I dag fyller Canariajournalen 10 år!
1. februar 2011 ble nettavisen Canariajournalen lansert, og ti år senere har vi gleden av å ha cirka 800 000 årlige lesere i ryggen.
Av: Redaksjonen redaksjonen@canariajournalen.no
Det har vært en eventyrlig reise, som vi så gjerne skulle markert med å invitere til fest.
Corona-pandemien gjør imidlertid at vi må nøye oss med en dempet markering.
Siden starten for ti år siden, har Canariajournalen hatt over 4,5 millioner unike brukere (lesere), ifølge tall fra Google Analytics.
Ti tusen takk!
Først og fremst vil vi rette en stor og varm takk til alle lesere som følger oss, og til annonsører og sponsorer som gir oss midler til å lage en nettavis av høy kvalitet.
På vei inn i det ellevte året, gleder vi oss over at 2020 var et rekordår med flere lesere enn noen sinne.
Det befester Canariajournalens posisjon de siste fem årene som det mest leste skandinaviske tidsskriftet på Kanariøyene, med svært god margin til nummer to.
Over 14 000 artikler
En formidabel innsats ligger bak veien til toppen.
Fem måneder etter lanseringen giret vi opp til full drift. Siden har det blitt publisert artikler hver eneste dag, med et gjennomsnitt på cirka fire saker per dag.
Det vil si at det er publisert over 14 000 artikler på ti år.
Slik begynte det
Ideen til Canariajournalen ble unnfanget flere år før nettavisen ble realisert.
Den ble unnfanget av journalisten Hugo Ryvik, med god hjelp av Gunn Reidun Kleven, som blant annet hadde lang erfaring som språkvasker, korrekturleser og researcher for norske tidsskrifter, og med oversettinger.
Etter at ideen hadde stått til heving i noen år, hoppet Ryvik av sin ansettelse som redaktør i et norsk tidsskrift, og begynte å planlegge og bygge opp Canariajournalen sammen med Kleven.
Siktet mot toppen
Målet var å lage en nettavis av høy journalistisk og visuell kvalitet, som skulle være lett å manøvrere i for leserne.
Helt fra begynnelsen av ble siktet stilt inn på å bli størst av alle skandinaviske tidsskrifter på Kanariøyene.
Det ble bestemt at den redaksjonelle ledelsen skulle holde seg til det de er best til, som er journalistikk.
Design, teknisk drift og salg skulle håndteres av firma og folk som har sin styrke på disse områdene.
Valg av plattform
Publiseringsplattformer skulle ha åpen kildekode for å unngå en låsing til bestemte leverandører.
Det var også et krav at plattformen skulle gjøre det mulig å utvikle nettsidene fritt, og ikke ha begrensninger.
Dermed falt blant annet verdens mest utbredte publiseringsplattform, Word Press, bort, i og med at den hadde begrensninger som ikke kunne godtas.
Valget falt på EZ Publish, som har svært få begrensninger sammenlignet med Word Press og andre. Det viste seg å være et utmerket valg.
Avansert struktur
Under panseret på Canariajournalen er det nemlig en temmelig komplisert struktur med funksjoner som ville blitt vanskelig å utvikle med andre åpne publiseringsplattformer.
Lund Data og den erfarne webutvikleren Kjetil Lund fikk oppdraget med å designe Canariajournalen.
Simen André Håkonsen, utdannet i visuell design og kommunikasjon i London, fikk oppdraget med det grafiske designet.
Ryvik, som hadde lang erfaring fra norske redaksjoner og nettaviser, og tidligere hadde vært prosjektleder for utviklingen av nettsidene til et norsk fagtidsskrift, tok seg av prosjektledelsen.
100 artikler første dag
Fra oktober 2010 og frem mot lanseringen, ble det skrevet artikler på spreng som skulle gi leserne nyttig og omfattende informasjon fra dag én.
Da Canariajournalen gikk live 1. februar 2011, lå det allerede 100 artikler på nettsiden.
En av disse har vært blant de ti mest leste artiklene hvert eneste år:
Verdens beste klima finner du på Gran Canaria
En Facbook-side og en Twitter-side for Canariajournalen ble startet samtidig med nettsiden. I dag, på tiårsdagen, har vi over 27 400 følgere på Facebook.
Redaksjon og drift på plass
Hugo Ryvik inntok redaktørstolen, og fikk hjelp med det redaksjonelle av Gunn Reidun Kleven.
Lund Data tok seg av teknisk drift, vedlikehold og videreutvikling, og har fortsatt kontrakt på dette.
Senere kom også en fast annonseselger og bidragsytere fast tilknyttet redaksjonen på plass.
I tillegg blir det kjøpt inn artikler og bilder fra frilansere.
Organisk vekst
Canariajournalen har hele tiden lagt opp til en organisk vekst, basert på uavhengig, troverdig kvalitetsjournalistikk og aktualitet, uten knep og store krumspring for å gi rask vekst.
Stein blir lagt på stein. Det første året hadde vi i underkant av 36 000 lesere.
Året etter nesten 103 000, og i 2013 over 225 000.
I det femte driftsåret passerte vi 620 000 lesere. Vi hadde nådd målet om å bli nummer 1 av de skandinaviske nyhetsmediene på Kanariøyene.
Innførte tospråklige artikler
Samme år innså vi at vekstpotensialet for norske lesere ville være lavere fremover i og med at vi allerede hadde så mange nordmenn med oss.
Vi bestemte oss for å gi svenskene mer lesestoff fra Kanariøyene på deres eget språk.
Frem til da hadde vi hatt sporadiske artikler på svensk, skrevet av en dreven, svensk journalist.
En funksjon som gjorde at artikler kunne legges inn på både norsk og svensk ble konstruert.
Valg av språk blir gjort med et musklikk. Oversettingen mellom de to språkene blir gjort av drevne journalister.
Dette ble en suksess, og har gitt Canariajournalen langt flere svenske lesere.
Minst 15 artikler per måned blir per i dag publisert på både svensk og norsk, og vi har ambisjoner om å øke antallet.
Redaktørbytte i 2019
I 2019 måtte Ryvik gi seg som redaktør på grunn av alvorlige synsproblemer.
Gunn Reidun Kleven, som har vært med fra starten av, tok høsten 2019 over redaktørstolen, og styrer videre inn i fremtiden med stø hånd.
En av de første tingene Kleven tok tak i, var å gjennomføre en lenge planlagt, gjennomgripende modernisering av nettsidene, som ble ferdig i april 2020.
Suksessen fortsetter
Det tiende året, 2020, hadde Canariajournalen vokst til cirka 800 000 lesere, ny rekord.
Antall leserøkter per leser steg i tillegg med over 15 prosent, og hver leser åpner flere sider enn tidligere..
Vi stopper ikke der, og har ambisjoner om å vokse videre i årene som kommer.
Vi ønsker dere alt godt, og håper dere vil være med på reisen videre - vi er ingenting uten dere lesere!