Tøff fottur i Barranco de Pilancones

Av: Pål H. Gjerden og Emma Arthur Redaksjonen@canariajournalen.no

Etter en pust i bakken sist er ukens tur igjen av det tøffere slaget. Og den har fått et ekstra tøft anslag da et steinras har gjort ruten kronglete på returen.

Til starten

Med bil ta av fra motorveien GC-1 i avkjørsel 46, og følg GC-503 og så GC-504 nordover til Ayagaures fra rundkjøringen i Cruce Tablero. Parker ved demningen i nordenden av Ayagaures.

Turen er dessverre ikke tilgjengelig med buss. Men taxituren fra Maspalomas koster ikke mer enn 15-20 Euro en vei. Noen taxiholdeplass finnes ikke i Ayagaures, så for returen er det nødvendig å ringe etter bil fra Maspalomas.

Uventede vannmengder

Fra demningen for Ayagaures-reservoaret bærer det oppover til den ennå mer imponerende Gambuesa-dammen, som krysses langs veien på toppen av demningen.

Er reservoaret fullt, ser det ut som om innsjøen strekker seg milevis opp Ayagaures-dalen. Vandringen kommer forøvrig tilbake ned langs vestsiden av denne dalen.

Slitet starter

Ved den andre bredden er det bare å stålsette seg for en lang og tøff stigning. Nesten 900 høydemeter skal tilbakelegges på første del av turen. Har frokosten tatt for lang tid, kan det bli en svært varm opplevelse, spesielt litt ut på våren.

Første gang vi forsøkte oss på turen var i mai, og det på en dag som viste seg å bli svært varm. Det var da ikke noe annet valg enn å gjøre retrett.

Fint restaurerte bygninger

Mange av bygningene i den gamle bosettingen Ayagaures Alto har blitt fint restaurert, for det meste til bruk som fritidsboliger. De siste bygningene forsvinner snart ut av syne i det stien klatrer over en rygg og flater ut et lite stykke.

Herfra bærer det rett opp inn i ødemarken, en utrolig kontrast til de travle turistområdene ved kysten.

Vid utsikt

Utsikten gir ingen grunn til å slappe av. Spredt furuskog strekker seg opp langs vestflanken av Cumbre de Trujillo til skaret øst for Montaña Negra.

Dit opp er det nødvendig å beregne et par timer fra turen startet. Trøsten er at utsikten blir bedre og bedre hvis det kastes et blikk tilbake. Høyere opp er det til og med mulig å skimte sanddynene ved Maspalomas i det fjerne.

En pust i bakken

Etter at stien har kommet ut på en kjerrevei, er det fortsatt et lite stykke igjen oppoverbakke før det er mulig å puste ut. Ta det gjerne litt med ro for å nyte vandringen og utsikten.

Her, høyt oppe langs østsiden av den dype, ville og bortgjemte Pilancones-dalen, dominerer bratte fjellrygger kledd med vide, åpne furuskoger utsynet. Selve dalbunnen er knapt noe mer enn et smalt gjel, flere hundre høydemeter lavere ned. Den høyeste toppen i vest er Morro de Hierba Huerto.

Skilt fjernet

Denne lette delen av vandringen varer bare cirka en kilometer. I et stikryss er det bare å forlate den lettgåtte veien og gå krapt mot venstre.

Før steinraset gikk, stod her turskilt for rute PR GC-40 som viste vei i begge retninger. Disse var fjernet når en venn av oss sjekket ruten på nytt for noen få uker siden.

Bratt utfor

Det bærer deretter utforbakke på en bratt, men heldigvis god sti. Nær dalbunnen passeres restene av Pino de Pilancones, en gigantisk furu med en omkrets på fem meter.

Denne ble dessverre offer for flammene i skogbrannen i 2007. Kun en utbrent stubbe står igjen nå, sammen med deler av trestammen som ligger på bakken.

Kort etter, ved Cruz de la Umbria, passeres et kors på toppen av en steinplattform. Dette var en plass der gravfølger på vei fra sørkysten til kirkegården i San Bartolomé pleide å ta en rast i tidligere tider, noe som var nødvendig før kirkegården Pedrazo i utkanten av Maspalomas ble tatt i bruk.

Det nåværende korset ble reist i 1994 til erstatning for et tidligere fra 1952.

