Slik er de originale ulvehundene fra Kanariøyene som i dag gjeter sauer

Mens "ulv eller sau"-debatten raser for fullt i Norge, har de ulvelignende hunderasene lobo herreño og pastor garafiano blitt brukt på Kanariøyene til å gjete sauer og geiter, tidligere også griser og storfé, i over 500 år.

Herodes Falsk (Kim Hansen) er trolig den eneste nordmannen som eier en ulv fra El Hierro, "lobo herreño". Foto: Falsk.no

Rovdyr fins ikke på Kanariøyene, så sauer og geiter har ingen naturlige fiender. På Kanariøyene blir sauene likevel passet av gjetere - og ulvehunder.

Hunder spiller en viktig rolle for å holde sauer og geiter samlet og spore opp savnede dyr.

Det har blitt brukt hunder til å gjete sauer og geiter, tidligere også griser og storfe, på Kanariøyene siden de første spanjolene begynte å bosette seg på øygruppen ved utgangen av 1400-tallet.

Omtalt som djevelske ulvehunder av erobrerne

Noen av hunderasene som brukes til gjeterhunder i dag fantes her fra før og har, paradoksalt nok, klare ulveaktige trekk.

I gamle krøniker fra erobringen av Kanariøyene fins det referanser til hunder som fantes på øyene fra før da spanjolene kom:

De omtales blant annet som ulver, men av mindre størrelse (av Abreu Galindo), og at urbefolkningen tilba djevelen i form av en hund (av Leonardo Torriani).

Var Kanariøyenes eneste rovdyr

Villhunder var de eneste rovdyrene som fantes på Kanariøyene da erobrerne kom, og de utgjorde en trussel mot den kanskje viktigste matressursen: Sauer, geiter og griser.

Det var derfor nødvendig å finne måter å leve i sameksistens med hundene, så de ble temmet og opplært til gjeterhunder.

I urbefolkningens mytologi tilbes ulveskikkelser som demoner: Demonen tibicena på Gran Canaria, cancha på Tenerife og yruene på La Palma.

Det er funnet spor under arkeologiske utgravninger av at hunder har vært åtseletere og har spist på lik av den kanariske urbefolkningen i tiden før spanjolene erobret øygruppen.

De første beboerne etablerte seg på Kanariøyene for cirka 2000 år siden.

Tre ulvehundraser fra La Palma og El Hierro

Nettsiden Pellagofio.es har laget en god beskrivelse av de ulveavstammende, kanariske gjeterhundene og deres opprinnelse, utvikling og spredning.

Her fantes for 500 år siden de tre ulvehundrasene lobo herreño (ulvehund fra El Hierro), perro ratonero de palmero (rottehund fra La Palma), og pastor garafiano fra La Palma, kalt lobo palmero på folkemunne. De er alle svært gamle raser og forskjellige av utseende.

Sistnevnte fikk dette navnet offisielt etter stedet hvor dagens rasebestand stammer fra, Garafía, fordi navnet som tidligere ble brukt på rasen inneholdt ordet lobo (ulv), lobo palmero, og kunne forveksles med andre ulveavstammende hunderaser.

Dette er tre ulvehundraser som fortsatt fins i dag på Kanariøyene.

Uadskillelig og trofast ulv

Lobo herreño stammer fra El Hierro og omtales  av den kongelige hunderaseforeningen i Spania som en uadskillelig følgesvenn som er særlig dyktig til å gjete sauer, er trofast mot sin herre og mistenksom mot fremmede.

Pastor garafiano fra La Palma er en godlynt rase som også er en dyktig gjeterheund, og har spredd seg til alle Kanariøyene og til det spanske fastlandet, samt videre til andre land som Norge, Tyskland, Sveits og USA.

Rottedreper fra La Palma

Den minste av de opprinnelige, kanariske ulvehunderasene heter ratonero palmero og stammer fra La Palma, hvor den er brukt til å spore opp og drepe rotter og mus.

Rasen har også spredd seg til andre kanariøyer, blant annet Fuerteventura, hvor den blir brukt til åbegrense spredningen av de invaderende ekornene som kom til øya i 1965 og utgjør en fare for den naturlige balansen i naturen.

De tre rasene var nærmest utryddet

Opp gjennom århundrene har de opprinnelige, kanariske hunderasene blitt blandet med andre hunderaser som er innført på Kanariøyene, hele tiden med sikte på å fungere som gjeterhunder, men også for andre brukshundformål, slik som jakt på rapphøns og kaniner – her er podenco canario en populær rase.

De renrasede kanarihundene lobo herreño, perro ratonero palmero og pastor garafiano var på nippet til å bli utryddet, men sterk innsats fra raseentusiaster har reddet rasene og gitt disse stadig  høyere status i hunde- og gjetermiljøer.

Sauebøndene rendyrket og reddet ulvehunden

Genanalyser har vist at ulvehunden pastor garafiano tilbake i historien kan ha fått en smule innblanding fra hunderaser fra Belgia, noe som kan komme av at det var et samarbeid mellom Antwerpen og La Palma.

Saue- og geitebøndene på La Palma kjempet imidlertid hardt imot en slik innblanding fordi de ville beholde den opprinnelige rasens gode egenskaper, så innblandingen ble svært begrenset.

