På biltur til bortgjemte strender vest på Gran Canaria

Av: Pål H. Gjerden og Emma Arthur redaksjonen@canariajournalen.no

Kysten nås først på nytt ved Puerto de la Aldea 40 kilometer mot nordvest.

På turen fås et fantastisk inntrykk av den ville naturen vest på øya. Bortsett fra tettstedene Mogán og La Aldea finnes bare tre små landsbyer langs hele ruten.

Tunnelrute

Vi starter som tidligere turen fra motorveien GC-1 ved avkjørsel 56 (Arguineguin) og kjører vestover til den ender i Mogán-dalen (27 km), etter å ha ført gjennom en rekke tunneler.

De som har bosted fra Arguineguin og vestover kjører opp til motorveien ved Tauro eller Taurito. Hvis utgangspunkt er i Puerto de Mogán er det bare noen få kilometer opp til krysset med motorveien.

Mogán-dalen

Fra enden av motorveien følges GC-200 nordover Mogán-dalen. Små landsbyer og husklynger ligger på rekke og rad på solsiden.

Ved Molino de Viento står en flott restaurert vindmølle i veikanten. Denne ble før i tiden brukt til å male korn.

Kommunesenteret Mogán passeres etter 33km, men dette har vi omtalt tidligere så ferden går i dag videre opp dalen uten stopp.

Veier som på Vestlandet

Ved Pie de la Cuesta (36 km) der fjellveien til Ayacata tar av mot nord leder GC-200 bratt opp over fjellryggen mot vest. Veien er i god stand, bred og fin, men svært svingete da terrenget videre vestover er kupert.

I skaret på toppen to kilometer senere er det mulig å parkere, og ta en kort rusletur sørover langs ryggen til et kors der vandreruten fra Veneguera til Mogán krysser fjellryggen.

Morgenkaffe i trivelige omgivelser

For de fleste frister gjerne morgenkaffe mer enn morgentrim. Etter 40km sving derfor av til venstre langs GC-206 til Veneguera.

Parker etter to kilometer inne i landsbyen, og ta en kaffe i baren. Denne har bord ute under skyggefulle trær på kirketorget som virkelig er en oase.

Ta gjerne en rusletur rundt i landsbyen selv om det ikke er behov for en forfriskning.

Tvilsom kjøretur til første strand

Asfalten tar slutt ikke langt sør for Veneguera. Stranden Playa de Veneguera er det dessverre kun tre alternative måter å nå på. Den ene er tvilsom, og betyr å kjøre leiebilen langs en humpete grusvei.

Siden de fleste leiebilkontrakter forbyr dette er det nok bare de som har egen bil på øya som bør forsøke seg. Denne distansen er derfor ikke med i totalavstand oppgitt for turen.

Hvis det er plass til sykkel bakpå bilen er dette imidlertid en flott sykkeltur.

Til fots er det en fin vandring ned dalen til den øde stranden da det nesten ikke er trafikk.

Folk er det sparsomt med, kun noen isolerte småbruk er å se på den 10km lange vandringen. Dette er derfor en dagstur i seg selv. Men det er en fin strekk på beina å rusle et lite stykke ned dalen.

Frister en skikkelig fottur er det uansett et bedre alternativ å ta buss til Veneguera, og så gå helt tilbake til Puerto de Mogán. Se vår bok «Gran Canaria Sør Fotturguide» for detaljert informasjon. 

Strand av historisk betydning

Playa de Veneguera er for øvrig ikke en hvilken som helst strand, men et symbol på kampen mellom utbyggere og naturvernere på Gran Canaria. 

På åttitallet var det planlagt en storstilt utbygging som ville forvandlet denne øde dalen til et tett bebygd område likt Puerto Rico.

I 2003 ble det besluttet å innlemme det meste av området vest for Mogán-dalen i naturparken Roque Nublo. Dette satte heldigvis en effektiv stopper for disse planene.

Landskap som natt og dag

Fra Veneguera kjør tilbake det korte stykket opp til krysset med GC-200 og ta til venstre. Veien slynger seg opp langs den dramatiske vestflanken av Inagua-fjellet.

