Endelig fred å få

Av: Sigurd Aarvig redaksjonen@canariajournalen.no

I stedet fores vi nå med gode råd om hva vi kan gjøre sånn helt for oss selv og våre nærmeste, nå når både jobben og puben er stengt på grunn av koronapandemien.

«Her kommer vinteren» av Jokke & Valentinerne handler om folk som ikke er så overvettes sosiale, som ikke har sans for å sprade rundt om sommeren blant masse folk, men i stedet lengter etter den kalde, fine vinteren da du kan holde deg hjemme i sofaen. Sånn sett har de det ikke så verst nå, de mer introverte blant oss, de slipper å unnskylde seg for ikke å bli med på fotballkamper og konserter og festlige lag. Som det heter i låta – «endelig fred å få».

Naturligvis vet jeg at pandemien er blodig alvor for mange, de som er rammet av permisjoner, pengemangel, savn og ensomhet eller er smittet av covid-19. Heldig er jeg som ikke opplever overbelastede sykehus og overfylte likhus, som i Spania og Italia, for ikke å snakke om millioner av fattige indere som ikke bare har mistet løsjobbene sine i byen, men som også er kastet ut av boligen og må vandre milevis på tom mage hjem til landsbyene sine.

Aldri før har jeg satt større pris på det norske velferdssamfunnet enn nå, med vårt offentlige helsestell, vår ledighetstrygd og et oljefond til å betale for krisehjelpen. Heldigvis ser det ut til at de aller fleste andre nordmenn også gjør det, og vi følger regjeringens oppfordring om å delta i den nasjonale dugnaden.

Samtidig er det lov å diskutere og kritisere smitteverntiltak og krisepakker her i landet, i motsetning til en del andre land. Var det riktig å stenge skoler og barnehager? Er tiltakene for strenge eller for slakke?  Var hytteforbudet nødvendig? Skulle mer vært gjort for å hente hjem nordmenn fra Kanariøyene og Thailand?

Jeg forstår ikke bakgrunnen for alle tiltakene som regjeringen har innført, men jeg vil ikke være en amatørekspert som uttaler seg skråsikkert om noe jeg vet lite om. Regjeringen og fagfolkene i Folkehelseinstituttet skal ha ros for å dele sin usikkerhet med oss. De innhenter råd fra eksperter så godt de kan, men er åpen om at uventede ting kan skje, for en slik pandemi som denne har vi ikke hatt siden spanskesyken i 1918.

Så jeg følger smittevernrådene, vasker hendene og holder avstand, og jeg lot være å overnatte på hytta inntil forbudet ble opphevet. Jeg ser fram til at tiltakene gradvis kan oppheves og gleder meg til vi en gang kan si – «husker du koronapandemien?». Generasjonen før meg snakket mye om krigen. Den var mye verre, men vi kommer ikke til å glemme koronaen heller.

Sigurd Aarvig, frilansjournalist