Vi vandrer fra Arguineguín-dalen til Mogán-dalen

Av: Pål H. Gjerden og Emma Arthur redaksjonen@canariajournalen.no

Det er også en skikkelig tøff vandring. En stakkarslig, enkelt murbygning som visstnok brukes som bolig passeres nord for Cortadores, ellers er det få spor av sivilisasjon å se før målet for turen er nådd.

Langs ruten oppdager du et majestetisk landskap med dype raviner og øde platå med vidstrakt utsikt.

Ikke for høyderedde

De som har problemer med høyder, vil nok ikke greie å gjennomføre turen. Det er enkelte svært smale og bratte partier ikke lenge etter starten, og på de siste par kilometerne der ruten går ned en nesten vertikal fjellside.

Kommer du opp det første strekket, som er lettere enn siste del, finnes det alternative returruter ned til sørkysten.

Total er lengde cirka 15 kilometer, tid mellom 5 og 6 timer i ren gangtid uten pauser. Total høydeforskjell er cirka 800 meter stigning og 1100 meter fall.

Detaljert rutebeskrivelse, inkludert nøyaktige tids- og avstandsangivelser underveis finnes i vår bok, Fotturguide Gran Canaria Sør, sammen med andre flotte bilder. Her er også tatt med nøyaktig beskrivelse av adkomst med buss eller bil.

Vandringen bør ikke gjennomføres hvis det nylig har regnet og underlaget er vått, da nedstigningen til Mogán-dalen da vil være direkte farlig.

Til starten

Med bil, kjør til Arguineguín og parker på den store parkeringsplassen bakenfor Spar-butikken i sentrum.

Med buss, ta rute 01, 33, 39 eller 90 til Arguineguín. Reisetid fra Faro Maspalomas er cirka 20 minutter (rute 33, 39 eller 90), fra Playa del Inglés en snau halvtime. Fra Puerto Rico tar det cirka 10minutter.

Merk at rute 01 følger hovedveien GC-500, og kjører ikke nedenom de sentrale delene av Playa del Inglés.

Fra Arguineguín, ta en taxi til startpunktet for turen. Dette befinner seg ved et flatt, gruslagt område til høyre for veien ved La Solana i Arguineguín-dalen, 1,3 kilometer sør for veikrysset i Barranquillo Andrés, der veien til Ayacata tar av fra veien til Soria (cirka 20 kilometer fra Arguineguín). Cirka 150 meter før dette går veien gjennom en kort skjæring.

Er taxisjåføren usikker på hvor dette er, be sjåføren kjøre fram til veikrysset, og deretter returnere 1,3 kilometer sørover. Pris 25-30 euro.

Retur med buss 38, 84 eller 86 til Puerto de Mogán, videre til Arguineguín med rute 01 eller 33 (de som bor i Playa del Inglés kan også ta rute 32, som kjører østover direkte langs motorveien).

Taxisjåføren tror deg kanskje ikke

Første gang vi la ut på denne vandringen, kunne ikke taxisjåføren forstå hvorfor vi ville bli sluppet av på en grusflekk høyt opp i den bratte og øde dalsiden på vei mot Soria.

Da vi forklarte at vi skulle begi oss til Mogán-dalen til fots, fikk han først et måpende uttrykk i fjeset som tydelig viste at det trodde han ikke noe på.

Til slutt sank det inn at vi mente alvor. Med et bredt glis om munnen tok han oss i hånden og ønsket lykke til på ferden.

Grei start

Starten på stien kan være litt vanskelig å finne, men den befinner seg rett før et varselskilt om svingete vei. Den blir snart lett å følge, og er bred og god. Ikke er stigningen bratt heller.

En appelsinlund dukker opp nedenfor stien ikke lenge etter. Et skilt gjør det helt klart at det ikke er noen god ide å forsøke seg på appelsinslang.

En høy, vertikal klippevegg ruver opp over stien etter en halvtimes tid. Dramatisk, men stien er bred og god, og det er ikke altfor bratt på nedsiden.

Utsikten begynner å bli virkelig fantastisk. I det fjerne mot nord sees Roque Nublo tydelig mot horisonten. Toppen av den store demningen ved Soria kommer også til syne.

Hyllevandring

Noen minutter senere begynner imidlertid den virkelige spenningen. Nok en høy, og bokstavelig talt vertikal klippevegg reiser seg mot himmelen.

Ruten videre går på en meget smal, men heldigvis flat hylle som ser ut som om den er skåret ut med kniv av fjellet. For det meste er det knapt plass til en person, og på et punkt anbefales det sterkt å ta av seg tursekken i det man runder et framspring der stien er et par fot bred.

Går du for fort forbi her med sekken på ryggen, er det stor sjanse for at du ender opp mange meter nedenfor.

