Sydenlegen om gallestein

Av: Kjell Vaage redaksjonen@canariajournalen.no

Gallestein er likevel i mange tilfeller uten symptomer. Hos dem som får symptomer, gir gallestein sterke, takvise smerter (smerter som kommer og går) øverst i magen på høyre side.  Smertene kan være assosiert med kvalme og brekninger. Gallestein har høyere forekomst hos kvinner før overgangsalderen, men fra da av er forekomsten blant kvinner og menn omtrent lik.

Gallesteiner dannes i galleblæren og består av bunnfall fra kolesterol og gallesalter. Hvor gallesteinen lokaliseres avhenger av størrelse på steinen. De største steinene er ofte de beste, da disse blir liggende i galleblæren, og ikke kommer seg til galleblæreåpningen eller gallegangene slik at de kan blokkere og gi symptomer.

Symptomer

Gallestein er hos mange asymptomatiske, og oppdages tilfeldig i forbindelse med utredning av andre mageplager. Gallestein som blokkerer galleblæra kan gi sterke, takvise smerter under nedre høyre ribbein, som kan stråle opp i høyre skulder. Smertene kommer og går i bølger som følge av at galleblæren trekker seg sammen mot stor motstand, og man har vanskelig for å ligge i ro. Typisk for gallestein er at dette kommer etter inntak av et fettholdig måltid, eller på natten. Smertene kan være assosiert med kvalme og brekninger. Dersom man i tillegg får feber og frysninger, er dette oftest tegn på at galleblæren begynner å bli betent. 

Behandling og forebygging

Gallestein behandles først og fremst med smertestillende medisiner. Ved alvorlig eller gjentatte anfall er kirurgisk fjerning av galleblæren den beste behandlingen.

Gallestein som ikke gir symptomer, trenger ikke behandling. Ved gallesteinsanfall gis smertestillende og kvalmestillende medisiner. Hos mange vil dette være behandling nok i seg selv, men på sikt vil den mest effektive behandlingen være å fjerne galleblæren for å forhindre nye anfall og fremtidige komplikasjoner. Om det gjøres med en gang eller noen måneder etter gallesteinsanfallet avhenger av hvor skadet galleblæren er. Fjerning av galleblæren kan gjøres med kikkhullsoperasjon eller åpen operasjon (ved at buken åpnes).

Dersom gallesteinen sitter fast i gallegangene og ikke i selve galleblæren, utføres en undersøkelse kalt ERCP. Det står for endoskopisk retrograd cholangio pancreaticografi, og betyr at man ved hjelp av en slange som føres inn gjennom munnen, ned i tolvfingertarmen og opp i gallegangene kan undersøke og eventuelt fjerne gallesteiner. Dersom gallesteinen fører til betennelse i galleblæren, gis antibiotika, og operasjon vurderes.

Gravide med gallestein anbefales ikke operasjon under svangerskapet, da gallesteinene som regel forsvinner etter fødsel, og da kirurgi under svangerskap har økt risiko for komplikasjoner. For å forebygge gallestein kan man redusere overvekt, unngå svært fettholdig mat og store måltider. 

Undersøkelse og diagnostikk

Gallestein mistenkes ut fra klassiske symptomer, og bekreftes med ultralyd. En blokkert galleblære skiller også ut stoffer i blodet, og dette sjekkes med en blodprøve. 

Årsak

Gallestein har flere disponerende faktorer, og fertile kvinner har høyere risiko enn kvinner etter overgangsalderen og menn. Særlig under graviditet er kvinner utsatt for å få gallestein, da hormoner som er aktive under svangerskapet, gjør at galleblæren trekker seg sammen dårligere enn den gjør ellers. Overvekt, høyt kolesterol, nær familie med gallesteinshistorie, østrogenbehandling av kvinner over overgangsalderen, raskt vekttap (mer enn 1,5 kg i uka), tilstander med nedsatt opptak av gallesyre eller økt ødeleggelse av røde blodlegemer kan alle være disponerende faktorer for å utvikle gallestein.

Galle dannes i hovedsak i leveren og består av kolesterol, som blander seg med gult og grønt fargepigment som stammer fra nedbrytingen av gamle blodceller i leveren. Galle bidrar til at fett kan brytes ned og absorberes fra tarmen og inn i blodet. Leveren produserer og skiller ut en liter galle om dagen, hvorav halvparten lagres midlertidig i galleblæren, mens resten går direkte fra leveren og inn i tolvfingertarmen via et nettverk av kanaler (galleveiene). Galleblæren trekker seg sammen for å presse galle ned i tolvfingertarmen i forbindelse med matinntak, og særlig fet mat stimulerer galleblæren til å trekke seg sammen. Dersom en gallestein blokkerer galleblæren/gallegangene, trekker galleblæren seg sammen mot stor motstand, noe som er smertefullt. Ettersom galleblæren ikke får tømt seg, øker innholdet og veggene i galleblæren strekkes. Det kan gi dårlig blodtilførsel og irritere galleblæren, som videre kan gi galleblærebetennelse. 

Prognose

Gallestein som gir klassiske symptomer og som ikke fjernes, gir økt risiko for nye anfall, og også for komplikasjoner ved fremtidige anfall. Symptomgivende gallestein som ikke behandles med fjerning av galleblæren, gir økt risiko for nye gallesteinsanfall. 25-50 prosent vil kunne utvikle komplikasjoner ved nye anfall. Man snakker da om betennelse i galleblæren, gallegangene eller bukspyttkjertelen.