Sydenlegens helsetips for blodtrykket
FAGARTIKKEL: Min gamle kirurgiprofessor sa en dag smilende til meg, om det var i et euforisk øyeblikk er mulig, men likevel ingen tvil om at han hadde ment det samme også på en grå og sliten dag: Vaage, vær svært takknemlig over at du valgte medisinen, for medisinen vet du, det er det reneste eventyr. Glem det aldri og gled deg over faget ditt.
Av: Dr. KJell Vaage redaksjonen@canariajournalen.no
Og en ting til du kan være helt sikker på, er at det eventyret aldri tar slutt. Denne gang med et enda større smil.
Joda, han hadde rett, medisinen er et utrolig fag, et eventyr som aldri tar slutt og hvor usikkerheten alltid må leve med den utøvende fagmann som aldri blir utlært.
Mye skrives om blodtrykket
Stadig kommer nye forklaringer, studier, medisiner og nasjonale og internasjonale retningslinjer sammen med en haug av rapporter. Ja, det som daglig skrives om hjerte eller blodtrykk kan vel romme en ballsal eller to.
Dagens tema berører så absolutt de fleste av oss og vi er alle undersøkt for det. Det er sannsynligvis det mest omtalte og mest studerte område i medisinen.
Vi snakker om "the silent killer" - blodtrykket.
Ja, blodtrykket er "silent", det merkes ikke, gir ingen symptomer, men er snikende og farlig over tid. Få legen til å måle blodtrykket ditt, og om du trenger behandling, så husk at det er kun blodtrykket som skal reduseres og ikke du.
Årevis med fortvilte blodtrykksmålinger
Etter mange år med stetoskop i ørene med fortvilte blodtrykksmålinger har det forundret meg at livsstilen til enkelte pasienter gjør alt de kan for å beholde det høye blodtrykket, mens jeg derimot bruker all min energi og kunnskap for å få det ned.
Det er da jeg må spørre. Du, Nils, dette blodtrykket vi måler på gang etter gang og aldri får ned, er det mitt eller er det ditt? Det hjelper.
God lesning, og glem ikke egeninnsats.
Høyt blodtrykk
Når blodtrykket blir for høyt over lengre tid, kalles det høyt blodtrykk.
Økning av blodtrykk er en helt naturlig mekanisme i kroppen vår. Om man løfter en tung tømmerstokk, eller om man er stresset, øker blodtrykket naturlig, for at vi skal ha nok blod til kroppen vår.
Høyt blodtrykk er når trykket er høyt hele tiden.
Slik måles blodtrykket
Blodtrykk måles med et blodtrykkapparat, enten elektronisk eller manuelt. Man plasserer en mansjett, oftest rundt overarmen, og undersøker hva verdien er.
Blodtrykket angis med to tall, et overtrykk (systolisk) når hjertet pumper blodet, og et undertrykk (diastolisk) når hjerte er i hvile. Et eksempel på en blodtrykksangivelse er 120/70 mmHg.
Den generelle internasjonale referanseverdien hvor man har definert at et blodtrykk er høyt, er på 140/85 mmHg. Det er enkelte unntak hvor referanseverdien er noe annerledes.
Hva er blodtrykk?
Når blod presses ut av hjertet ved hvert pulsslag, presses/utvides blodårene våre av blodets økte volum. Kraften som blodet presser på årene med er, enkelt forklart, blodtrykket vårt.
Om denne kraften blir for stor over lengre tid, får man høyt blodtrykk. Det kan igjen gi for stor belastning på hjertet og årene våre, slik at de på lang sikt kan skades.
Man sier ofte at blodtrykk er primært eller essensielt, det vil si at blodtrykket er forhøyet uten at man har en annen sykdom som årsak. Dersom det er en annen sykdom som er årsak, sier man at det er sekundært.
Symptomer på høyt blodtrykk
Høyt blodtrykk er noe man normalt ikke merker selv. Unntaket er ved svært høyt blodtrykk. Men man kan ha symptomer fra en annen sykdom som kan ha gitt høyt blodtrykk sekundært.
Høyt blodtrykk oppdages som regel tilfeldig av legen og er helt uten symptomer. Har man hatt høyt blodtrykk over lengre tid, kan enkelte få milde og veldig uspesifikke symptomer.
Eksempler på disse er hodepine, svimmelhet eller moderat kvalme. Om det høye blodtrykket har gitt skade i andre organer, kan man få symptomer derfra.
Enkelte eksempler er hjertekramper og hjerteinfarkt, tungpusthet på grunn av hjertesvikt og hjerneslag.
Behandling og forebygging av høyt blodtrykk
Det er viktig å behandle høyt blodtrykk. Man kan få andre problemer om man går ubehandlet, spesielt andre hjerte- og karsykdommer.
Forebygging av høyt blodtrykk innebærer en sunn livsstil. Det vil si fysisk aktivitet, røykeslutt, gå ned i vekt, redusere alkoholinntak, reduksjon av saltinntak, spise mer frukt- og grønt og mindre mettet fett.
Når man har et blodtrykk som er for høyt, og man i tillegg har flere andre alvorlige risikofaktorer, vil man i mange tilfeller måtte behandles med medisiner. Det er mye forskning på feltet, og også mange forskjellige medikamenter.