Mot vest løper blikket ned i en vid, åpen dal. På en solskinnsfylt dag om høsten når landskapet vanligvis er brunsvidd og goldt kan det være vanskelig å forestille seg at noen dager med regn om vinteren forvandler dette til en grønn oase.

Fargerik fjellvegg

På vei videre fanger en fargerik fjellvegg blikket, med et flott fargespill i turkis, oransje og brunt. Dette er Los Azulejos. Fargene er et resultat av oksidering av jernforbindelser i berggrunnen.

Passer en stor salgsbod omgitt av trær på venstre side av veien der det også er en bar, og parker i en av parkeringslommene kort etter (44 km).

Gå opp langs veien et par hundre meter for å ta de unike fjellformasjonene nærmere i øyesyn.

Er det behov for litt skikkelig trim fører en god, men svært bratt sti opp fjellsiden ved et skilt med tekst «Los Azulejos El Roque».

Etter ca. en times gange leder denne opp til et platå med furuskog og fram til fjellhytten Aula de la Naturaleza (ikke åpen for publikum) ved foten av Inagua. Totalt er dette en tur på minst tre timer.

Et godt turmål som en strekk på beina på denne bilturen befinner seg imidlertid en kilometer opp i fjellet der stien fører ut til et bekkefar. Her finnes svaberg med store kulper der det er mulig å ta seg et bad hvis har vært mye regn.

Canyoning for de eventyrlystne

Har det nylig vært mye nedbør er det mulig å delta på organisert canyoning her.

Det innebærer bl.a. å fire seg ned bratte skrenter, hoppe fra mange meters høyde ned i vanndammer og kravle seg fram over steinblokker. Spennende for de som liker slikt.

Tasarte-skaret

Kjøreturen fører videre rundt krappe svinger opp til skaret Degollada de Tasarte. Etter en skikkelig storm kan det til og med hende at veien er stengt av flom når et utall fossefall kaster seg ned fra fjellplatået.

I skaret markerer et stort skilt lagd av fliser og et metallrelieff av en kanarisk stavhopper at man i motsatt retning er på vei inn i kommunen Mogán.

Klassisk landsby

Etter totalt 49 km kom til krysset med GC-205 til Tasarte. Sving ned til venstre og kom etter snaut to kilometer til landsbyen Tasarte, som gjemmer seg høyt oppe i dalen med samme navn.

Denne fikk for øvrig merke vannets herjinger for noen år siden, hus ble rasert og andre oversvømmet etter en periode med mye regn.

Bortgjemt strand

Fra Tasarte kjør ned dalen til den øde stranden Playa de Tasarte (60 km). Noen husklynger, småbruk og en liten restaurant er alt som er å finne, en idyll som står i stor kontrast til de travle turistområdene lenger øst.

Asfalten tar slutt 400 meter før den steinete stranden er nådd, men de fleste tar ikke så nøye på det og kjører helt fram til parkeringsplassen for restauranten ved stranden. Et bedre sted for lunsj finnes knapt.

Mot nord og sør demonstrerer vertikale klippevegger tydelig hvorfor det selv for fjellgeiter knapt er mulig å komme seg videre langs kysten.

Etter et bedre måltid returner til krysset med GC-200 og fortsett nordover til krysset med GC-204 i Aldea-skaret (73 km). Her finnes en rustikk kiosk og salgsbod.

På kanten av stupet

I skaret sving til venstre langs GC-204 mot Tasartico. Med en gang bærer det langs en smal fjellhylle med en utrolig panoramautsikt mot den vide dalen rundt La Aldea.

Spenningen varer rundt tre kilometer før veien krysser fjellryggen og fører ned den øde Tasartico-dalen.

Utenfor allfarvei

Kom etter 79 km til den beskjedne landsbyen Tasartico. Parker nær den lille kirken, og ta en rusletur rundt i den lille husklyngen.

Det er ganske fort gjort. En stopp i baren som ligger i et hus i det man kommer inn i landsbyen er i tillegg ingen dum ide.

Tøff eller lett fottur?

Asfalten tar slutt rett ved kirken. Til den øde stranden Playa de Tasartico er det 4 km på en meget dårlig og smal grusvei. Sykkel er beste alternativ for de som har leiebil. Til fots regn med et par timers tur fram og tilbake.

