighet for båtflyktninger.

Det har de gitt respons på, skriver avisen El Dia.

Fredag og lørdag ble 296 personer midlertidig innkvartert i et leilighetshotell i Maspalomas. Hotellet sto uten gjester og var i ferd med å stenge dørene. Hotellet leies frem til årsskiftet.

Flyktningene fikk dermed et egnet sted å oppholde seg, og hotelleierne kunne beholde 72 arbeidsplasser.

160 av flyktningene som ble innkvartert hadde overnattet i flere døgn i telt i Arguineguins havn.

60 i hotell i Las  Palmas

Minst seks små hoteller og leilighetshoteller på Gran Canaria er tilbudt til dette formålet, i tillegg til det i Maspalomas, skriver El Dia.

Et hotell i Las Palmas, som har vært stengt siden mars, innkvarterte angivelig 60 båtflyktninger på fredag.

Regjeringens delegat har uttalt at de som nå bor i telt i Arguineguin, skal innkvarteres i hoteller som er uten gjester.

Denne uken skal Spanias inkluderings-, sosial- og migrasjonsminister, José Luis Escrivá, besøke Kanariøyene for å få førstehåndskjennskap til flyktningsituasjonen. Det er den spanske regjeringen som har ansvaret for håndteringen av flyktninger og andre immigranter.

– Midlertidig humanitær hjelp

Visepresidenten i hotelleierforeningen FEHT, Tom Smulders, understreker at det er et midlertidig tiltak å innkvartere flyktninger i hoteller.

Det er humanitærhjelp inntil regjeringen i Spania eller myndigheter i EU avgjør om de skal få oppholdstillatelse eller returneres, sier han.

Et annet aspekt er at hotellene får et sårt tiltrengt tilskudd til en svært presset økonomi nå som det knapt kommer noen turister, og kan dermed opprettholde arbeidsplasser.

I en kunngjøring i dag ber FEHT myndighetene om å så raskt som mulig finne permanente løsninger for flyktningene, og understreker at innkvartering i hoteller må være kortvarig.

Må holde seg på rommene

Flyktninger som bor  på hotellene må holde seg på rommene hele tiden, bortsett fra når de skal spise.

Alle fellesområder og badebassenger er stengt, og det er ingen hotelltjenester tilgjengelig. Det er Røde Kors som tar seg av flyktningene.

Alle som innkvarteres i hoteller har testet negativt for covid-19.

Falske filmer av det som feilaktig fremstilles som flyktninger som koser seg i bassenger og solsenger i Maspalomas-hotellet, spres for tide i sosiale nettverk av innvandrermotstandere.

Smittevern gjør fellesbad uaktuelt

Av smittevernhensyn er det nødvendig å innkvartere flyktninger i små boenheter med egne bad i stedet for at store grupper bruker felles bad, blir det understreket. Derfor er hoteller egnet som en nødløsning inntil egnede, permanente flyktningmottak blir etablert.

Forlanger losji i militæranlegg

Kanariøyenes president, Ángel Víctor Torres, forlanger at staten bruker militære anlegg til å midlertidig innlosjere flyktninger.

Dette sa ha i et intervju på Radio Canarias i dag.

Han forlanger også at staten lar flyktninger overføres til mottakssenter på fastlandet.

Innkvartering i hoteller er kun aktuelt som et midlertidig tiltak, ga han uttrykk for.

Torres sier at situasjonen er desperat, og ber om en sjokkplan fra staten.

Mottak i Arinaga uaktuelt

Aguimes kommune nektet nylig etablering av et flyktningmottak for 900 mennesker på en industritomt i Arinaga fordi kommunepolitikerne mener området er uegnet til formålet.

Det jobbes angivelig med å få etablert mottak i ubrukte militærbarakker fem steder på Kanariøyene.

Det er ventet at flyktningstrømmen vil fortsette med høy intensitet frem til vinterstormene gjør det vanskeligere å krysse over fra Afrika.

Mange ankomster forrige uke

Forrige uke kom det over 20 småbåter med flyktninger fra Afrika til Kanariøyene. De fleste kom til Gran Canaria, men noen kom også til Lanzarote, og en til La Graciosa.

Sent i går kveld kom en båt til La Palma, og det har ikke skjedd på seks år.

Den foreløpig siste ankomsten, i skrivende stund, var en båt som kom inn til Lanzarote natt til i dag, mandag.

Nærmer seg 2008-nivået

Hittil i år har det kommet over 4200 flyktninger i småbåter. Vi må tolv år tilbake i tid for å se et lignende antall:

I 2008 kom det over 8000 i løpet av året. Toppen var i 2006, da det kom over 30 000. Båtflyktninger har kommet til Kanariøyene i 26 år i strekk. 

Ber staten ta krafttak

Onalia Bueno, ordføreren i Mogan kommune, uttaler i en pressemeldingen at Kanariøyene ikke har kapasitet til å ta imot den store mengden flyktninger som ankommer, og at kommunen ikke kan stille flere bygninger og områder til rådighet.

Hun ber staten om å ta krafttak.

Arguineguin, hvor Røde Kors har satt opp teltleir i havnen, ligger i Mogan kommune.

Fiskersamvirkets problem er at de ikke kan benytte havnen som normalt så lenge området er fylt opp med telt.

Manifest på Lanzarote

På Lanzarote har 25 organisasjoner og mange innbyggere signert et manifest mot rasisme, som de kaller et hatvirus, og ber om en anstendig og respektfull håndtering av båtflyktninger.

I manifestet blir det oppfordret til å vise individuelt og kollektivt ansvar.

Det vises til det som kalles rasistiske forsøk fra enkelte på å skape et falskt bilde av at spredning av corona-viruset  i befolkningen henger sammen med ankomsten av båtflyktninger.

Dette skjer med flyktninger som ankommer

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land. Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre migranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir arrestert ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors og en covid-19-test. Barn og mødre som kommer sammen med barn blir ikke arrestert. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Deretter blir de som ikke umiddelbart returneres, hvilket så langt, før pandemien, har utgjort hovedandelen, innkvartert i interneringssenter (CIE) eller i andre bygninger som er rigget til dette formålet.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer.

På interneringssentrene og krisesenter som er stilt til rådighet, kan de nyankomne bo i inntil tre måneder.

De som ikke skal returneres, får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg i Spania. CEAR stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.

Spania har returavtaler med Algerie, Marokko, Mauritania og Senegal.