Lykkelige mennesker trenger ikke helligdager

For de fleste er påsken en vits/ferie – og Jesus ikke annet enn en kjendis – litt større enn Fredrik Skavlan, men ikke på langt nær så kjent og kjær som John Lennon.

Alle helligdager har sitt opphav i gamle religiøse idéer, men lykkelige mennesker trenger ikke helligdager. Religion er mer som en betennelse enn et skrubbsår, og hvis det får utvikle seg, kan det bli livstruende.

Religion har aldri vært annet enn politikk. Dessverre er alt for mange mennesker lettlurte og tror på at noen har makt over dem, til og med etter de er døde.

Men så klart – uten frykt – ingen religion.

Jeg har i utgangspunktet ikke noe imot forskjellige religioner, uansett hvor skrullete de er. Det jeg ikke liker, er religiøse fanatikere. De ønsker bare å starte kriger.

Religiøse ledere må ha andre grupper de kan mislike. De later som om de synes synd på folk som lider, men det eneste som er interessant, er å hate andre miljøer – spesielt om noen er lykkelige og har det bra.

Når vi ser på religion gjennom tusener av år, er det noen som tror at andre organiserte grupper, som for eksempel Hells Angles, kunne klart å stelle i stand mer faenskap? Ikke jeg heller.

Til og med teoretiske fysikere er bedre enn religiøse ledere. Ta for eksempel Albert Einstein; jeg kan ikke komme på en eneste krig som har blitt startet på grunn av relativitetsteorien – ikke så mye som en seriøs krangel engang.

Lykkelige mennesker trenger ikke helligdager.  

De trenger ikke religion. 

Det verden trenger er mer synd. God, gammeldags, norsk synd. Ikke misunnelse, vold og misbruk, men harmløs moro som trekkspill, hjemmebrent, øl og låve-dans. Moro, sånn som vi hadde da jeg vokste opp.

Siden jeg var guttunge har jordas befolkning blitt mer enn tredoblet. Men – og dette er et stort MEN:

Folks intelligens har ikke tredoblet seg.

Nestekjærlighet har ikke tredoblet seg.

Ikke noe av det som er viktig for menneskeheten har tredoblet seg.

Lønninger til idrettsutøvere og bankfolk, derimot, har hundredoblet seg. Hvilket viser at dagens samfunn kun belønner peanøtt-hjerner.

Vi er blitt formløse, hjerneløse og uten ryggrad. Ingen vet lenger hva som er best for oss. Matvareprodusenter forgifter oss, idioter underholder oss og terrorister angriper oss. Samfunnet er utvasket. Ekte personligheter er bleket bort. Alle skal være vellykkede, rike og like.

Vi er paralysert. Livredde for at livet skal passere uten at vi får mest mulig ut av det. Vi aner ikke hva som gjør livet verdt å leve og vi vet ikke hva som gjør oss lykkelige. Det eneste vi vet, er at vi må ha mer, mer, mer, mer – uansett hva det er.

Om Gud hadde eksistert, ville han tatt et hint fra amerikansk TV-produksjon og lagt latterspor på livet. Da hadde vi ikke følt oss så alene, og vanlig folk ville visst hva som er gøy og hva de bør le av i hverdagen.

Er du en av mange som ikke vet hva som gjør deg lykkelig? Da er det viktig å ta grep, og jeg kan hjelpe deg. 

De eneste jeg kjenner, som alltid er lykkelige, er mine hunder.  Bare du titter bort på dem, begynner halene deres å piske av glede. Jeg har studert dem og lært meg hemmeligheten deres.

Vil du vite hva lykke er? Da kan du komme til meg, jeg deler gjerne kunnskapen min med deg.

Du finner meg sovende under spisebordet.