Norsk bølgekraft på Kanariøyene

Anlegget skal være et steg på veien mot kommersialisering av bølgekraftsystemet til Langlee, og skal være på plass i løpet av to år.

Selskapet skal ansette kanariske ingeniører i prosjektet, og innlede samarbeid med kanariske selskap for å bygge prototypen.

I perioden 2014-2018 estimerer Lamnglee at det vil skapes 900 jobber i stålfabrikering og installasjon, 50 jobber til fremstilling av generatoren, og 30 jobber til vedlikehold.

Partnerskap med lokale aktører er også aktuelt

Møte

Julius Espedal, grunnleggeren av Langlee, har nylig hatt møter med Instituto Tecnológico de Canarias (ITC), foreningen for økonomisk utvikling på Kanariøyene (Sodecan), et testsenter for oseaniske plattformer på Kanariøyene (Plocan), et kanarisk nettverk for innovasjon, entreprenørskap og utvikling (CIDE), og lokale entreprenører.

 Hensikten med møtet var å få fremdrift i implementeringen av anlegget, og undersøke alle muligheter for konstruksjon og geografisk plassering av anlegget på Kanariøyene.

I november deltok en rekke norske selskap som driver med fornybar energi, deriblant Langlee, på et seminar på Gran Canaria.

Om Langlee

Langlee Wave Power holder til på Hvalstad i Norge. Bølgekraftanlegget er designet som en rektangulær, flytende stålkonstruksjon med vannringer av fiberglass inne i rektangelet.

På Kanariøyene er Langlee Wave Power et godkjent ZEC-selskap (Canary Islands Special Zone), og samarbeider med det regionale utviklingsselskapet Proexca. Datterselskapet Langlee Canarias S.L er i ferd med å etableres i Las Palmas.

Bølgeanlegget har dimensjonene 15x15x5 meter, og har en effekt på 50 kilowatt, nok til å gi en årlig produksjon på 200 megawattimer. For å oppnå høyere effekt, installeres flere anlegg.

Gode forhold

Neste år skal teknologien verifiseres i Egersund i Norge. Året etter skal pilotanlegget på plass på Kanariøyene. Anlegget der får en effekt på 30 megawatt.

Det er flere grunner til at Langlee velger å kjøre et pilotanlegg på Kanariøyene:

Gode energiressurser i bølgene (17 kilowatt per meter).

Stabil bølgeretning (90 prosent fra nord/nordvest)

Anlegget er kompatibelt med dagens kraftproduksjon, som skjer med dieselgeneratorer.

Ideell vanndybde, 100 meter dypt 1-2 kilometer fra kysten.

Lange og gode forhold mellom Kanariøyene og Norge

God logistikk med 40 direktefly i uken.

Høy kompetanse i marine forskningsinstitutter.

Lang erfaring med offshoreindustri.

EØS-støtte til forskning på pilotanlegg og samarbeid.

Kan bli flere

Flere andre av de norske selskapene har vist interesse for å etablere prosjekter på Kanariøyene.

Lars Edvardsen fra Intentium i Larvik, som utvikler et konsept for bølgekraft, sa i desember til Canariajournalen at det mest naturlige utgangspunktet er et samarbeid med ITC, som er noe lignende Sintef, Plocan, og universitetsmiljøet på Kanariøyene.

På plussiden har Edvardsen notert seg at Plocan har erfaring med EU-samarbeid og prosjekter, at infrastrukturen er god, og at det fins et offentlig kontor, Proexca, som knytter de ulike organisasjoner sammen.

– Kanariøyene har også en bølgeressurs som er stabil, moderat og uten de mest ekstreme bølgene. Det er perfekt for utvikling av bølgeenergi. Bølgene er svært langkammede og det er store havdyp, noe som krever flytende installasjoner og er ideelt for vårt konsept, sa Edvardsen.

Direktør Jens Myklebust fra Pontoon Power i Stavanger mener at selskapets bølgekraftkonsept passer godt til kanariske forhold, både når det gjelder bølgeforhold, vanndyp, og nærhet til konsumentene.