Sydenlegens helsetips for hjerteflimmer

Av: "Sydenlegen" dr. Kjell Vaage redaksjonen@canariajournalen.no

Sesongen nærmer seg slutten og vi retter blikket mot nord, som andre trekkfugler, og ser fram til en lang, herlig periode i Norge før vi igjen åpner vårt kontor i Patalavaca til høsten.

Dagens tema hjerteflimmer har vi diagnostisert og sett komplikasjonene av flere ganger i vinter. Ved hjelp av vårt moderne utstyr og laboratorium har vi bare de siste uker oppdaget flere tilfeller av alvorlig blodpropp som også kan være en følgetilstand ved hjerteflimmer.

Ukens tema er derfor en sentral problemstilling for mange eldre som overvintrer her på Gran Canaria og hvor vårt kontor har en viktig oppgave.

Vi, Madeleine, Liv, Hans og Kjell ønsker alle lesere en riktig god vår og sommer før vi igjen møtes på Gran Canaria til høsten.

Hjerteflimmer-atrieflimmer

Ved hjerteflimmer er det raske og uregelmessige sammentrekninger i hjertets forkamre, som fører til at blodet ikke kommer seg videre som det skal og kan klumpe seg sammen til små blodpropper.

De fleste som får hjerteflimmer, er over 70 år.

Hjerteflimmer, eller rettere sagt atrieflimmer, medfører oftest uro/ubehag i brystet, hjertebank, tung pust og slitenhet, men mange opplever ingen symptomer. Ved undersøkelse av pasientens puls kan legen ofte kjenne uregelmessig puls, men sikker diagnose kan bare stilles ved hjelp av EKG.

Det er en rekke forskjellige behandlinger som består av medisiner og/eller elektrostøt for å gjenvinne normal rytme. De fleste får kronisk medikamentell behandling, og de aller fleste må bruke blodfortynnende medisiner.

Ablasjonsbehandling er en type behandling som i dag også ofte benyttes ved at man går inn i hjertet med elektroder og prøver å få kontroll på det elektriske kaos i hjertet som er årsak til atrieflimmer.

Hjertets elektriske ledningssystem starter automatisk i høyre forkammer (atrium) og brer seg utover i hjertet til venstre forkammer og til begge hjertekamrene (ventriklene).

Normalt fører én elektrisk impuls til sammentrekning av forkamrene og til én sammentrekning i hoved kamrene, og dermed til en pulsbølge.

Ved hjerteflimmer derimot er det elektrisk kaos i forkamrene, og dermed trekker forkamrene seg ikke lenger sammen slik de skal.

Hjerteflimmer/atrieflimmer kan være anfallsvis, vare i en periode (dager eller måneder), eller det kan være konstant. Forekomst øker med økende alder.

Symptomerpå hjerteflimmer

Mange med hjerteflimmer er lite plaget. Andre kan ha symptomer som oppleves som ubehagelige og skremmende.

Mange merker ikke at de har atrieflimmer, selv om de fleste har klare symptomer. De merker ofte hjertebank med rask og ujevn, uregelmessig hjerterytme og kan få vanskeligheter med å puste.

Nærmest alle merker at de har mindre utholdenhet og får større problemer ved fysisk aktivitet. Det kan føre til både brystsmerter, svimmelhet, angstfølelse, indre uro og i enkelte tilfeller til besvimelse.

Mange opplever at hjerteflimmer kommer og går, det vil si at rytmeforstyrrelsen ikke er til stede hele tiden.

Behandling og forebygging

Hjerteflimmer behandles ulikt avhengig av hvor lenge flimmeren har vært tilstede.

Ved hjerteflimmer som nettopp har oppstått, bør pasientene sendes raskt til sykehus. Dersom flimmeren har vart en til to dager, vil man på sykehus raskt kunne få hjertet til å slå normalt igjen.

Det gjøres ved at det sendes strøm gjennom hjertet, såkalt elektrokonvertering. Pasienter som får slik behandling, legges i narkose først.

Ved anfallsvis hjerteflimmer finnes det teknikker som kan få hjertekamrene til å slå som normalt igjen. En teknikk man kan bruke, er å holde for nese og munn mens man presser ut luft av lungene (Valsavas manøver).

Andre kan ha effekt av å utløse brekningsrefleksen. Et annet knep er å massere på blodårene på halsen, kalt carotismassasje.