Spenningen varer ikke lenge

Etter noen minutter er det mulig å fortsette på en mer normal måte.

Utsikten ned i Arguineguín-dalen og veien som taxien fulgte på vei opp er formidabel. Dalsiden mot øst er utrolig nok enda brattere enn vestsiden.

Total forvandling

Ved Cortadores-skaret går den bratte fjellveggen i løpet av få meter over i et vidstrakt sletteland. Et stakkarslig hus ligger gjemt blant noen trær ved foten av en kolle her.

Ved vårt første besøk sa vi hei til en hyggelig, gammel mann som bodde her oppe, og lurte på hva han holdt på med. Det fant vi egentlig ikke ut, da han var mer opptatt av å overbevise oss om at vi aldri ville rekke fram til Mogán samme dag. Det valgte vi å ikke tro noe på.

Perfekt plass for en pause

En pause var imidlertid på sin plass, og også ved senere besøk har det blitt en fast rutine å stoppe under et stort, skyggefullt tre ikke langt unna. En benk som en vennlig sjel har satt opp gjør dette til den ideell plass for en matbit og en kaffetår.

Trist hundeglam skar gjennom den absolutte stillheten siste gang vi satt her. Men ikke bli forskrekket. Det var ikke en flokk halvgale villhunder på jakt etter menneskeblod, bare noen stakkars avmagrede jaktbikkjer innestengt i triste skur et par tre hundre meter unna. Man må spørre seg om de virkelig fikk nok mat og vann.

Første mulighet for de feige

De som etter å ha tenkt seg om synes at turen videre ser for tøff, ut kan gå tilbake til grusveien som ender nær huset, og følger denne sørover til Arguineguín.

Denne turen vil bli beskrevet i en senere artikkel.

Lett en stund

Fotturen fortsetter ellers over vide vidder med en imponerende utsikt mot Tauro-fjellmassivet, og ned i den dype og folketomme ravinen Barranco Tauro. Stien er lettgått og behagelig, og gjør det mulig å lade opp til kryssingen av ravinen.

På vestsiden av ravinen reiser bratte fjellsider seg mot himmelen, og gir klar beskjed om at det ikke finnes noe lett vei å følge videre vestover. I det lave skaret Degollada de la Cochina, ved foten av toppen El Cabezote, er det også mulig for de feige eller trette å kaste inn håndkleet.

En kort oppstigning til toppen etterfølges av en lang, men lettgått vandring nedoverbakke langs kjerreveier til Anfi Golf. Denne turen vil også bli nærmere omtalt i en kommende artikkel.

Majestetisk dal

For de som ikke har til hensikt å gi seg, bærer det mot høyre ned i Barranco Tauro på en eldgammel, steinsatt sti. Nede i dalbunnen er det knapt plass til bekkefaret, og den smale stien snirkler seg fram mellom steiner og krysser bekken mange ganger.

Selv om det normalt renner vann her om vinteren, er det ingen stor fare for å bli våt på føttene.

Plutselig dukker en klynge trær opp i enden av et vann. Dette er reservoaret Presa de Embudo.

Gå over steiner og gjennom høyt siv i kanten av reservoaret. Er dette fullt, vil vannet også stå inn over stien, og det kan være nødvendig å ta en omvei opp over fjellknausene. 

Forlatt småbruk

Etter cirka 8 kilometer er man framme ved et kryss med et par bygninger opp til høyre. Dette er Casas de Tauro Alto.

Den gamle jeepen i veikanten har sett sine beste dager, og bygningene står også til forfalls. Vi anbefaler på det sterkeste å ta en skikkelig pause her da det videre bare bærer en vei – rett oppover.

Også her finnes en retrettmulighet. Den lettgåtte kjerreveien kan følges sørover 10 kilometer til Anfi Golf og Tauro.

Rett opp

For å fortsette turen, gå til høyre i krysset og opp mellom de to bygningene på en kjerrevei. Denne forlates etter cirka 500 meter på en smal sti.

Her tok vi feil av veien første gang, og fortsatte en halvtime i feil retning. Underlaget ble verre og verre, men først da vi skjønte at vi var kommet alt for langt mot nord, tok vi til vettet og karret oss tilbake igjen. Slikt skjer av og til når man er på research for å finne nye spennende turer.

Hvis du ikke vil gjøre samme tabbe, se derfor nøye etter en liten varde som markerer starten på stien videre rett opp fjellsiden, i utgangen av en krapp høyresving.

Bratt oppover til nytt platå

Det bærer ekstremt bratt oppover på den steinete stien, den eneste trøsten er at utsikten ut over den majestetiske Barranco Tauro blir mer og mer imponerende.

