Mer sanddis på Kanariøyene fra søndag av

Kanariøyene kan få ny runde med naturlig svevestøv i form av sandpartikler fra Sahara i luften fra søndag av, etter å ha hatt uvanlig mye sanddis i februar.

Slik simulerer calima-modellen Skyron at sanddisen vil ligge mandag 11. mars. Ill: Skyron/Canariajournalen

Calima-modellen Skyrons simulering viser at det begynner å komme sanddis inn over øygruppen søndag 10. mars, og at den vil bli tettere 11. mars og vare minst til 13. mars, som er så langt simuleringen strekker seg foreløpig.

Det ser imidlertid ikke ut til at den blir så tykk at det kan defineres som calima eller innebære noen større helsefare denne gangen.

Ofte tett sanddis i februar

I februar var det tre ganger mer sanddis enn vanlig på Kanariøyene. Siden målingene startet i 1974 har det bare vært mer sanddis i en februarmåned i 1988.

i Playa del Inglés var det 19 mikrogram partikler med opptil 2,5 mikrometer i diameter (PM2,5) per kubikkmeter luft i månedsgjennomsnitt i februar,  viser miljømyndighetenes og værinstituttet Aemets målinger.

Det har bare skjedd fem ganger de siste fem årene at månedsgjennomsnittet har ligget har ligget så høyt, og det gjelder alle årets måneder.

Den anbefalte grenseverdien for PM2,5 fra verdens helseorganisasjon er 10 mikrogram per kubikkmeter luft på årsbasis og 25 i døgngjennomsnitt.

For PM10 var månedsverdien i Playa del Inglés 77 mikrogram i februar, den høyeste målingen som de siste fem årene. På det meste var det over 425 mikrogram per kubikkmeter luft.

Så høye verdier regnes som helsefarlige for absolutt alle. Anbefalt grenseverdi for PM10 er 20 mikrogram på årsbasis og for døgnverdi 50 mikrogram.

Over 200 timer i februar

Ut ifra Canariajournalens studie av måleverdier i februar for svevestøv, var det til sammen over 200 timer med overskridelser av grenseverdien for PM10 i flere omganger med støvdis sør på Gran Canaria i februar.

I januar var det også episoder med sanddis, men færre og av kortere varighet. I Playa del Inglés var måleverdien nesten 350 mikrogram PM10 per kubikkmeter luft på det meste den 14. januar.

Når sanddisen blir så tett at sikten blir nedsatt til under fem kilometer og luftfuktigheten samtidig er under 70 prosent, blir det definert som calima av værinstituttet Aemet.

Se Canariajournalens filmsnutt av biltur i tett calima i mars 2018.

Klikk her for å se calima-bilder

I gjennomsnitt er det sanddis på Kanariøyene en tredel av året, men mesteparten av tiden er den ikke særlig tett, ut ifra Canariajournalens studier av målehistorikk. Les mer om værfenomenet calima lenger ned i artikkelen.

Sanddisfenomenet på Kanariøyene

Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv som er hvirvlet opp i høyere luftlag fra Sahara.

Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima. Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg enn vanlig

Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.

Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy. Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.

Ofte er det varmere og tettere sanddis jo høyere opp du kommer under en calima fordi de varme luftstrømmene beveger seg høyere lag.

Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør

Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.

Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket at det oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.

Cirka to måneder etter fuktperioden begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.

Insekter, bakterier, virus og forurensing

Calimaer består av aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler, og bringer med seg bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, små, marine organismer og forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.

Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.

Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.

Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet, men også gir næring til en del andre vekster.

Grenseverdier for helsefare

PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.

Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.

Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project, et anerkjent støvmålesystem.

0-50: Bra luft

0-12 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft.

Luftkvaliteten er tilfredsstillende.

51-100: Moderat

12,1-13,4 mikrogram PM2,5.

Luftkvaliteten er akseptabel. For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.

101-150: Usunt for følsomme grupper

35,5-55,4 mikrogram PM2,5.

Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger. De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

151-200: Usunt

55,5-150,4 mikrogram PM2,5.

Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger. Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser. Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

201-300: Svært usunt

150,5-250,4 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt av myndighetene. Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse. Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser.

300+: Farlig

Over 250,5 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt. Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.

Dette bør du gjøre under sterk calima

Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet. Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.

Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.

Helsepåvirkning

Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.

Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og som har influensa som er utsatte. 

PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.

De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.

I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.

PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.

Ifølge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften.

Tags