En del hunderaser fra Portugal, spanske Peninsula og Mallorca ble innført på La Palma tilbake i historien, og det er sannsynlig at noen av disse blandet seg med urhundene, men de ble alle utryddet.

Saue- og geitebøndene avlet bestemt på en hunderase som fungerte bra til å gjete dyrene både i raviner, i høytliggende fjellområder og i kystområder.

Nesten borte på 1970-tallet

På slutten av 1970-tallet var ulvehunden fra La Palma nær ved å bli utryddet fordi den ble blandet med tysk schæfer, som hadde blitt svært populær. Øyrådets daværende landbruksminister startet imidlertid et program for å bevare rasen.

72 gjeterhunder som skulle være pastor garafiano ble kartlagt. Bare fem av disse var helt i overenstemmelse med rasebeskrivelsen, og det var disse fem det ble avlet videre på.

Sauebonden Antonio Manuel Díaz hadde etter vært over 1000 hunder som var avlet frem fra denne renrasede linjen, og han dannet i 1996 en egen raseforening for garafiano pastor.

I 2004 ble den anerkjent som hunderase internasjonalt. Den er en godlynt rase og langt ifra så aggressiv som belgisk fårehund, som den ligner på av utseende, heller ikke en utpreget enmannshund, slik den belgiske rasen er.

Klarte så vidt å redde ulvehunden fra El Hierro

Ulvehunden fra El Hierro ble også blandet med tysk schæferhund, men senere i historien enn ulvehunden fra La Palma, ifølge Amilobo, en forening som jobber for å bevare rasen.

Blandingen ble for mange en veldig vakker hund av utseende. Problemet er at den også ble svært aggressiv og lite tilpasningsdyktig til miljøet. Husdyrbøndene klaget på at hybridhundene var svært hardhendte med dyrene.  

Innblandingen førte til at lobo herreño også var på nippet til å bli utryddet.

I 1989 startet Manuel Pérez arbeidet med å redde rasen. Da var det knapt et halvt dusin renrasede lobo herreño, populært kalt lobito (lilleulv) herreño på grunn av størrelsen (opptil 54 cm i mankehøyde), igjen på El Hierro.

Dette arbeidet var også vellykket, og lobo herreño er i dag en rase i vekst, dog fortsatt svært fåtallig og eksklusiv.

Lobo herreño er renraset i dag

DNA-studier av lobo herreño som er utført ved universitet i Las Palmas i 2016 bekrefter at det fortsatt i dag er en ren rase.

Den er imidlertid fortsatt ikke offisielt anerkjent som egen rase av det spanske landbruks-, mat- og miljødepartementet, men fremstår som en etnisk gruppe i den kongelige, spanske hundeforeningen.

Den opprinnelige rottedreperen ble utryddet

Rottehunden fra La Palma, perro ratonero de palmero, som også er en hunderase med typiske ulvetrekk, fikk sterk innblanding fra terriere som de britiske nybyggerne tok med seg til Kanariøyene på 1800- og 1900-tallet.

Den opprinnelige rasen ble i praksis utryddet etter å ha gradvis forsvunnet i siste halvdel av forrige århundre.

På 1970-tallet var det knapt en gård på La Palma som ikke hadde en perro ratonero de palmero. Den ble populær både på grunn av evnen til å ta rotter og fordi den hadde et tiltalende gemytt, sterk personlighet, ser bra ut og er lett å stelle.

Reproduserte originalen

En gruppe hundeentusiaster gikk på 1990-tallet i gang med å forsøke å reprodusere den opprinnelige rasen. Noen få eksemplarer som stemte godt med rasebeskrivelsen ble oppsporet og avlet på.

I dag fins det omtrent 300 eksemplarer av perro ratonero de palmero. En DNA-studie av 58 eksemplarer utført ved universitet i Las Palmas bekrefter at det er en godt definert rase.

Opprinnelige, terrierlignende rottehunder fantes også på Tenerife, La Gomera og Gran Canaria. På Gran Canaria var de var mindre, hadde kortere ben og ble kalt ratonero Inglés (engelsk rottehund). Ingen av disse rasene fra disse tre øyene har overlevd.

Det siste kjente eksemplaret av ratonero Inglés levede på 1980-tallet i Arucas på Gran Canaria.

Kanariske hunderaser

  • Lobo herreño, gjeterhund fra El Hierro. Ikke offentlig godkjent rase i Spania ennå.
  • Pastor garafiano, også kalt lobo palmero, gjeterhund fra La Palma. Internasjonalt godkjent rase.
  • Perro ratonero de palmero, rottefangerhund fra La Palma. Ikke godkjent rase.
  • Podenco canario (alle Kanariøyene), jakthund som stammer fra en av verdens eldste hunderaser i Egypt. Godkjent rase i Spania.
  • Presa canario/dogo canario (Gran Canaria og Tenerife), opprinnelig en gårdshund som i dag er mest brukt til vakthund. Persa Canario er godkjent rase i Spania.
  • Perro majorero (Fuertventura) en gjete- og vakthund som på folkemunne kalles perro bardino. Godkjent rase i Spania.
Ulvehund fra La Palma

Pastor garafiano, ulvehund fra La Palma.

Foto: AEPGG