Gran Canaria – Tre dager i helvete. Kapittel 35

Han er MANN

Ngozi Adu var selvsikker. Det hadde han alltid vært. Han var høy, sterk og atletisk, og han hadde aldri hatt problemer med å bunte folk sammen, ikke en gang da han bare var en ung oppkomling fra en liten landsby i Nigeria.

Men det var ikke muskler som hadde brakt ham dit hvor han var i dag. Det skyltes list, forutanelse og korrupsjon. Selvsagt benyttet han seg også ofte av vold, men han utførte den aldri selv. Ikke nå lenger.

Han bar alltid på en liten klubbe med fjær og gullringer, men det var bare for å minne folk på at han når som helst kunne knuse dem. Klubben var et symbol på makten hans.

Ngozi Adu skulte bort på Julia. Han var forbannet, men også nysgjerrig. Alle - absolutt alle - visste at de ikke kunne løpe ustraffet fra avtaler med ham.

Han hadde brukt mye tid på å få folk lemlestet, nettopp fordi kryp som mangler fingre, bein, ører eller øyne - akkurat som klubben - symboliserte hvem som hadde mest makt i Maspalomas og Playa del Ingles.

Ngozi Adu hadde forventet seg problemer når det gjaldt Vivian. Engelskmannen var en tulling. Selvopptatt, grisk og uærlig.

Det var ikke nødvendig å være psykolog for å se det. I tillegg elsket engelskmannen å stimulere blodsirkulasjonen ved hjelp av alle mulig typer narkotika. Sånne typer stilte alltid i stand bråk. Men at han var så feig at han hadde sendt datteren sin, det var vanskelig å forstå.

Situasjonen kjentes ikke riktig. Om hun bare hadde levert varene som avtalt, hadde han ikke stusset på det, men at hun i stedet hadde forlangt å få møte ham, det var mistenkelig.

Han lot sjelden fremmede folk komme inn på kontoret sitt. Kontoret var forbeholdt betrodde personer, og dem var det ikke mange av. Når han måtte ta i mot besøk, hadde han alltid to muskelmenn plassert bak et stort toveis speil som hang på veggen til venstre for ham. Speilet var plassert slik at de som stod bak det, hadde full oversikt over kontoret.

Julia satt rett fremfor ham på en enkel taburett. Han likte at folk som besøkte ham måtte sitte ubehagelig. Det sørget for at de ikke ble lenger enn nødvendig.

Men han måtte beundre den unge kvinnen. Hun var usedvanlig vakker. Det var noe fortryllende over hele fremtoningen hennes. Uten å si så mye som et ord forekom hun både forførende og intim.

Det flommende mørke håret ble kontrollert av et fargerikt pannebånd som matchet kjolen hun bar. Den var lang og sommertynn, og mønsteret et virvar av farger. Fra livet og ned bruste den ut som en afrikansk kjortel, mens toppen var trang med en unormal dyp utringning som gikk helt ned til navlen.

De unge, velformede brystene nesten veltet ut av kjolen. Skuldrene hennes var brune og myke, og huden var brun uten hjelp fra solen. Skjønnheten var ikke latinsk, europeisk eller kanarisk. Hun hadde negroid blod i årene. Et eller annet sted langt inne i den veldreide kroppen slåss fremdeles noen afrikanske gener. Det gjorde henne enda mer tiltrekkende.

Ngozi Adu var vant til vakre kvinner. Horehuset var fullt av dem. De kom fra Russland, Polen, Thailand, og de solgte kroppen og utseendet sitt for å overleve. Noen av dem var rusmisbrukere som prostituerte seg for å betale for avhengigheten sin.

Men de aller fleste hadde forlatt hjemlandet på grunn av nød. Det tok ikke lang tid før de forstod at et vakkert utseende har kort levetid, men om de utnyttet det riktig, kunne de tjene godt med penger, og kanskje om noen år, reise hjem etter å ha lagt opp litt ekstra til seg og resten av familien.

De fleste av jentene hadde slike planer, men få av dem klarte å gjennomføre det.

Denne skjønnheten var annerledes. Hun så ikke ut som om hun kunne kjøpes for penger. Det var noe uutgrunnelig i øynene hennes. Noe mørkt, hardt og uangripelig, samtidig som hun virket vever og sårbar.

Han burde ikke ha sluppet henne inn på kontoret. Han visste det, men hva kunne hun gjøre ham? Mennene hans var bak speilet. Han var forberedt på hva som helst.

”Hvorfor gjorde ikke faren din som avtalt?” sa han.

Stemmen var lav og ru, nesten som hvisking. Han snakket lavt og langsomt fordi han ikke likte å snakke engelsk.

”Han skulle møte to av mine menn i San Fernando og levere det han skyldte. I stedet dukker du opp og forlanger å få snakke med meg. Det er en farlig oppførsel. Jeg håper du innser det?”

Han dunket klubben advarende i skrivebordet.