Dersom hjerteflimmer har vart i mer enn to døgn, må blodet fortynnes før man kan gjennomføre elektrokonvertering.

Da behandles man med blodfortynnende medisiner i to til tre uker før man kommer tilbake til sykehuset for behandling. Årsaken til det er at man vil være sikre på at det ikke finnes blodpropper i hjertet når man behandler med strøm.

Dersom hjerteflimmer har vart lenge vil elektrokonvertering ikke hjelpe ettersom den raskt kommer tilbake. For disse pasientene er det aktuelt å gi medisiner for normal puls og blodfortynnende behandling.

En hyppig benyttet metode i behandlingen av atrieflimmer er ablasjonsbehandling. Det er et inngrep som krever at man går inn i hjertet med elektroder hvor man prøver å finne de strømbanen som har laget det elektriske kaoset og ødelegge disse. Det kan være en effektiv behandling, men tilbakefall forekommer, og er en meget ressurskrevende behandling.  

Mange pasienter med hjerteflimmer har i tillegg hjertesvikt. Behandling av de pasientene er utfordrende, og det vil ofte være behov for vurdering og behandling hos en hjertespesialist.

Undersøkelse og diagnostikk

Hjerteflimmer gir et karakteristisk EKG.

Elektrokardiogram (EKG) er en måling av den elektiske aktiviteten i hjertet. En lege vil raskt kunne se at det dreier seg om hjerteflimmer dersom det tas EKG mens pasienten har symptomer.

Før det tas EKG, vil en lege ofte mistenke hjerteflimmer når pasienten forteller om sine plager og symptomer.

Legen vil ofte også gjøre en undersøkelse med måling av blodtrykk og puls, lytte på hjertet og lungene, se etter tydelige årer på halsen og etter hovne bein. 

Årsak til hjerteflimmer

Hjerteflimmer (atrieflimmer) kan ha en rekke forskjellige årsaker.

Det mest vanlige er hjertesykdom på grunn av enten høyt blodtrykk eller skade på hjerte og hjerteklaffer. Etter angina og hjerteinfarkt er det ofte at hjerteflimmer oppstår.

Andre forhold som lavt stoffskifte, overvekt med fedme og diabetes gir også økt tendens til hjerteflimmer. Det samme er tilfelle hos pasienter med lungesykdommer som KOLS.

Alkohol er en kjent hjertegift, og høyt inntak kan også føre til hjerteflimmer - også kalt for "mandagshjerte". Hos nærmere 30 prosent finner legen ingen tydelig og sikker årsak.

Hjerteflimmer hos 40-50 åringer som gjennomfører store styrkeløp som "Birken" og maraton har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

En er noe usikker på årsaken til at yngre personer som driver med mye kondisjonstrening opplever hjerteflimmer, men det er antatt at store blodmengder inn til hjertet kan trykke på veggene i forkammeret og lage rot i strømledningene, og dermed utvikles hjerteflimmer.

Personer med ellers helt friske hjerter kan også få forbigående hjerteflimmer.

Ved kronisk hjerteflimmer er årsaken ofte annen sykdom.

Prognose for hjerteflimmer

Prognosen avhenger av om hjerteflimmer er forbigående eller ikke.

Ved forbigående hjerteflimmer er prognosen god, og ofte går den over av seg selv. Dersom hjerteflimmer har oppstått som resultat av annen sykdom, kan den forsvinne når årsaken behandles.

Vedvarende hjerteflimmer er ikke sjelden en sykdom man må leve med livet ut. Ubehandlet gir den økt risiko for blodpropp og hjerneslag. Ved behandling av blodfortynnende medisiner er der en viss risiko for blødning.

Fakta om hjerteflimmer

• Ved hjerteflimmer er det raske og uregelmessige sammentrekninger i hjertets forkamre. De fleste som får hjerteflimmer, er over 70 år.
• Men i de senere år er det også kjent at en del personer, ofte i 40-50-årene, som driver med kondisjonsidrett kan få hjerteflimmer.
• Hjerteflimmer medfører oftest uro/ubehag i brystet, hjertebank, tung pust, slitenhet, men mange opplever ingen symptomer. Sikker diagnose stilles ved bruk av EKG.
• Det finnes ulike behandlinger, avhengig av årsaken til hjerteflimmeret.
• Ubehandlet hjerteflimmer gir økt risiko for blodpropp.

Lenker

Helsestasjoner på Gran Canaria