Etter en snau time passeres en stor, overdekket vannkanal før en siste kraftanstrengelse fører opp på kanten av fjellsiden.

Hellig høyslette

Igjen er det plutselig flate vidder som tar over. Høysletten Llanos de Gamona var en hellig plass for urinnbyggerne, ikke minst på grunn av den spesielle utsikten mot Teide på Tenerife rundt vintersolverv.

For de som begynner å kjenne på at en tøff og bratt nedstigning om en times tid blir for drøy, er dette siste sjanse for en enklere utvei. I stedet for å følge stien videre rett fram, er det mulig å ta til venstre langs en kjerrevei som følges langs åsryggen helt ned til Playa del Cura.

Kort visitt i Barranco Taurito

Kryssingen av platået tar ikke lang tid, og det er snart klart for å stifte bekjentskap med neste dal. Begynner man å bli sliten, er det heldigvis ingen grunn til å bli nervøs ennå.

Det bærer mer eller mindre på samme nivå inn langs øverste del av den ville Barranco Taurito, som her har preg av å være en øde fjelldal. En liten kraftanstrengelse må til et kvarters tid for å klatre ut av dalen, og det gis ingen poeng for å gjette hva som venter.

Riktig – en vid høyslette med noen enslige furutrær brer seg ut i alle retninger. På vestsiden av sletten passeres et stikryss der ruten fra Montaña de Tauro kommer ned fra nord.

Stupbratt til slutt

Deretter følger neste sjokk. Igjen har gudene vært uforsiktige med skarpe verktøy, og laget et dypt innsnitt i platået.

Ved foten av klippeveggen mange hundre høydemeter lenger ned ligger tettstedet Mogán i dalen av samme navn.  Blikket løper ellers over et imponerende, øde og vilt landskap videre vestover der et utall langstrakte fjellrygger strekker seg parallelt ut mot havet i sør.

Tenerife og Teide kan sees i det fjerne mot horisonten. I nordvest dominerer Inagua-fjellmassivet utsikten.

Ved Paso de los Laderones har stien fått nok, og faller ut over klippekanten. De som ikke har et godt forhold til høyder, har forhåpentligvis ikke kommet helt hit.

Alternative ruter ned i dalen finnes ikke uten å måtte ta en omvei på mange kilometer mot nord. Den eneste muligheten for å komme fram før det blir mørkt er ruten ned bratthenget.

Beintøff avslutning

Den hårreisende ruten ned til dalbunnen er ellers beskrevet i fryktinngytende detalj i vår tidligere omtalte tur til Montaña de Tauro, så vi skal ikke gjenta oss selv her.

Husk bare at den bratte stien, smale fjellhyller og løs grus krever sin mann eller kvinne, og med mange drøye kilometer i beina allerede er det en meget god ide å ta det svært forsiktig. Regn i beste fall med en snau time før du er trygt framme ved vindmøllen i dalbunnen som er målet for turen.

Bussholdeplassen befinner seg 50 meter til venstre langs hovedveien.

Her i den lille husklyngen som utgjør Molino de Viento finnes ingen bar. Er det lenge til bussen går, følg GC-200 nordover en drøy kilometer til bussholdeplassen i sentrum av Mogán. Her finnes flere barer og restauranter.

Fin kjøretur til Soria

For de som vil se seg rundt med bil, er det en fin tur opp Arguineguín-dalen til den lille landsbyen Soria. Her er utsikten mot fjellene upåklagelig, og det anbefales å stoppe for en liten rusletur over den enorme demningen.

Denne er over 100 meter høy, og reservoaret er det største i volum på Gran Canaria. Det er fullstendig trygt å begi seg over dammen da gangveien over toppen er bred, med solide betongkanter.

En liten stopp i den lokale baren hører med, før man kjører noen kilometer videre nordover til asfalten tar slutt. Her er det flott utsikt over reservoaret, og de ville fjellene på østsiden.

Videre fører en svært humpete kjerrevei opp til veien til Ayacata, men det er ingen god ide å forsøke seg på dette uten å sitte bak rattet i en skikkelig firehjulstrekker.

Syklister i fleng

Ruten opp dalen fra Arguineguín er en av de mest populære sykkelrutene på hele øya, noe varselskilt i fleng vitner om langs veien. Om morgenen, og spesielt i helgene, regn med at det er minst 10 ganger så mange syklister som bilister på vei oppover.

De som vil ha en lett tur, snur ved starten av den bratte stigningen etter Cercados de Espino. De tøffe tar seg opp hele strekningen til Soria. Virkelige selvplagere fortsetter over fjellet mot vest, for så å rase ned i Mogán-dalen.

På denne utforkjøringen er det lett for selv syklister å forsvinne utfor de mange stupene hvis farten ikke er under kontroll eller bremsene ryker.