Hastetiltak for å redde 72 nyoppdagede mumier på Gran Canaria

En gruppe arkeologientusiaster oppdaget i fjor sommer en intakt hule hvor hundretalls døde mennesker fra førspansk tid ligger begravd.

Det var dronebilder som satte entusiastene på sporet, skriver nyhetsbyrået Efe. Hulen ligger i en bratt fjellside 23 meter over bakken, svært utilgjengelig, og krever klatreutstyr for å komme til.

Deler av elementene som beskytter inngangen til hulen har imidlertid rast sammen for lenge siden. Dermed har levningene vært eksponert for regn, sol, temperaturendringer og fugler, og det er fare for at de skal forvitre og forsvinne for alltid.

Derfor har øyrådets fortidsminneavdeling satt i verk hastetiltak for å beskytte levningene.

Selskapet Tibicena har fått i oppdrag å utføre arbeidet under ledelse av øyrådets sjef for arkeologi, professor Javier Velasco.

Tibicenas arkeologer har inspisert gravstedet, og kaller det en fantastisk og eksepsjonell fellesgravplass.

De fleste av denne typen førspanske gravstedene ble utforsket  på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet.

Gravfunnet er datert med carbon 14-analyser, til mellom 800- til 1100- tallet etter Kristus. Dette ble gjort på beinrester og liksvøp som var brukt i mumifiseringen av døde.

Eksperter utelukker ikke at bruken av hulen som nå er funnet kan utvide dette tidsperspektivet.

Guayadeque-ravinen blir av eksperter omtalt som det viktigste historiske funnstedet på Gran Canaria siden 1900, og dette er nok et funn som bekrefter den oppfatningen.

De eldste levningene av mennesker på Gran Canaria har blant annet blitt funnet i Guayadeque.

De første utforskningene av det gravstedet som ble funnet i fjor skal være lovende.

De eldste spor etter mennesker på Gran Canaria som hittil er tidsfestet, stammer fra 400-tallet.

I gravstedet er det funnet levninger av 72 mumifiserte menn og kvinner av alle aldre. Det er uvanlig mange barn i graven, hvilket kan kaste nytt lys over barnas tilværelse i urbefolkningens tid på øya, som tok slutt sent på 1400-tallet.  I dag er det mangelfull kunnskap om barna.

Svært få barnelik er hittil funnet, og barn er knapt nevnt i historiske krøniker fra de spanske erobrerne. Spanjolene koloniserte øyene mellom 1402 og 1496.

En annen slående ting med mumiene er at de er surret inn i matter laget av plantefiber, eller av dyrehud. Det peker mot at denne begravelsesmetoden var felles for hele befolkningen.

Værelementene har ført til at mumiene i dag ikke er intakte, men fremstår som spredte knokkelrester. Det første hastetiltaket er å beskytte disse mot ytterligere forringelse.

Deretter skal det utføres flere Carbon 14-analyser for å fastslå alder, DNA-analyser for genetiske linjer, isotopi for å finne ut hva de spiste, og rettsmedisinske undersøkelser for å se hva de døde av.

Arkeologer har anslått at det finnes cirka 1200 interessante steder bare på Gran Canaria alene,- og at det er mye uoppdaget enda.