Man må sammen med sin lege finne det medikamentet som er best for hver enkelt pasient. Enkelte medisiner minsker belastningen på hjertet, enkelte skiller ut mer vann fra kroppen, mens andre går direkte inn på reguleringsmekanismene for blodtrykket.
Legen kan gi mer informasjon om dette.
Livsstilsendring i tillegg til eventuelle medisiner er helt essensielt for å kunne oppnå god effekt. Behandlingsmålene er å hindre at man får alvorlig sykdom på grunn av blodtrykket, og derfor må man starte behandling tidlig nok.
Undersøkelse og diagnostikk
Om legen mistenker høyt blodtrykk, er blodtrykksmåling gullstandarden. I tillegg ser man etter årsakene til det høye blodtrykket for å kartlegge hva slags behandling som er aktuell.
Å måle blodtrykk på legekontoret er en enkel affære, men det er ikke alltid enkelt å få et godt resultat. Man skal slappe godt av og ikke være stresset for å få riktige verdier.
Det er vanskelig hos legen, da mange er nervøse for besøket, såkalt "kontorblodtrykk".
For å unngå det skal man sitte rolig i flere minutter før måling, ta minst to målinger og ha blodtrykksmåleren i hjertehøyde (hos eldre skal det måles stående blodtrykk).
Noen ganger sender man blodtrykksmåler med hjem, så man kan måle gjennom en helt dag, eller ved det vi kaller vi 24 timers måling. Det gir ofte riktigere resultater.
Underliggende sykdommer
I tillegg vil legen undersøke om man har underliggende sykdommer eller risikofaktorer for det høye blodtrykket. Først vil legen spørre nøye om risikofaktorer (røyking, overvekt, fysisk aktivitet, andre relevante sykdommer, arvelige sykdommer).
Etter dette kan det hende legen ønsker å ta enkelte prøver eller undersøkelser: Det vil i all hovedsak innebære en blodprøve.
Der vil man se på fettstoffer i blodet, nyrefunksjon og elektrolytter. En annen aktuell blodprøve er om det foreligger sukkersyke. En urinprøve kan også være aktuell.
I enkelte tilfeller EKG og ultralyd av hjertet for å se på hjertefunksjon og også å se på øyets øyebunn. Blodtrykket er komplisert og vanskelig å forstå, så man må undersøke hele kroppen for å vite hvor man skal fokusere eventuell behandling.
Årsak til høyt blodtrykk
Høyt blodtrykk har mange årsaker. Enkelte er livsstilsrelaterte, mens andre skyldes sykdommer. Mange eldre får høyt blodtrykk på grunn av alderdom.
Røyking og unormalt stort alkoholinntak er to risikofaktorer for høyt blodtrykk. Fedme og høy BMI er negativt for blodtrykket. Det gjelder også lite fysisk aktivitet og høyt saltinntak.
Det er ulike sykdommer som kan gi høyt blodtrykk. Nyrene er svært sentrale i blodtrykksreguleringen, og har man nyresykdommer, er man i en risikogruppe for å få høyt blodtrykk sekundært til dette.
Barn som er født med nyresykdom kan også få høyt blodtrykk. Noen har sykdommer som endrer hormonbalansen i blodet som også kan gi høyt blodtrykk. Mer sjeldent er direkte sykdom i blodårene våre.
Gravide kan få høyt blodtrykk og senere svangerskapsforgiftning. På alle svangerskapskontroller måles blodtrykk.
Enkelte ganger finner man ikke årsaken til høyt blodtrykk. Det kan være frustrerende for både lege og pasient.
Det er mange teorier på hvorfor man allikevel kan ha høyt blodtrykk. Har mange i nærmeste familie høyt blodtrykk, er det en risikofaktor i seg selv. Grunnen til at mange eldre får høyt blodtrykk, er at blodårene deres blir mindre elastiske og dermed er blodtrykksreguleringen vanskeligere.
Menn har økt risiko om de er over 55 år, kvinner når de er over 65 år.
Prognose for høyt blodtrykk
Ofte vil høyt blodtrykk kunne behandles godt slik at man unngår andre problemer. Det er spesielt viktig at pasienten er motivert og innfører livsstilsendringer.
Om blodtrykket behandles godt, skal det følges av lege jevnlig, og etter hvert vil man forsøke å redusere dosen på et eventuelt medikament.
Hvis man ikke har god effekt av behandlingen, må man kanskje undersøke videre og henvise til spesialist for videre utredning.
Om man har høyt blodtrykk over lang tid, vil man kunne få andre komplikasjoner og sykdommer. De alvorligste er hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertesvikt. Disse sykdommene kan være livstruende.
Fakta om høyt blodtrykk
Høyt blodtrykk kan ha mange ulike årsaker. Livsstil er en vanlig årsak til høyt blodtrykk. En rekke sykdommer kan også gi høyt blodtrykk.
For å redusere høyt blodtrykk, er det viktig å mosjonere jevnlig, spise mindre mettet fett og salt, gå ned i vekt hvis man er overvektig, slutte å røyke og redusere alkoholinntaket dersom det er høyt.
Det finnes også ulike typer medikamenter som kan bidra til lavere blodtrykk.
Høyt blodtrykk øker risikoen for en rekke svært alvorlige sykdommer, som hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt.
Lenker
Dr. Kjell Vaage har i en årrekke drevet legekontor i Patalavaca-Arguineguin på Gran Canaria.
(Foto:Hugo Ryvik)