”Hvorfor er du her?” spurte han.

Julia kastet indignert på hodet. Det lange, sorte håret bølget over skuldrene hennes.

”Fordi faren min er en dust,” sa hun.

Stemmen hørtes oppriktig ut.

”En taper…”

Hun nølte et øyeblikk.

”Jeg sier det rett ut. Faren min er narkoman. Han vet ikke hva han gjør. Når det gjelder dealing er han bare en amatør, et null som står og kaver i sin egen møkk. Han har gjort dette én gang, og det kommer til å bli den siste. Han har ikke kapasitet til sånt. Han er ferdig!”

”Du snakker dritt… om din egen far. Hvorfor?”

”Jeg har bare ventet på en mulighet til å komme meg bort, og nå er den endelig her.”

”Hva mener du?”

”Han har gjemt bort mye mer kokain enn hva han har lovet deg. Mye mer. Et helt lager fullt, og jeg vil gi det til deg. På en betingelse.”

”Jeg lytter…?”

Ngozi Adu tvinnet klubben mellom fingrene.

Julia fuktet overleppen med tungen. ”Jeg kjenner deg bare av omtale,” sa hun. ”Men du er alt det min far ikke er. Du er sterk, handlekraftig, og ikke minst, sexy.”

Ngozi Adu kikket på henne. Forsøkte hun å manipulere ham? Var hun så frekk? Han roterte klubben i luften uten å si noe.

Julia fortsatte: ”Jeg vil være med deg!”

”Jeg trenger ikke flere folk.”

Ngozi Adu holdt opp klubben. Parerende.

”Jeg sa ikke at jeg ville jobbe for deg, jeg sa, være med deg.”

Ngozi Adu ga fra seg er forkastelig snøft, og ristet på hodet.

”Jeg trenger en sterk mann,” sa Julia.

”Ikke som en far, men som elsker. Jeg trenger å kjenne en stor, sterk mann inne i meg… dypt inne i meg.”

Hun lente seg fremover, så langt at brystene hvilte mot skrivebordet, strakk frem en hånd og strøk den over klubben. Sensuelt og langsomt.

Ngozi Adu iakttok henne med mistro, men han lot henne gjøre det. Hun forsøkte å løfte klubben ut av hånden hans. Han nølte, og holdt tilbake et lite øyeblikk, før han slapp taket.

Hva var det hun ville? Han kunne ikke tro at hun gjorde hva hun gjorde, og enda mindre, at han lot henne gjøre det. Var han svak, eller nysgjerrig? Begge deler, konkluderte han. Men hvorfor ikke leke litt? Det var tydeligvis det hun ønsket. Og hun var fantastisk vakker, selv ikke han var upåvirket av det.

Han var mann, og det fantes vel egentlig aldri et tidspunkt hvor han ikke var klar for en vakker kvinne, så lenge det ikke kom i veien for noe annet. Og akkurat nå var det ingenting annet som hastet.

Julia førte klubben fra hoften og ned til vristen på ankelen. Hun huket tak i kanten på kjolen med klubben og trakk kjolen sakte oppover, samtidig som hun strakk beinet utover.

Ngozi Adu stirret på leggen som ble avdekket. Huden så silkebløt ut, delikat og spenstig. Han gjorde ingenting for å stoppe henne. Innerst inne ville han at hun skulle fortsette.

Julia akte seg over på siden og dro kjolen opp så langt at hun blottet hoften. Den var naken, uten tegn til noe undertøy.

Ngozi Adu så henne inn i øynene. Han forsøkte å se upåvirket ut, men han var det ikke.

Julia smilte uskyldig, som en liten pike som forstår at hun gjør noe galt, men ikke bryr seg om det. Utfordrende dro hun hele kjolen opp rundt livet. Hun lot klubben skli langsomt fra kneet, langs låret, opp til skrittet.

Ngozi Adu hadde sett tusenvis av nakne kvinneskritt, men det fikk alltid hjertet hans til å hoppe. Naturen hadde skapt ham viril og han lot seg fort tenne. Han var mann. Og den vakre skapningen bød seg frem, ingen tvil om det.

Han tenkte på mennene bak speilet. Hvordan tok de det? Ble de opphisset? Tanken gjorde at han ble bevisst sin egen reaksjon. Den var kraftig.

Julia sprikte med lårene og lot klubben leke litt på innsiden av dem, før hun førte den helt opp i skrittet. Hun var glattbarbert, og like brun der som på resten av kroppen. Et øyeblikk syntes han jentungen så veldig ung og uskyldig ut. Gjorde hun virkelig dette? Hun smilte til ham, snudde klubben rundt, og stakk håndtaket inn gjennom den myke åpningen.

Ngozi Adu forsøkte å tenke på at dette var hva han levde av, og at han var omringet av det døgnet rundt, men det hjalp ikke. Han stirret fascinert på håndtaket som ble stukket inn og ut av åpne skrittet. Det glinset vått rundt håndtaket. Jenta måtte like det. Han hørte seg selv ufrivillig hive etter pusten.

