Krass kritikk mot Kanariøyenes mangel på strategi mot klimaendringer

Flere og større oversvømmelser og skogbranner, og ørkenspredning er den største risikoen klimaendringene medfører for Kanariøyene.

Dette ifølge rapporter fra 2013 fra de regionale myndighetene og i år fra fagekspertise på flere områder ved universitetet i Las Palmas.

I rapportene blir det påpekt at Kanariøyene er spesielt utsatt for klimaendringer på grunn av øygruppens  geografiske beliggenhet og biologiske mangfold.

Til tross for dette trusselbildet blir Kanariøyenes regionale regjering, øyråd og kommuner beskyldt av riksrevisjonen  for manglende planlegging og forsinkelser for aktiveringen av politikk for klimakrisen.

Dette kommer frem i en fersk rapport fra riksrevisjonen, skriver avisen La Provincia.

I rapporten blir det påpekt at  fraværet av planlegging fra den regionale regjeringen på dette området delvis forklarer forsinkelsen i gjennomføringen av tiltak fra øyrådene.

Konklusjonen er klar: Selv om noen øyråd og kommuner har signert avtaler, programmer og prosjekter med fellesskap og internasjonalt omfang, har de så langt, generelt sett vist mangel på initiativ. "

En rapport med foreløpig vurderinger av sårbarhet for klimaendringer på Kanariøyene ble utarbeidet i 2013 av miljødepartementet i regionsregjeringen.

I rapporten ble det identifisert 39 virkninger av klimaendringer på de naturlige, sosiale og økonomiske sektorene i øygruppen.

I dette dokumentet ble det hevdet at, med en sannsynlighet større enn 90 prosent, ville temperaturøkningen, økningen i ekstrem nedbør, reduksjonen i gjennomsnittlig årlig nedbør og wn økning i havnivået materialiseres.

Med en sannsynlighet på rundt 50 prosent ble det hevdet at en økning i antall ankomster av Sahara-sand med luftstrømmer (Calima) og en økning i antall branner vil forekomme.

Den siste storbrann på Kanariøyene inntraff i august. Den ble analysert og kategorisert som en brann av sjette generasjon: Rask og aggressiv, drevet av at landområder har blitt forlatt og klimaendringer.

For tilsynsorganet, som analyserer handlingene som øyrådene har utført i forhold til klimakrisen i årene 2017 og 2018, har det vært biosfærereservene som mest har fått lide av "den knappe planleggingen".

Riksrevisjonen påpeker at det er særlig risikoen for flom, branner og ørkenspredning at øyrådene e ikke har utført tiltak med det spesifikke målet om å tilpasse seg klimaendringene.

Det erkjennes imidlertid at de har gjennomført noen "isolerte tiltak" som kan bidra til å redusere risikoen for klimaeffekter.

Ingen av øyrådene har godkjent sin flomrisikostyringsplan (PGRI). La Gomera har kommet så langt som at de er i ferd med å utforme ordlyden.

Økningen i ekstrem nedbør og havnivå, kan føre til en økning i flom, noe som vil føre til en større forekomst hvis ikke nødvendige tilpasningstiltak blir iverksatt, påpekes det.

Øyrådene har har imidlertid foreløpige vurderinger på dette området:

På Tenerife er det utarbeidet en hydraulisk studie av San Felipe-kløften; på La Palma er det utført reguleringsaksjoner for å kanalisere Tenisca og La Paloma; på La Gomera er det planlagt å vurdere kanaliseringsprosjektet til La Concepción-ravinen; på Lanzarote er kondisjonering av kanaler i offentlig eie blitt projisert; på Gran Canaria utfører vannverket oppgaver med hydrologisk korreksjon; og på Fuerteventura har ravinene i Castillo de Lara og Parra Medina blitt restaurert.

Når det gjelder brannforebyggende og utryddelsestiltak, fremhever rapporten at disse ikke er utført for å tilpasse seg klimaendringer.

På Fuerteventura og Lanzarote er dette uaktuelt fordi disse øyene mangler skogmasse.

Det påpekes at det autonome tilsynsorganet er sløvt med disse to øyene og med Gran Canaria i planleggingen mot ørkenspredning.

Dette fordi de til tross for å ha presentert et "veldig høyt eller høyt risikonivå", ikke har utført tiltak som adresserer denne risikoen.

Budsjetter og oppfølgingsarbeidet av tiltakene som er iverksatt, er et annet av kapitlene som riksrevisjonen syns bør bli bedre.

Ingen øyråd har spesifikke programmer som tar sikte på å tilpasse klimaendringene, og heller ikke ty til eksterne midler – både nasjonale, europeiske og internasjonale – for å aktivere politikk av denne art.

Riksrevisjonen understreker at i tilfeller der det er konkrete tiltak, er de inkludert i andre typer programmer.

"Det gjenspeiler mangelen på planlegging og gjennomføring av en øystrategi for klimaendringer," står det i rapporten.

Av denne grunn, og selv om øyrådene utfører isolerte tiltak som bidrar til tilpasning av klimaendringene, understrekes det at de ikke blir utført innenfor rammen av en planlegging og med spesifikke mål som skal oppnås.

En annen av manglene som ble oppdaget mellom 2017 og 2018 er fraværet av enheter som utelukkende er ansvarlige for funksjonene knyttet til styring av klimaendringer.

Det har heller ikke skjedd endringer i regelverket for å innlemme et nytt perspektiv på dette området.

Øyrådet på Gran Canaria ligge litt bedre an enn de andre øyrådene, blir det understreket. Der er konsekvensene av klimaendringer innlemmet i den siste revisjonen av planen for landforvaltning.

Mangelen på samordning med kommunene blir også kritisert. Bare Gran Canaria og Tenerife har tatt skritt i denne retningen.

En EU-pakt for kommuner innenfor klima og energi omtales av det kanariske tilsynsorganet som et "verktøy" for lokale myndigheter i utviklingen av strategiene deres, men det har hatt svak mottakelse på Kanariøyene.

Bare Gran Canaria og Tenerife har signert og koordinerer pakten.

Øyrådenes uenighet i denne saken gjenspeiles også i mangelen på sårbarhetsanalyse i møte med klimakrisen, det "forrige trinnet eller en del av tilpasningsplanen".

I årene som ble analysert er Gran Canaria den eneste kanariøya med risikodiagnose.

På grunn av svakhetene som er presentert av øyrådet, anbefaler riksrevisjonen at den regionale regjeringen i samordning med øyrådene implementerer en plan for tilpasning av klimaendringene.

Tilsynsorganet vurderer det slik at forsinkelsen av øy- politikken kan tilskrives anvendelsen av strategien designet i 2010 av det nå nedlagte Kanariøyenes byrå for bærekraftig utvikling og klimaendringer.  

Den kanariske regjeringen har siden da prøvd å ta noen skritt i denne saken.

Blant de nyeste er lanseringen av ekspertkomiteen for studier av klimaendringer og fremming av sirkulær og blå økonomi. Dett initiativet kom fra den forrige regjeringen.

Den nåværende regionsregjeringen, med presidenten på Kanariøyene,  Ángel Víctor Torres, i spissen, skisserer klimaendringsloven på Kanariøyene, som for tiden er i den offentlige konsultasjonsfasen.

Allerede i slutten av august godkjente den nye kanariske regjeringen erklæringen om klimakrav på øyene med det formål å fremskynde behandlingen av regional lovgivning på dette området.

Denne søker blant annet å redusere utslipp av klimagasser og fremme fornybar energi.