Uansett hvor mye jeg prøver å lure meg sjøl, er det umulig å holde følge med resten av samfunnet

Nå er det like før jeg også gror skjegg!

Politikere har redusert seg selv til fjols som bare klarer å svare på spørsmål de sjøl har stilt.

Verden trenger ikke politikere, men menn med skjegg.

Shakespeare sa dette gang på gang på gang på gang, men fikk aldri skrevet det ned i noen av sine skuespill, dessverre.

Heldigvis har min gode venn, Tom, anlagt skjegg. Antakeligvis fordi han egenhendig har planer om å redde verden. Det er alltid menn med skjegg som forandrer historien.

Skjegg er ikke, som du sikkert tror, bare en patetisk, trendy mote, inspirert av Woodstock-filmen. Det er manifest fra menn som er villige til å brette opp ermene og gruble seg til en bedre verden. 

Om du som meg, er mann og glattbarbert både i fjes og på skalle, så vet alle at du antakeligvis ikke har høyere IQ enn barbermaskinen du brukte for å fjerne hårene. Vi kommer aldri til å forandre noe som helst.

Men dersom du har stort bustete skjegg, har du mye å forsvare. 

Historien er full av viktige menn med skjegg.

Adam hadde mørkebrunt skjegg med en liten fipp i enden.

Og Noah hadde langt hvitt skjegg som gikk nedenfor navlen.

Prøv å se for deg en glattbarbert Noah med sorte, nyfargete øyebryn over to mysende øyne under en liten bambus-hatt. Det funker ikke! Her snakker vi om mannen som egenhendig reddet både dyre-og menneske rasen. 

Han var viktig for menneskeheten – og han hadde skjegg.

Platon og Aristoteles hadde også store, grå skjegg.

Sokrates ble henrettet fordi han fortalte ungdom at barbering var blasfemi.

Cæsar hadde et lite, rødt, viktigper-skjegg, og vikingene kunne overleve i ukevis ute på havet fordi de hadde blod og matrester hengende i skjegget.

Jeg kan fortsette sånn, men jeg tror du forstår at om du går rundt med stort, bustete skjegg så følger det forpliktelser med ansiktshåret. 

Vi lever i selvbedragets århundre og trenger menn med skjegg som kan vise oss vei ut av uføret.

Etter at skjegg gikk av moten på slutten av 60-tallet har det virkelig gått nedover med moralen i samfunnet, og fra begynnelsen av dette århundret har løgn og selvbedrag blitt normen for politikere og andre samfunnsfyrtårn.

Og som vi alle vet, folk er lett å lede. Politisk korrekthet er bare en effektiv måte å dekke over sannheter som du ikke ønsker at andre skal snakke høyt om. 

Om du nå sitter og klør deg i skjegget og lurer på hva slags selvbedrag jeg tenker på, så skal jeg gi deg forklaringen i én setning. Den kommer til å bli lang, men James Joyce, en skjeggape fra Irland, skrev omtrent en hel bok med bare en setning, så hvorfor ikke jeg?

Det er selvbedrag når folk tror at lån er noe de aldri må betale tilbake og at sentralbanker kan trykke penger uten at du og jeg blir fattigere, for ikke å snakke om matvareindustrien som selger oss SÅ sunn og kalorifri mat at snart halvparten av oss ikke kan se føttene våre uten speil eller har lange nok armer til å klare og tørke oss bak i den digre ræva vår uten hjelp, akkurat som når politiet aldri nevner narkotika når de snakker om alvorlige forbrytelser, bare alkohol, fordi alkohol er det lov å selge i butikk og da er det i alle fall ikke politiets skyld at folk er i besittelse av et stoff de drikker og blir gale av, for intet selvbedrag er som ansvarsfraskrivelse, spesielt når det gjelder barn og ungdom som ikke sitter stille, så hvis man bare har en diagnose og et kult begrep som AD/HD er det bedre og lettere å gi små barn piller enn oppdragelse, riktig diett, trening og interesser, på samme måte som det er ansvarsfraskrivelse når folkeavstemninger ikke lenger er en demokratisk avgjørelse, men noe du kan nekte å godta til tross for at det du tror på er nedstemt av folket, akkurat som med Brexit og Trump, en politiker som prøver å late som om han ikke er politiker og som snakker om seg selv i tredjeperson, en egenskap som ofte kvalifiserer til et opphold på lukket avdeling, en institusjon som burde vært brukt på alle politikere uten unntak, for så lenge vi har politikere som ljuger og har fantasiopplevelser av virkeligheten, hvordan kan vi håpe på at resten av folket skal være mer virkelighetsnære???

Denne overstående setningen kunne like gjerne vært en hel bok – for jeg har så vidt pirket bort i samfunnets selvbedrag.

Da jeg vokste opp lo vi av klassekamerater som ljugde så mye at de trodde på det sjøl. Det var tullingene på skolen. Nå er de blitt politikere og samfunnstopper. Det er de som leder folket – og fyller du på med dritt inn, renner det selvsagt dritt ut igjen.

Det finnes ytterst få politikere med skjegg, så jeg forstår at mange kan se på dette lille eposet som politikerforakt.

Det er korrekt!

Derfor vil jeg avslutte med å støtte hva den irske komikeren Dave Allen (1936-2005) en gang sa:

”Jeg liker mennesker. Alle mennesker – bortsett fra politikere… For dem ser jeg ikke på som mennesker!”