Julia roterte håndtaket rundt et par ganger før hun dro det ut, og løftet det opp til munnen. Hun stakk tungen ut, slikket på tuppen, før hun stakk håndtaket inn mellom leppene.

Høylydt smattet hun på klubben et par ganger, før hun reiste seg opp, lot kjolen falle ned, og gikk bort til Ngozi Adu. Hun la klubben på bordet og gikk ned på kne mellom knærne til den store mannen.

Han satt med sprikende beina inne i en fotsid afrikansk kjortel. Den kunne ikke lenger skjule hvor opphisset han var. Varsomt tok hun tak rundt hver av anklene hans og i en langsom bevegelse, begynte hun å løfte kjortelen opp.

Han visste at han ikke burde gå med på dette, men han klarte ikke å stoppe henne. Hun var for opphissende. Han kikket bort på speilet og smilte fåret, som om han ville be mennene på den andre siden om å se bort.

Det ville ikke skje, det visste han, og tanken på det, gjorde situasjonen enda mer opphissende. Ngozi Adu var også naken under kjortelen, bortsett fra et belte hvor han hadde både pistol og kniv.

Ingen visste at han var bevæpnet under kjortelen, og han hadde alltid gjort mye for å holde det hemmelig. Men kanskje det var like greit at mennene hans fikk vite at han alltid var bevæpnet. Det ville bare inngi til mer respekt.

Julia førte kjortelen sakte oppover, over knærne hans, før hun stakk en hånd innunder og fant manndommen hans. Den var svær. Julia ga fra seg et frydefullt stønn før hun løftet opp kjortelen.

Pikken stod opp som et fyrtårn. Hun bøyd seg frem og kysset den. Berørte den lett med leppene. Smilende slikket hun opp og ned langs siden, samtidig som hun forsiktig knadde ballene hans. Kjolen hennes var knyttet i nakken.

Med et enkelt grep løsnet hun knuten og lot overdelen falle ned. Hun løftet opp de nakne brystene og masserte ballene hans med dem. Ngozi Adu åpnet munnen som for å si noe, men han klarte bare å smile. Han kikket ned på henne, fremdeles usikker på om hun hadde noe annet i fore.

Men det var ingen tvil om at hun klarte å gjøre ham opphisset. Mennene bak speilet ville se at han gjorde dette frivillig, at han var klar.

Julia slikket litt på det glinsende hodet før hun mykt lot leppene omkranse det. Hun stakk hele pikken inn i munnen, fuktet den med tungen, før hun lot den gli inn og ut mellom leppene.

Ngozi Adu ble plutselig redd. Hva om hun bet til? Hun kunne drepe ham med ett bitt. Det var jo akkurat det han hadde truet faren hennes med å gjøre.

Om hun bet til nå, ville det ikke være noe mennene hans kunne gjøre for å stoppe henne. Han ville dø blødende på gulvet. Til noe sykehus skulle han i alle fall ikke, til det var nedverdigelsen for stor. Hvordan kunne han la seg lure på denne måten?

Panikken boblet i brystet hans. Han knyttet neven for å slå henne på neseroten, da hun brått reiste seg opp. Hun skrittet ut av kjolen, og splitter naken, bortsett fra et par røde, høyhelede sko, lente hun seg over og løsnet beltet med pistolen og kniven.

Før Ngozi Adu rakk å si noe, skrevet hun over ham, tok tak i pikken og styrte den inn i seg. Hun ga fra seg et lite skrik i det hun presset ham inn i seg. Han var stor og hun var liten, men utrolig nok passet de sammen.

Ngozi Adu lo høyt og lettet. En raspende, opprømt latter. Den vakre, unge kvinnen hadde bare hatt lyst på ham. Han visste at han kunne virke tiltrekkende på mange kvinner, og i tillegg var det mange av dem som tente på makt.

Denne situasjonen var ikke tilfeldig, og det var ikke en hevnakt. Han lukket øynene og nøt den herlige følelsen det var å være inne i henne.

Julia kastet på håret og stønnet opphisset. Hoftene hennes klasket mot lårene hans, fortere og fortere. Hun lente seg fremover til hun traff munnen hans med sin egen.

Med et lite hyl sugde hun seg fast til overleppen hans mens hun heiste underlivet hurtig opp og ned. Han grep de smale hoftene hennes og hjalp henne opp og ned, helt til han ikke klarte å holde seg lenger.

Med et par kraftig rykk tømte han seg i henne. Julia skled sakte av ham og ned på gulvet. Hun beholdt hodet i skrittet hans, og la kinnet mot pikken.

Med slørede øyne kikket hun opp på ham, og sa: ”Nå kan vi kanskje snakke business?”

Neste uke: Marisol ligger skjelvende i bagasjerommet til Vivian og venter på å bli henrettet.

Klikk her for å lese tidligere kapitler