Sterk kritikk av Spanias corona-rapportering
CORONA-VIRUSET: Den spanske regjeringen kritiseres hardt for å være ute av stand til å rapportere tydelige, presise og tilstrekkelige data om corona-smitten.
Norge åpner 15. juli for reiser til og fra Schengen- og EØS-land. Hvilke land det blir, skal Folkehelseinstituttet formidle 10. juli.
En liste med objektive smittekriterier, sammen med en helhetsvurdering, skal være avgjørende.
Ut ifra smittedata som er tilgjengelig nå, er Spania en uavklart gråsone fordi smittedataene ikke er gode nok, sa Norges helseminister, Bent Høie på en pressekonferanse torsdag.
Spørsmålet er nå ikke bare om kriteriene innfris for Spania frem mot 10. juli for å gi grønt lys. Det er også et spørsmål om Spanias rapporteringssvakheter blir tatt i betraktning.
Svært viktig informasjon
Rapportering av smitteinformasjon er svært viktig for å kunne spore smittespredningen og få kontroll på pandemien.
Nedtrappingen av Spanias corona-restriksjoner mot den "nye normaltilstanden" som ble etablert 21. juni, og som startet i mai, skulle baseres på en rekke objektive kriterier som rapporteres inn fra regionene.
Det sås nå tvil om dette beslutningsgrunnlaget har vært korrekt fordi det er avdekket en rekke problemer med rapporteringen.
Grundig gjennomgang
Avisen El País har intervjuet flere eksperter på datainnsamling og -behandling samt epidemiologi om problemet.
Ekspertene peker på at det spanske helsevesenets datasystemer er fra forrige århundre, og ute av stand til å takle de nødvendige oppgaven og presentere detaljer.
En av ekspertene sier at data må korrigeres, valideres og optimaliseres manuelt etter hvert som de blir samlet inn.
Stort problem
Forvaltningen av informasjon og statistiske data har vært et stort problem under pandemien, både i Spania og i andre land i Europa, sier Helena Legido-Quigley, professor ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, til avisen, og får støtte av andre forskere.
Det blir hevdet at informasjonsforvaltning og kommunikasjon har blitt avslørt som svakheter under pandemien.
Dette er noen av problemene med dataforvaltningen i Spania som er listet opp av El País:
Deteksjons- og kontrollsvikt
Datainnsamlingen sviktet tidlig i februar. Årsaken var angivelig begrensninger i deteksjonsprotokollen, blant annet at kun mennesker som kom til Spania fra Wuhan i Kina ble testet for covid-19 frem til 25. februar.
Dermed var det umulig å oppdage lokale infeksjoner, som allerede hadde startet. Ved utgangen av måneden økte smittetilfellene så fort at systemet for detektering skal ha blitt overbelastet.
9. mars skal bare 140 av nesten 1000 kjente smittetilfeller ha blitt rapportert inn i databasen. 16. mars var angivelig bare 700 av 10 000 tilfeller rapportert.
Data fra de 17 regionene i Spania kom angivelig svært sent inn.
Overvåkingssystemene var overbelastet. Det manglet angivelig kvalifisert personell, og teknologien var utdatert.
Noen eksperter hevder dette er årsaken til at noen europeiske land reagerte sent på pandemien sammenlignet med asiatiske land, som hadde alt på stell før utbruddene kom.
For smittesporingens del, påpekes det at det bare er drøyt 1500 personer som intervjuer folk som kan ha vært i kontakt med smittede, og det burde vært 15 000 som gjør denne jobben.
Helsevesenet manglet database
Direktøren for koordineringssenteret for helsevarsler og nødsituasjoner (CCAES), Fernando Simón, har sentralisert data om infeksjoner, sykehusinnleggelser, intensivbehandlinger og dødsfall som blir samlet inn av helsedepartementet.
Forvaltningen av denne informasjonen har imidlertid fremstått som amatørmessig i månedsvis, sier kritikerne.
Rapportering fra regionene ble samlet daglig i en rapport som ble presentert i i et skjema i form av en pdf-fil, et system som ikke fantes på forhånd, men ble etablert i farta. Informasjonssytstemet ble ikke integrert.