Kravling over kampesteiner

Det tøffeste strekket er så i vente. Et kolossalt steinras har gjort nedstigningen til den gamle bosettingen Las Tederas vanskelig. Raset gikk etter vår siste tur på research rundt juletider i fjor. Informasjon om dette er lagt ut på vårt nettsted.

Til tider kan det være nødvendig å nærmest kravle over store steiner. Å finne veien går imidlertid rimelig greit hvis man ser nøye etter, da en vennlig sjel har vardet en rute gjennom steinmassene.

Lettgått, men lang vei tilbake

Nede i dalbunnen ved det første av de få husene i Las Tederas, er det endelig mulig å puste lettet ut. Resten av veien tilbake følges en lettgått kjerrevei, så den eneste utfordringen er stive bein etter å ha vært på farten i noen timer allerede.

Ayagaures-dalen er omgitt av fjellrygger som strekker seg opp til over 1000 meter over havet på begge sider, og det finnes ingen bebyggelse bortsett fra de enslige bygningene i Las Tederas og i Casas de Taginastal på den andre siden av dalen lenger mot sør. 

På siste del går vandringen høyt oppe over det langstrakte Gambuesa-reservoaret, før det bærer bratt utfor tilbake til utgangspunktet. 

Bar Asociación de Vecinos er et fristende mål for tørste vandrere. Denne befinner seg 100 meter sør for demningen, ved torget foran den lille kirken. Åpen hele dagen søndag, ellers kun ettermiddag og kveld.

Total lengde er snaut 18k kilometer, tid 5 timer og 30 minutter til 6 timer (ren gangtid uten pauser). Total høydeforskjell cirka 900m.

Detaljert rutebeskrivelse med nøyaktige kilometer- og tidsangivelser finnes i vår bok Fotturguide Gran Canaria Sør, samme med turkart med stor målestokk og mange flotte bilder. Mer detaljert informasjon angående adkomst er også inkludert.

En fin turmulighet også for bilister

For dere som liker å kjøre bil, er det en fin rundtur opp til Ayagaures. Start turen langs GC-503 fra nordenden av Maspalomas og kjør mot nordvest. Er det unger i bilen, vil det gjerne komme krav om å stoppe i badelandet, og ungdommer vil kanskje finne gokartanlegget interessant.

Fra veikrysset nord for badelandet, ta mot høyre langs GC-504 som går opp langs bunnen av den smale Ayagaures-dalen. Mange svinger, smal vei og i tillegg flere syklister enn det er mygg på Finnmarksvidda en varm sommer gjør at det ikke går fort framover.

Ikke at det gjør så mye, spesielt for første gangs besøkende er denne trange dalen et imponerende skue.

Noen kilometer opp i dalen er det ikke noe valg. Dammen til Ayagaures-reservoaret sperrer all videre framdrift langs dalbunnen, så veien er tvunget til å slynge seg opp i krappe svinger til Ayagaures-landsbyen.

Se opp for selvmordsyklister som ikke har lært å beherske doningen, eller har glemt at det ikke er venstrekjøring i Spania. Krabbefart er det eneste fornuftige på vei oppover.

På toppen, kjør fram til parkeringsplassen ved demningen, og ta gjerne en rusletur over veien på toppen av dammen. Er det sent på ettermiddagen eller søndag, anbefales en rusletur ned til baren ved kirketorget for en kopp kaffe eller noe sterkere for passasjerene. Drikkevarene kan nytes ute under skyggefulle trær.

Bilturen fortsetter så langs GC-503, som i mange krappe svinger slynger seg opp dalsiden mot vest. Det er vel verdt bryet å stoppe ved utsiktspunktet på toppen av åsryggen. Mot nord sees en imponerende fjellverden med dype kløfter og et utall spisse fjellkammer.

Ruten videre går langs den bratte åssiden, og ned forbi Montaña de la Data til krysset med veien til fugle- og dyreparken Los Palmitos Park. Ta krapt til høyre her hvis det frister med et besøk, ellers fortsett rett fram tilbake til Maspalomas.

Landeveissykling og grus under hjulene

Landveissyklister vil finne at ruten som beskrevet ovenfor er en fin og tøff utfordring.

De som liker grus under hjulene, kan kjøre opp til Ayagaures, sette seg på sykkelen, og følge kjerreveien opp forbi begge reservoarene og videre opp dalen (langs ruten som fotturen følger på vei tilbake).

Endepunktet er Las Tederas etter cirka6 kilometer. Dette kan virke som en kort sykkeltur, men husk at det er en lang og bratt stigning opp forbi reservoarene.