Er det ønske om en virkelig tøff fottur befinner starten for vandringen til den gylne og fantastiske stranden Playa de Güigüí seg noen hundre meter sørvest for Tasartico. Skilt for turrute S-79 viser vei. 

Med 1400 høydemeter stigning totalt tur/retur og 14 km i distanse er dette en skikkelig dagstur. Nærmere beskrivelse av turen og detaljert kart med stor målestokk kan finnes i vår bok «Gran Canaria Fotturguide 3. utg.»

Siden stranden bare er tilgjengelig til fots eller med båt er det ingen kamp om plassen for strandhåndkleet. Å ha hele sandstranden for seg selv er faktisk ikke utenkelig.

Tettsted uten turistfasade

Fra Tasartico bærer det tilbake samme vei til Aldea-skaret, og videre mot nordvest langs GC-200. Ferden går snart gjennom utkanten av La Aldea.

Den mest synlige «attraksjonen» her er alle de overdekkede jordbruksplantasjene som kan sees som store hvite flekker selv fra lang avstand oppe i fjellene.

Virkelige severdigheter er det ikke så mange av, men det kan være verdt å ta en avstikker inn mot sentrum i krysset etter totalt 95 km.

I denne noe fattigslige og forfalne småbyen er det få tegn til velstand. Her råder det virkelige landsens Gran Canaria grunnen. Enkelte fine eksempler på kanarisk byggestil er imidlertid å se.

Fredelig idyll ved havet

Fra krysset i utkanten av La Aldea fortsett videre på GC-200 noen få kilometer til Playa la Aldea (98 km). I krysset der GC-200 fører videre nordover kjør rett fram 300 meter og parker på parkingsplassen som er gjemt blant trærne inn til venstre foran den første restauranten.

Ved den steinete stranden ligger flere restauranter idyllisk til i den sjarmerende lille husklyngen som utgjør Puerto de la Aldea. Turisthotell og leilighetsanlegg glimrer med sitt fravær. Og i den lille havnen som knapt er mer enn en molo er det bare noen få fiskebåter å se.

Husk badetøyet, her er en unik anledning til et fredelig bad i flotte omgivelser.

 Det er også mulig å ta en vandring fra strandkanten opp over øde, åpne åsrygger til et utsiktspunkt der hele nordvestkysten kommer til syne.

Gå i så fall opp til veikrysset ved restaurantene og fortsett rett fram oppoverbakke. Veien går etter hvert over i en kjerrevei som leder mot venstre langs åssiden fram til den ender nær klippekanten etter 3,5 km.

Nærmere beskrivelse av turen og detaljert kart med stor målestokk kan finnes i vår bok «Gran Canaria Fotturguide 3. utg.»

Ikke mange utveier

La Aldea er på tross av sin størrelse et av de mest bortgjemte stedene på Gran Canaria. Uansett retning er ingen lett måte å komme seg vekk på.

GC-200 som er fulgt vestover fra Mogán-dalen på dagens tur er som erfart ganske svingete og bratt.

Men denne er som en motorvei å regne sammenlignet med de to eneste andre muligheten for å komme seg vekk herfra med bil.

GC-210 opp mot Artenara har vi omtalt i en artikkel i fjor høst. Denne kjøreturen er en opplevelse i seg selv, men via denne veien gjennom fjellene tar det bortimot tre timer før man er tilbake ved sørkysten.

Den beryktede kystveien nordover mot La Aldea er ikke noe alternativ akkurat nå. Strekningen fra La Aldea til El Risco ble permanent stengt i november da veien ble regnet som for farlig og umulig å vedlikeholde.

Inntil den nye veien med en 3,5 km lang tunnel åpner er det som en nødløsning kolonnekjøring to ganger om dagen gjennom den uferdige tunnelen. Men plass må bestilles på forhånd, og behov for turen oppgis.

Retrett langs GC-200

På dagens tur er nok beste alternativ å returnere langs GC-200 tilbake til sørkysten.

Kom tilbake til avkjørsel 56 ved Arguineguin etter 145 km. Regn med rundt 3,5 til 4 timer i ren kjøretid.

Vi håper at alle som tar turen får en flott tur i Gran Canarias ville natur i vest!