Blind tro og lyse utsikter

Grunnen til at jeg ble blind er netthinneavløsninger og mislykkede operasjoner. Dessuten langt fremskredet grønn stær (glaukom).

Det har ført til at mange av synsnervene er skadet, og denne ødeleggelsen fortsetter ut livet.

Ti år lang prosess

Blindheten inntraff i april 2019, i en alder av 57 år, men det har vært en lang prosess med trinnvis dårligere syn gjennom ti år.

Det var imidlertid først i september 2019 at legene kom med den endelige dommen:

Ingen ting kan gjøres for å gi meg synet tilbake.

Siden alt skarpsyn er borte, blir denne kronikken diktert til Canariajournalens redaksjon.

Nå er jeg kun rådgiver for redaksjonen,  og jeg ser lyst på fremtiden for nettavisen. Jeg har faktisk blind tro på at den nye redaktøren vil føre Canariajournalen til nye høyder.

Starten på eventyret

Ideen om å skape en ny nettavis for skandinaver på Kanariøyene så dagens lys  tidlig på 2000-tallet.

Da hadde jeg begynt med vinteropphold og fjernjobbing som journalist på Gran Canaria.

Da jeg i august 2010 sluttet i en jobb som redaktør for et norsk bransjemagasin, var planene fullt utviklet.

En åpen publiseringsplattform ble valgt, og utviklingen av nettavisen startet i september samme år.

Grunntanken var at nettavisen skulle være lettlest, og det skulle være gode bilder, høy journalistisk, visuell og teknisk kvalitet, og lett å manøvrere på sidene.

Dessuten skulle Canariajournalen gi leserne god og nyttig informasjon basert på uavhengig, seriøs journalistikk.

Mobiltilpasning ble nedprioritert fordi det ikke eksisterte noen gode løsninger på den tiden. Senere i år blir imidlertid nettsidene modernisert og godt mobiltilpasset.

100 artikler fra første dag

Parallelt med at nettsidene ble konstruert, satte jeg i gang med å lage innhold:

Da Canariajournalen gikk på  nett 1. februar 2011, var det med 100 rykende ferske artikler med tilhørende bilder allerede fra første dag.

Ble størst på kort tid

Etter en innledende prøveperiode med noen korrigeringer, var det full fart fra august 2011, med publisering av, med få unntak, minst tre artikler hver eneste dag i året.

Inkludert hverdager, helgedager og de dagene andre hadde ferie. Frem til utgangen av 2019 er det publisert langt over 10 000 artikler.

Det ble en umiddelbar suksess. Lovordene haglet, og leserveksten var formidabel.

I 2018 passerte vi 700 000 unike lesere og 4,2 millioner sidevisninger på årsbasis , ifølge tall fra analyseverktøyet Google Analytics.

Ingen andre skandinaviske utgivelser på Kanariøyene på nett og/eller papir er i nærheten av disse lesertallene, heller ikke samlet for internett og papir.

Det har vært en både fantastisk, morsom, lærerik og til tider utrolig slitsom reise.

Nattsvart start på 2012

For meg personlig ble synsproblemene svært alvorlige allerede i januar 2012, i en periode som var avgjørende for Canariajournalens utvikling.

Da løsnet netthinnen plutselig på det venstre øyet. Det var som om en skyvedør ble trukket for.

Alt var nattsvart. Bortsett fra en glipe helt til venstre, hvor netthinnen fortsatt klamret seg fast til innerveggen bakerst i øyet.

Ydmyk nakke i fire måneder

Etter de to operasjonene øyet gjennomgikk, måtte jeg holde nakken bøyd med blikket ned i to ganger åtte uker i strekk.

Det var svært viktig for groingsprosessen, understreket  kirurgene ved det offentlige sykehuset i Las Palmas.

Da er det ikke lett å skrive artikler og reise på reportasjer, men det gikk på et vis.

To år med høyreblikk

Etter de 16 tilfriskningsukene kunne jeg endelig løfte hodet og blikket igjen, men da sto det klart at øyet var blindt for alltid.  

Det høyre øyet virket imidlertid bra de neste to årene. Inntil nye problemer svekket synsevnen på det også.

Det ble etter hvert veldig vanskelig å lese, men det gikk heldigvis fortsatt. Artikkelskrivingen kunne fortsette.

Teppefall i april 2019

8. april 2019 ble det full stopp på yrkeskarrieren. Ny netthinneavløsning, denne gangen på høyre øye.

Denne gangen også ble det to påfølgende operasjoner i Las Palmas. Begge mislykkede. Selv om sykehuset regnes for å ha en svært gpd øyeavdeling, det kan jeg skrive under på.

Det er ikke alt som kan repareres

Etter nye 16 uker med nakken bøyd forelå dommen fra legene: Blind for alltid.

Ser lyst på fremtiden

Det er en brutal dom å få, det vil jeg ikke legge skjul på.

Jeg vil aldri mer bli i stand til å se mine kjæres ansikt, heller ikke mitt eget ansikt i speilet. Eller den vakre naturen, de nydelige solnedgangene og de varme smilene i ansiktene på de trivelige innbyggerne på Gran Canaria.

Det er et stort savn, men selv om jeg er fysisk degradert, er jeg ikke utslått, langt ifra.

Omstillingsprosessen til en ny måte å være i verden på har begynt. Jeg prøver å utvikler et slags indre syn. Livet kommer til å bli veldig annerledes, men jeg tror det kan bli bra også i fortsettelsen.

Kanskje kommer jeg på banen igjen en gang i fremtiden i andre formidlingsmedier? Hvem vet, alt kan skje.

Takk!

Tusen takk til alle dere lesere og medarbeidere som har gitt meg så mange og store løft underveis i dette eventyret som heter Canariajournalen.

Hugo Ryvik, eks-redaktør i Canariajournalen