Mogán har flest drukningsulykker på Kanariøyene

I Mogán kommune sørvest på Gran Canaria har det vært 36 drukningsulykker ved kysten i perioden 2006-2012, flere enn i noen andre kommuner på Kanariøyene.

Antallet drukninger på Kanariøyene har gått kraftig opp siden 2006. Bildet er fra Canteras-stranden i Las Palmas. Foto: Hugo Ryvik.

Nummer to på listen over drukningsulykker ved kysten er Adeje på Tenerife, hvor det har vært 30. Nummer tre er San Bartolomé de Tirajana sør på Gran Canaria og Pájara på Fuerteventura, med 27 drukningstilfeller.

Det kommer frem av en doktorgradsavhandling som José Joaquín Cabrera Suárez disputerte for ved universitetet i Las Palmas på fredag, skriver Laprovincia.es.

Mange flere drukninger enn før

Suárez har studert drukninger på øygruppen inngående i perioden 2006-2012. Han slår fast at antallet drukninger ved strendene på Kanariøyene har økt fra 32 i 2006 til 81 i 2012.

Suárez peker på at det er mangelfulle sikringstiltak mot drukninger på Kanariøyene, som har 1500 kilometer kystlinje og 322 strender. Minimumskrav for sikkerheten på strendene mangler.

Mange kunstige strender som gir en falsk trygghetsfølelse tror Suárez er årsaken til at det er flest drukninger i Mogán og Adeje.

Flest drukninger i august

Augustmånedene har det høyeste antallet drukninger, med  53 tilfeller på seks år. I septembermånedene har 41 mennesker druknet, i julimånedene 38, og i oktobermånedene 36.

En av fire drukninger skjer mellom klokken 12 og 14, og åtte av ti skjer mellom klokken 10 og 18.

356 mennesker har druknet

Halvparten av drukningsulykkene skjer i de åtte største turistkommunene på Kanariøyene. Disse er Mogan, Adeje, San Bartolome, Pájara, Las Palmas, Santa Cruz de Tenerife, Arona og La Oliva. 

Drukninger har skjedd i 55 av Kanariøyenes 88 kommuner i perioden 2006-2012.

365 mennesker har druknet  i denne perioden, hvorav 263 menn og 93 kvinner.

Foreslår tiltak for å hindre drukninger

Suarez foreslår at det blir satt i gang prosedyrer med daglig, systematisk innsamling av data fra drukningsulykker på Kanariøyene til en særskilt database, og at disse dataene blir brukt til å sette proaktive tiltak ut i livet.

Slike tiltak kan være opplæring av badevakter definering av risikogrupper, hvilke aldersgrupper som er mest utsatt, hvilken tid på døgnet som er mest kritisk osv.

Han foreslår også at det blir laget bedre skilter på fire språk slik at turister kan bli mer oppmerksomme på farene.

Skiltene bør være dynamiske slik at de endrer informasjon ut ifra hvilken situasjon som råder. Det kan for eksempel være relatert til tidevann, brennmaneter, uv-stråling osv.

Suarez etterlyser i tillegg et nummerkodesystem for strendene som gjør at de lett kan bli identifisert. I dag vet mange turister ikke hva stranden de befinner seg på heter, og verdifull tid går tapt når de varsler nødsentralen om nødstilfeller.

Med tydelige nummerskilt på strendene kan dette unngås.

Tags