15. mars ble regionene bedt om å rapportere data mellom klokken 20 og 21 hver dag, men regionene rapporterte etter forskjellige kriterier slik at informasjonen ikke var samstemt.
Problemet ble ikke oppdaget før 2. april, og ble ikke korrigert før i slutten av april. En minister innrømte problemet i et intervju med El Pais 23. april.
Først 12. mai ba helsedepartementet om detaljert individinformasjon person for person og sak for sak fra helsevesenet i regionene gjennom et system som heter SiViEs.
Ved utgangen av mai ble dette tatt med i rapporteringen som ble publisert.
Overgangsproblemer
Endringen til individuelle data skapte nye problemer i den offisielle rapporteringen, son stoppet helt fra 21. mai til 10. juni. Dermed var det vanskelig for ekspertene å få et tydelig bilde på situasjonen, skriver avisen.
En av ekspertene sier til avisen at data kom sent, og senere oppdaget de at de heller ikke var til å stole på.
Cirka 2000 dødsfall over en periode på noen uker ble angivelig ikke rapportert. Dødstallene i rapporten var rett og slett for lave på grunn av at registreringen av dødsfall tok flere dager.
Fra 27. mai til 2. juni ble for eksempel bare 10 dødsfall lagt til det totale antallet, selv om det i virkeligheten var langt flere. Flere dager i juni ble ingen dødsfall lagt til totaltallet i rapportene, selv om det var minst 20 hver dag.
Problemet ble bekreftet av Fernando Simón.
Tall som er publisert av det statistiske instituttet INE, tyder på at dødstallene i Spania i realiteten kan ligge på cirka 50 000, mens helsedepartementet hittil har rapportert i overkant av 28 000.
Tallene i rapportene var også selvmotsigende.
Mangelfull sporingsinformasjon
Bare noen få regioner i Spania har rapportert data som viser nøyaktig hvor i regionen smitteutbrudd har skjedd, slik at beslutninger kan tas på et bedre grunnlag.
Smittesporingen i hver enkelt region skulle være fundamental for å hindre utbrudd, men frem til 5. juni ble det ikke publisert noe informasjon om sporing, og det som nå publiseres er ikke brutt ned i hver enkelt region..
Noen av ekspertene El Pais har intervjuet hevder også at de selv i dag ikke vet hvor mange som har blitt testet for covid-19, hvilket er svært viktig informasjon.
Det faktum at smittedata rapporteres i pdf-dokumenter latterliggjøres. CSV-filer regnes som god praksis i forskermiljøer.
Det vises til god praksis for rapportering på internett i Norge, Island, Italia, Storbritannia og noen av de spanske regionene. Kanariøyene rapporterer mange detaljer via en egen nettside som er tilgjengelig for alle.
Tilgang til data er angivelig begrenset selv for forskere, og dette blir sett på som svært alvorlig.
Oppsummering
El Pais konkluderer med at de nasjonale informasjonssystemene har sviktet og vist seg utilstrekkelige, at det er lange forsinkelser i rapporteringen og at koordineringssentralen for informasjonen ikke alltid har fått data automatisk.
Dessuten at det tok måneder å få informasjon på individnivå, og at det har vært utilstrekkelige ressurser i det offentlige helsesystemet slik at det fort ble overbelastet.
Andre konklusjoner er at det mangler folk til sporingsarbeidet, at de folkene som finnes må bruker tid på å fylle huller i i informasjonssystemene manuelt, og at det kan være en mangel på folk med dataekspertise.
Mangel på transparens blir også påpekt.
Følg Canariajournalen på Facebook.
Støtt Canariajournalen
Vi har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og dermed gratis tilgjengelig for alle.
Driften finansieres med annonseinntekter, uten noen form for annen støtte.
Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre på denne måten:
Bli frivillig, personlig sponsor, Vipps fra norsk mobil eller Swish fra svensk mobil en valgfri slant med penger:
Vipps: 95 74 94 69.
Swish: 070 2314 263.
Kontakt oss på redaksjonen@canariajournaln.no for opplysninger om andre betalingsalternativer.
Pengene går til produksjon og innkjøp av redaksjonelt innhold, samt forbedringer.
På forhånd takk for din støtte!